Å gå fra sentrumsplanlegging til sentrumsutvikling

Denne delen handler om Trondheim kommunes viktige roller i sentrumsutviklingen og konsekvenser sentrumsstrategien har for kommunen, og inneholder en tiltaksplan for å få flere folk i sentrum.

Tiltaksdelen beskriver hvilke planer og tiltak som bør iverksettes for å ivareta målsettingene for Trondheim sentrum. Gjennomføring av tiltakene forutsetter at kommunen samarbeider både med innbyggere, organisasjoner, privat næringsliv, Midtbyen management og andre offentlige etater.

Trondheim kommunes sentrale rolle

Sammen om sentrum

Byutvikling er komplekst og spennende. Det er mange interessenter og aktører, målkonflikter og sektorinteresser - og et tema med stor offentlig oppmerksomhet. Det er komplisert å finne årsak-/virkningssammenhenger og vi må gjøre flere tiltak samtidig for å oppnå målet om å få flere folk i sentrum. Vi beveger oss derfor i en retning av samarbeidsdrevet planlegging, og samskaping blir et stadig viktigere virkemiddel for kommunen. Vi inviterer folk inn i prosessene fordi de som skal gjennomføre planene og de som blir påvirket av planene bør være med å påpeke utfordringer og finne løsninger. Slike involverende prosesser øker evnen vår til å se omverden, og gjør at vi kan utvikle områder av byen mer treffsikkert. Samtidig legger vi til rette for engasjement og ønske om å gjennomføre ønsket utvikling av området blant interessentene, og det må vi, for ofte er det ikke kommunen som kan iverksette tiltakene som kreves. Vi må være sammen om sentrum, og Trondheim kommune må lede an.

Kommunens rolle som myndighetsutøver

Trondheim kommune behandler og fatter vedtak om innsende regulerings-, dele og byggesaker som blir sendt inn av private og offentlige aktører som vil bygge i sentrum. I tillegg lager kommunen egne strategier, planer og veiledere. For Trondheim sentrum er kommunen i ferd med å lage en områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen, gatebruksplan for Midtbyen, planer for de fire store gatene i sentrum, kvalitetsprorgam for Nyhavna, og følge opp visjoner, mål og tiltak i veiledende plan for offentlige rom og planprogram for campus Elgeseter gjennom saksbehandling. Som planmyndighet har kommunen et stort ansvar for å være tydelig i sin retning og prioritering av planarbeid.

Et konkret tiltak kan være å prioritere saksbehandling av privat innsendte og offentlige reguleringsplaner i sentrum, framfor i andre deler av byen. Bystyret har også mulighet til ikke å vedta reguleringsplaner som er uheldig for Midtbyen i andre deler av byen, og bestemme rekkefølge på utbyggingen av byen, og ikke legge inn nye utbyggingsområder gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Les mer om virkemidler for gjennomføring i byutviklingsstrategien.

Kommunens rolle som tjenesteyter

Kommunen har en viktig rolle som produsent av velferdstjenester, med ansvaret for barnehager, grunnskoler, helse- og omsorgstjenester, bibliotek, kultur, idrett, friluftsliv, brannvern, havner, kommunale veier, lokalklima og -miljø, og renovasjon. Kommunen har gjennom økonomiplanleggingen mulighet til å prioritere utvikling av offentlige tjenester og infrastruktur isentrumsområdene, og dermed bidra til å styre byutviklingen hit, levere best mulig tjenester og redusere kommunens investeringsbehov og -kostnader. Trondheim kommune må erverve tomter, og investere i oppgradering og nyetablering av parker, byrom, gater og veiter i sentrum. Kommunen må også investere i sosial infrastruktur gjennom å bygge nye barnehager, barne- og ungdomsskoler, idrettsflater og -haller, kulturbygg og helse- og velferdssenter. Trondheim kommune bør avklare prinsipper for gjennomføring så tidlig som mulig. Å avklare gjennomføringsansvar gir forutsigbarhet for utbyggerne og øker sannsynligheten for at bykvaliteter blir realisert. Før det utarbeides en plan bør prinsipper for kostnadsfordeling mellom kommunen, statlige etater og ulike utbyggere være klargjort. Utbyggingsavtaler bør utarbeides parallelt med at det utarbeides planer i sentrum. Koordinert eierskap fremmer helhetlige løsninger.

Å transformere og bygge i sentrum kan på kort sikt ha høyere samfunnskostnader for det offentlige, ettersom tomteprisene er høyere og planprosessene kan ta lengre tid på grunn av interessekonflikter. For kommunen vil en kompakt sentrumsutvikling også kunne gi økonomiske konsekvenser i form at økt belastning på eksisterende teknisk infrastruktur, med kostnader knyttet til blant annet utbedring av vann- og avløpsnett. Økt bruk innebærer økt slitasje og investeringsbehov i gater og byrom. Strategien legger også opp til at det skal bygges flere bruer, og etableres nye parker/parkgater med tilhørende lekeapparat og benker som vil ha økonomiske konsekvenser for kommunen, både gjennom opparbeiding og vedlikehold. En oppfølgende handlingsplan med tiltak som for eksempel flere gang- og sykkelbruer, mer grønt og flere parker, byrom for barn, og flere sitteplasser og benker kan derfor ha økonomiske konsekvenser for Trondheim kommune.

Sentrumsstrategien kan imidlertid ha positive økonomiske konsekvenser på lang sikt hvis den følges opp i plan- og byggesaksbehandlingen. Strategien peker på virkemidler for flere folk i sentrum gjennom å foredle og fortette med boliger, arbeidsplasser, barnehager, skoler, kulturtilbud, offentlige tjenester, grønne og blå områder, og møteplasser og byrom med kvalitet. En kompakt by bidrar til lavere samfunnskostnader til fysisk og sosial infrastruktur på lang sikt. Kortere avstander til og mellom offentlige tjenester kan innebære en mer effektiv drift av ulike tjenester. Det vil samtidig kunne bety redusert kostnadsvekst knyttet til drift og vedlikehold, gjennom økt antall brukere.

Kommunens rolle som pådriver og samfunnsutvikler

Trondheim kommune har en viktig rolle som pådriver i sentrumsutviklingen. Trondheim kommune må drive aktiv ressursmobilisering av innbyggere, organisasjoner, offentlige aktører og privat næringsliv, og koble private og offentlige ressurser sammen. Det er helt vesentlig at Trondheim kommune må lede an i utviklingsarbeidet, legge til rette, samarbeide og skape likeverdige partnerskap, og vise at det er attraktivt å være i sentrum. Trondheim kommune bør opptre koordinert internt og benytte et bredt spekter av virkemidler. Kommunale enheter må jobbe mot samme mål og bruke sine ulike virkemidler på en koordinert måte.

Kommunen bærer et ansvar for å sikre nok boliger for å møte befolkningsveksten. Boligutvikling i tett by er kostbart, og kan i noen tilfeller bidra til økte sosiale og geografiske klasseskiller. Det er derfor viktig at kommunen spiller en aktiv rolle i å finne økonomiske og sosialt bærekraftige modeller for boligutvikling i sentrum; den tredje boligsektor. Denne rollen har kommunen for eksempel i det pågående forskningsprosjektet Bopilot.

Utviklingen av sentrum må gjøres på en bærekraftig og ressursbesparende måte, som innebærer å utvikle og ta vare på grønnstruktur og biologisk mangfold. Sentrumsutvikling kan gi redusert press på landbruksområder, men kan samtidig sette verdifulle bynære grøntområder i spill. For kommunen betyr dette at man må sette dette tema høyt på agendaen gjennom egen virksomhet og å sette tydelig krav og forventninger til utviklingen av sentrumsområder.

Kommunens rolle som lokaldemokratisk arena

Trondheim kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for medvirkning, samskaping og innbyggerinvolvering – slik at vi får et reelt folkestyre lokalt. Vi har gjennom hele strategiprosessen hatt bred og aktiv medvirkning for å skape eierskap og identitet – og for å lage en best mulig sentrumsstrategi. Vi har hatt en åpen planprosess der vi har invitert bredt til å være med på å trekke opp framtidsbilder og stake ut kursen. Trondheim kommune satser på innovativ innbyggermedvirkning, og vi har testet ut flere nye former for medvirkning, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting ved utarbeiding av denne strategien. Vi har tatt et spesielt ansvar for å medvirke med barn og unge. Det må vi også gjøre i realiseringen av sentrumsstrategien. Se eksempler på de neste to sidene.

Forslag til oppfølgende planarbeid for å tilrettelegge for flere folk i sentrum

• Utarbeide plan for å opprettholde, gjenåpne og bygge skoler i sentrum som viser lokalisering av grunnskoler og videregående skoler. Trygg skolevei og skolens plass i lokalmiljøet må vektlegges. Dette kan medføre at en må vurdere å bygge flere og mindre skoler enn det som er dagens praksis, og som er tilpasset en urban situasjon og der vurdering av sambruksmuligheter vektlegges.

• Utarbeide plan for å opprettholde, gjenåpne og bygge skoler barnehager i sentrum som viser lokalisering av barnehager.

• Utrede og lage grunnlag for å revidere kommuneplanens krav om blant annet uterom og støy med sikte på å legge bedre til rette for bymessig fortetting og bruksendring til bolig i sentrum. Særlig må det tas stilling gjennom rullering av kommuneplanens arealdel hvilke krav som skal stilles til oppføring/bruksendring, og om kravene skal nyanseres ytterligere for Midtbyen.

• Revurdere parkeringsnormen for arbeidsplasser i hele byen i kommuneplanens arealdel, og lage en ny parkeringsstrategi.

• Ferdigstille gatebruksplan for Midtbyen, med et forutsigbart og klart prinsipp for kjøremønster i Midtbyen og i innfartsårene inn til sentrum, hvor blant annet bilfrie nabolagsgater utredes.

• Lage en bylogistikkplan.

• Lage gatebruksplan for Møllenberg (på lang sikt).

• Lage en ny mulighetsstudie for Nidelva fra Sluppen til Marinen som blant annet vurderer hvilke soner langs elva som kan tilrettelegges for nye attraksjoner og samtidig bevares som naturområde for biologisk mangfold (på lang sikt).

• Stille krav i kommuneplanens arealdel til åpen overvannshåndtering, grønne tak og kvalitetskrav til uteområder. Implementere modell for beregning av blågrønn faktor. Kommunen bør også:

  • Bevare, vedlikeholde og plante nye bytrær.

  • Bruke grønne tak.

  • Bruke permeable dekker (ulike former for gatestein) og sørge for at vann kan infiltrere i fuger ved riktig bruk av masser ved oppbygning og fuging.

  • Benytte regnvann generelt til å bedre forholdene til byens grønne elementer og forsterke det biologiske mangfoldet.

  • Tilrettelegge for at regnvannet under og etter regnvær kan være positive elementer i gatebildet, parker og lekeplasser i form av rennende vann og vannspeil.

Forslag til tiltak for å få flere folk i sentrum

I DAG:

• Legge til rette for langt flere boliger og arbeidsplasser i sentrum.

• Videreføre og kommunisere gjeldende byromsstrategi “Byrom i sentrum”.

• Ruste opp og verne de eksisterende parkene i sentrum.

• Satse på universell utforming, og lage flere tilrettelagte tilbud for barn og eldre.

• Utvikle verktøy for å opprettholde næringsareal og aktive fasader i sentrum.

• Kreve aktive fasader og utadrettet virksomhet i førsteetasjer i nybygg i sentrum i prioriterte handle- og bylivspunkt, og handle- og bylivsgater.

• Utrede hvilke attraksjoner og muligheter som kan gjennomføres i og langs Nidelva.

• Se positivt på mulighetene for mer båtliv og byferge/fast båtrute.

• Gjennomføre eller oppmuntre private til å gjennomføre tiltak som fremhever Nidelva.

• Tenke nytt om gatedrift, vare- og tjenestetransport og avfallshenting, og ta høyde for at løsninger tar plass gjennom å sette av nok areal.

• Oppfordre aktører til samarbeid og nytenkning for vareleveringen.

• Ta valg for hvilken type virksomhet det skal tilrettelegges for i de ulike havneområdene i sentrum.

• Finne passende aktiviteter og formål som fungerer i overgangssonen mellom havn og by.

• Vurdere strengere/mer presist hvor vi ønsker å legge til rette for handel, slik at det totale transportbehovet i Trondheim reduseres, i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel.

• Legge inn krav om å vurdere konsekvenser for Midtbyens handelsandel i Trondheimsindeksen ved plansaker i bydel nord og sør som foreslår næringsformål over 500 m2.

I MORGEN:

• Sikre finansiering og gjennomføre tiltak fra byromsstrategien.

• Lage en bydelspark i hver av sentrumsdelene som mangler det i dag, og som gir identitet og innbyr til aktivitet for alle.

• Erverve eiendommer tidlig med tanke på omregulering fra bebyggelse til byrom. Her må kommunen komme tidlig på banen for å sikre tilstrekkelig areal for framtida. Etablering av parker og byrom må ses i sammenheng med det nylig startede arbeidet med stille områder, plan for friluftsliv og grønnstruktur samt plan for kriminalitetsforebyggende arbeid som er under arbeid.

• Bygge flere forbindelser for myke trafikanter, spesielt nye veger og bruer for gang- og sykkel, og drifte disse forbindelsene bedre hele året.

• Utvikle (campus) Elgeseter, Brattøra og Nyhavna til nullutslippsområder med hele kvartaler som forbildeprosjekter for plussenergi, der bygningene kan utveksle energi.

• Vurdere nye skoler og barnehager på Elgeseter, Brattøra, Nyhavna, Reina, og vurdere gjenåpning av Kalvskinnet. Skoler og barnehager i disse områdene vil være viktige arenaer også utenom åpningstid, og motvirke underdekning av parker og friområder.

• Gjøre havnearealene mer kompakte og arealeffektive og revurder arealbehovet.

• Jobbe aktivt for å flytte jernbanens godsterminal.

• Integrere jernbanestasjonen på Marienborg bedre med nærområdet gjennom å tilknytte funksjoner som bygger opp under Marienborg stasjon som kollektivknutepunkt og mobilitetshub.

• Innarbeide fargeveileder for bygg i arbeidet med nytt designprogram for sentrum.

• Vurdere muligheten for opprettelse av en sansepark for eldre i tett dialog med brukerorganisasjonene.

• Gjennomføre en mulighetsstudie for fjordbasseng, som ville vært et positivt bidrag til sentrumsområdene.

• I arbeidet med handlingsprogrammene for sentrumsstrategien skal iverksettes forsøk med deltakende budsjettering eller andre former for aktiv medvirkning når det opparbeides offentlig areal, som parker, større uteområder mm.

• Universell utforming må sikres både utvendig og i forbindelse med detaljreguleringer i området.

• Grønnstrukturen og det biologiske mangfoldet i hele byggesonen i Trondheim skal kartlegges, blant annet ved å bruke metodikken til Oslo kommune for å utarbeide et grøntregnskap.

• Det bør sikres areal for egenorganiserte kulturaktiviteter i sentrumsområdet.

• Utarbeide en helhetlig plan for gode og sammenhengende sykkelforbindelser i sentrumsområdet.

• Det bør legges til rette for alternative energikilder, skape flere produktive tak og fasader i sentrumsområdet, med unntak av innenfor hensynssoner kulturmiljø.

• Toget er viktig både i en lokal og en regional sammenheng, og det er behov for en ytterligere satsing på toget.

• Sikre dagens areal på Marienborg til fortsatt jernbaneformål må være en del av satsingen/strategien.

Antall parkeringsplasser på bakkeplan skal reduseres for blant annet å gi mer plass til fotgjengere og syklister, flere attraktive byrom for opphold og aktiviteter, varelevering og kollektivtrafikk. Antallet HC-parkeringsplasser og parkeringsplasser til næringsdrivende skal økes.

Forslag til oppfølgende planarbeid for å tilrettelegge for flere folk i Midtbyen

• Gjenoppfriske kunnskapsgrunnlaget, for eksempel Kulturminneplan og Midtbyveileder, og løfte frem betydningen av disse.

• Lage en overordnet kulturminneanalyse, såkalt DIVE-analyse, i forbindelse med områdeplanen for nordøstre kvadrant i Midtbyen for å finne handlingsrommet for utvikling.

• Lage områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen.

• Bruke veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen mer aktivt.

• Utarbeide områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen med avklaring av fortettingspotensial for bakgårder i Midtbyen.

• Lage områdeplan for Kjøpmannsgata og følge opp det politiske forslaget om Kulturmiljøfredning av Kjøpmannsgata.

• Lage et nytt Designprogram for Trondheim, som blant annet inneholder retningslinjer for bruk av bymøbler.

• Ferdigstille gatebruksplan for Midtbyen, og innarbeide konkrete tiltak i gatebruksplan for å redusere personbiltrafikken gjennom sentrum.

• Gjennomføre de fire store gateprosjektene

• Lage en ny parkeringsstrategi for sentrum som sikrer offentlig styring i parkeringspolitikken.

Forslag til tiltak for å få flere folk i Midtbyen

I DAG:

• Legge til rette for nye, store arrangement i Midtbyen.

• Begrense handelstilbudet utenfor sentrum som vil kunne konkurrere med Midtbyen. Dette vil bli en viktig del av arbeidet med kommuneplanens arealdel.

• Samarbeide for å utvikle nye attraksjoner og handelskonsepter i Midtbyen som er tilpasset framtidas kundeadferd.

• Lage flere åpne fasader på bakkeplan, spesielt i hjørnegårder, i de mest sentrale handels- og bylivsområdene .

• Ikke åpne for dispensasjon for boliger i førsteetasjer i Midtbyen i byggesaker i sentrale handels- og bylivsområder.

• Legge til rette for innfillprosjekter og hensiktsmessig bruksendring i Midtbyen.

• Ta særskilt stilling til hvilke krav som skal stilles til oppføring/bruksendring og om kravene skal nyanseres ytterligere for Midtbyen for å ta eksisterende bygninger i bruk som boliger i ny kommuneplanens arealdel.

• Ta stilling til hvordan vi bruker plan- og bygningsloven med hensyn på å gjøre det enklere å bruksendre i Midtbyen. Flere av dagens tekniske krav er ikke mulig å oppfylle dersom en ønsker å bruksendre eldre bebyggelse til bolig.

• Lage en overordnet vurdering av prioritering av universell utforming sett opp mot kulturhistorisk bevaring i Midtbyen.

• Vurdere det samlede behovet og muligheten for nye parkeringsanlegg i randsonen av Midtbyen som kan betjene både beboere og behovet for korttidsparkering.

• Legge mer aktivt til rette for bildeling og sykkelparkering. Da kan antall private parkeringsplasser reduseres på sikt.

• Legge til rette for sambruk gjennom ulike tider av døgnet mellom sykkel, privatbil, og person- og varetransport.

• Prioritere noen gater, og erstatte bilparkering på gateplan med brede soner for lek, beplantning og opphold langs gatene.

• Fortsette å følge opp den verbale føringen fra bystyret om økt liv i Midtbyen og rapportere jevnlig til formannskapet.

• Tilrettelegge for midlertidige aktiviteter og vurdere gratis leie av gategrunn i utvalgte områder, aktiviteter og tidsperioder.

• Styrke sentrumsorganisasjonen Midtbyen management slik at de kan arrangere enda bedre Julemarked og Martna, og tilrettelegge bedre for de allerede tusen arrangementene i sentrum og frivilligheten.

• Arrangere flere byvandringer i regi av Trondheim kommune.

• Utarbeide undervisningsopplegg for skolene om Trondheims byhistorie.

• Bruke visualisering og digitale verktøy til å formidle historien.

• Lage bedre skilting til turistattraksjoner.

• Kommunisere hvilke kvaliteter som er viktig for å ivareta Midtbyens historie i nye prosjekt.

• Aksjonere mot folierte vinduer.

• Prioritere handel- og service på bakkeplan i nordøstre kvadrant i Midtbyen.

• Co-coache butikker i regi av Midtbyen management.

• Finne egnede lokaler for gründere.

• Åpne opp for nye konsepter der man blander ulike tilbud.

• Kontakte næringsministeren for å få en lovendring som muliggjør Business improvement district (BID) i Midtbyen.

I MORGEN:

• Styre framtidige attraksjoner og tilbud til sentrumskjernen/Midtbyen og sentrum.

• Legge mer offentlig investering, både fysisk og sosial infrastruktur, til Midtbyen.

• Iverksette flere av de foreslåtte byromsoppgraderingene i byromsstrategien Byrom i sentrum.

• Jobbe systematisk med byromsoppgraderinger fram mot Ski-VM i Trondheim 2025 og tusenårsjubileet etter Slaget på Stiklestad.

• Etablere et bymuseum i sentrum.

• Utvide gågatenettet og skape et sammenhengende byromsnettverk med attraktive aktivitetsområder.

• Bruke erfaringene fra vitaliseringsprosjektet for veiter og gårdsrom, videreføre mantraet om enkle og synlige tiltak, og opprette en egen stilling for vitalisering av hele Midtbyen (bevaring, foredling, aktivering).

• Bygge besøksparkering i kjellere og under bakken. Kjellere kan også brukes til andre formål dersom parkeringsbehovet endres i framtida, for eksempel lager, og lokaler for håndverksbedrifter og verksteder.

• Gjennomføre Hjertepromenaden; en sammenhengende vandring langs Nidelva og kanalen rundt Midtbyen i samarbeid med næringsliv og frivillige aktører, med erfaringer fra byutviklingsprosjektet En blå tråd.

• Gjennomføre reguleringsplanen for Leüthenhaven

• Gjennomføre planlagt utbygging av hovedvei rundt sentrum, inkludert Nydalsbrua, nytt Sluppen-kryss, og vegparsell mellom Stavne og Sluppen.