Strategiens mål, virkemidler og tiltak har en tidshorisont til 2050. Sentrumsstrategien vil møtes av utviklingstrekk som kan gjøre det nødvendig å justere strategiske plangrep og områdeløsningene. Sentrumstrategien skal være robust nok til å gi retning for framtidens Trondheim sentrum. Den skal integreres i selve kommuneplanen ved neste rullering.

Vi har gjennomført et parallelloppdrag i forbindelse med sentrumsstrategien, med tredimensjonale modeller, framtidsbilder og konseptskisser for ulike delområder i Trondheim sentrum fram mot 2050 for å visualisere handlingsrommet strategien gir. Se hele utstillingen av parallelloppdragene på framtidstrondheim.no

Det er viktig å bygge videre på “Midtbyens DNA” og eksisterende kvaliteter. Nidarosdomen, bryggene, Cicignons byplan og veitestrukturen er svært viktige kulturminner, og ivaretakelse av gamle bygninger er også god klimapolitikk.

«Det viktigste kulturminnet er byplanen. Fortetting må styrke denne.» - Team Lala Tøyen

Kommunen har fått utarbeidet en kulturminneanalyse, DIVE-analyse, av alle kvartalene inkludert bakgårdene, i nordøstre del av Midtbyen. Teamenes forslag til framtidsbilder viser at fortettingspotensialet er lavt i forhold til de negative konsekvenser det kan ha for de historiske kvalitetene i Midtbyen. Det er derfor hensiktsmessig at den største fortettingen av boliger skjer i de andre delene av sentrum. Fortetting i Midtbyen må skje i mindre skala som fremhever de historiske kvalitetene. Dette forutsetter høy utnyttelse på blant annet Brattøra og Nyhavna og gode forbindelser mellom disse områdene og Midtbyen. Ved fortetting i Midtbyen og de andre historiske byområdene er det viktig å huske på at «klassisk» bymessig kvartalsbebyggelse i fire til seks etasjer kan gi like god arealutnyttelse som høye punkthus. Det bør være et mål å bevare bakgårder, både som viktige halvprivate soner og historiefortellere. Samtidig er bakgårder en ressurs i videreutvikling av byen, og det er viktig å avklare hvilke som skal bevares og hvilke som kan endres.

Det har kommet svært mange innspill i medvirkningsprosessene om at det må legges bedre til rette for lek, byliv og myke trafikanter i Midtbyen. Når Torvet er ferdig vil det fungere som et generøst og attraktivt samlingssted. Kongens gate og Munkegata er de store og rette praktgatene i Cicignons byplan. Disse gatene skal være både som en regional attraksjon og møteplass, og samtidig bidra til at det blir attraktivt å bo i sentrum, med og uten barn.

Kongens gate fra Prinsenkrysset og østover mot Nidelva, med biblioteket, Vitensenteret, Litteraturhuset og Vår Frue kirke, er et område i Midtbyen med flere aktivitetstilbud for barn. Her bør det derfor videreutvikles til fordel for barn og unge som tilrettelegges myke trafikanter. Kongens gates allmenning må få en bedre tilknytning til Torvet for å kunne bli familienes og barnas allmenning med aktivitet og opphold.

Munkegata er hovedaksen i Cicignons byplan fra Nidarosdomen mot Munkholmen, som bør ivaretas som en paradegate, og som bør rustes opp til å bli en grønn praktgate. Forbindelsen fra Munkegata til Ravnkloa må styrkes for myke trafikanter. Å utvikle såkalte parkgater som er foreslått av både team Pir II og team Asplan Viak i parallelloppdraget bør derimot utvikles videre i mindre gater og rom på tvers av hovedgatene, som for eksempel Fjordgata.

Det er en utfordring at boliger kan fortrenge næringsvirksomhet som forretninger og kontorer i Midtbyen. Boliger fragmenterer eiendomsstrukturen og kan være til hinder for framtidige endringer og initiativer/næringsutvikling. Dette gjelder også bryggebebyggelse, som må vernes gjennom bruk. Spesielt viktig er det med åpne fasader som muliggjør næringslokaler på bakkeplan, og det må tilrettelegges spesielt for næringslokaler på alle hjørner.

Det er utfordringer knyttet til å sikre god folkehelse gjennom god bokvalitet i Midtbyen. Spesielt der det er kort avstand til næringsvirksomhet som lager støy på nattestid (restaurant, nattklubb), og støy og lukt fra ventilasjon (restaurant). Det er også vanskelig å sikre gode uteoppholdsplasser med dagens trafikkløsning i Midtbyen.

I Midtbyen er det få opplagte byggeklare tomter, men man kan drive småskala fortetting gjennom å endre bruken i eksisterende bygg, bygge mellom bygg (infill) og på tak (onfill), og å tilsette grønnstruktur (greenfill).

Team Rodeo forteller om Antwerpen, som er kjent for sin infill-strategi der kommunen har tatt en aktiv rolle gjennom å kartlegge og kjøpe opp gamle bygg, og rive og bygge nytt før de selger byggene. Oppdragene går til unge arkitektkontor som har en form for rammeavtale med kommunen. Gjennom denne byutviklingsstrategien har kommunen selv kontroll over byreparasjonen og er bedre i stand til å sikre at den arkitektoniske kvaliteten på byggene og at de tar hensyn til omgivelsene. Team Rodeo mener dette er et system som også kunne fungert i Trondheim, men at man ikke er avhengig av at det er kommunen som kommer inn som aktiv utvikler og utbygger. Det viktigste grepet kommunen kan gjøre er å tydeligere identifisere hvilke tomter man ønsker utviklet, og definere krav og rammer som gjør at det blir økonomisk lønnsomt og praktisk gjennomførbart – samtidig som de arkitektoniske kvalitetene blir ivaretatt. En del av bebyggelsen i Midtbyen må anses som mulige objekter for omfattende transformasjon eller riving i et 2050-perspektiv, mener team Rodeo. Team Rodeo har en fin idé med sin grammatikk for fortetting, «midtbystandarden», men den må tilpasses hvert kvartal. Det er ikke bare å rive all bakgårdbebyggelse – en del av den bør bevares som historiefortellende og opplevelse. Det må skilles mellom delområder hvor bakgårdssaneringen skal gagne beboere (altså fremdeles privatisering av bakgårdene for å bedre bomiljøet og attraktiviteten) og noen andre delområder, hvor man river ikke-verneverdige bygg for å åpne opp for allmennheten. Dette bør kombineres med å utvikle gater hvor det er «godt» å oppholde seg. Hvis man sanerer bakgårder må det gjøres en grundig vurdering av hvilke bakgårder som bør være «private» og hvilke som bør være «offentlige».

Midtbyen bærer i dag preg av mye gjennomgangstrafikk, og det må være et mål å redusere den både for å bedre bymiljøet og sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken – dette er nødvendig for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken. Team Asplan Viak foreslår et tydelig gatenett for kollektivtrafikken. Team Lala Tøyen foreslår å stoppe gjennomgangstrafikk ved å sektorinndele Midtbyen med inn- og utkjøring samme veg. Dette er forslag kommunen bør se nærmere på gjennom blant annet gatebruksplan for Midtbyen, og det bør vurderes om en kunne få fellesparkering tilknyttet disse områdene. Virkningene av løsninger som reduserer gjennomgangstrafikken i Midtbyen må ses i en større sammenheng. Ikke alle deler av vegnettet rundt Midtbyen er egnet for økt trafikk, og alternative ruter utenfor Midtbyen kan i en del tilfeller gi økt transportarbeid.

Lage et godt parkeringssystem i og rundt Midtbyen. Legge til rette for at parkeringstilbudet i områder med mye handel og service først og fremst brukes til korte opphold. Ta i bruk ny teknologi for å utnytte parkeringskapasiteten best mulig. Tilrettelegge et godt og system for bylogistikk, som er fleksibelt over tid, tar i bruk nye teknologiske muligheter og som gir mulighet for sambruk av etterspurt gateareal.

Skal man kunne skape attraktive uterom i sentrum, må gater kunne brukes til ulike formål. Å utvikle et godt parkeringssystem er viktig for å kunne frigjøre areal. I tillegg er parkeringspolitikken et svært viktig virkemiddel for å påvirke bilbruken. Kommunen bør vurdere bydel for bydel for å finne hvor det er parkering i gata, for så å finne gode fellesløsninger både for beboere og de som besøker sentrum. Det nye parkeringshuset under Gryta kan for eksempel erstatte noen av dagens parkeringsplasser på gateplan. Likevel kan noe gateparkering faktisk styrke folkelivet og følelse av trygghet, men de må være korttids- og boligparkering til eksisterende boliger. Kommunen arbeider også med et prosjekt for å utvikle en mobilitetshub på Nyhavna.

Flere av teamene foreslår å lage hagegater, parkgater og/eller parkering. Ved å fjerne gjennomkjøring fra gater vil det bli mulig å etablere parker der det i dag er gater. Kongens gate og Munkegata kan få fremtredende roller som henholdsvis lekeplass, møteplass og paradegater for byens befolkning. Det er viktig å ivareta hovedgatenes historiske utforming gjennom tydelige historiske gaterom. Dersom man skal anlegge park- eller lekegater bør det skje i mindre gater, som for eksempel Thomas Angells gate eller Dronningens gate. Team Asplan Viak viser spennende løsninger for Kjøpmannsgata, med blant annet aktivisering av allmenningene ned mot Nidelva. Team Rodeo har fine tanker om Fjordgata og foreslår også gratis leie av gategrunn tilknyttet ulike aktiviteter. Hovedgater med behov for et løft, for eksempel Nordre gate, bør oppgraderes samtidig med teknisk infrastruktur i grunnen.

I 2050 vil sentrumshandelen dreie seg like mye om opplevelser og møteplasser, som salg av varer. Team Asplan Viak anbefaler at det utvikles nye konsepter i samarbeid mellom en prosjektkoordinator (ekspert på området) og de enkelte aktørene, butikkdriverne og nye iverksettere. Byens utdannelsesinstitusjoner innenfor handel, service, økonomi, arkitektur, byplanlegging og håndverk bør inkluderes i arbeidet med å løfte detaljhandelen og også på andre måter skape en mer attraktiv by. Butikkene bør co-coaches (det vil si videreutdannes sammen i grupper) slik at de kan lære av hverandre underveis og knytte sterkere bånd.

Midtbyen må styrkes både som handels-, kultur-, turist-, mat- og kirkesentrum, og oppleves som svært attraktiv for store kultur- og idrettsarrangementer.

Trondheim kommune bør ha et bevisst og aktivt forhold til byens tusenårige historie, og kommunisere historien bedre. Trondheim bør ha et bymuseum i sentrum.