Trondheim kommunes nettmagasin om byutvikling http://www.trondheim2030.no

Fysiske arenaer for medvirkning

Rådmannen vurderer å etablere en fast medvirkningsarena, et sentrumskontor på bakkeplan i Midtbyen, for å skape oppmerksomhet og diskusjon rundt alternativene, og gjøre det enkelt for innbyggere å få informasjon og gitt sine synspunkter. Sentrumskontoret kan også være en fast arena for møter, seminarer og aktiviteter i planprosessen og i regi av Byplankontoret. Eksempel på andre medvirkningsarenaer i høringsfasen er fysiske utstillinger i byrom og bygninger, digitale utstillinger med kommentarfunksjon på nettsider, interaktive videoer/bilder av digital bymodell, og sosiale medvirkningsarenaer som informasjons- og debattmøter.

Medvirkning med barn og unge

Rådmannen vurderer å få tilpasset trafikkagenten-appen laget av Bymiljøetaten i Oslo til Trondheim, og som kan være en videreføring av barnetråkk-arbeidet. Vi vurderer også å samarbeide med valgfaget demokrati i praksis ved en ungdomsskole i sentrumsområdet. Trondheim folkebibliotek kan være en medvirkningsarena med en bymodell for barn, som utgangspunkt for diskusjon om bruk av byen og sentrumsutviklingen. Ungdommens bystyre har kommet med flere tips til medvirkning med barn og unge, som vi vurderer å bruke: Digital spørreundersøkelse via sosiale medier/på stand i Midtbyen med premier, bruk av verksted/interaktiv bymodell i samarbeid med elevråd, prosjekt på barne- og ungdomsskoler der elever designer sin “drømme-Midtby” i faget kunst og håndverk.

Campusprosjektet innhentet råd fra ungdomsskoleelever ved Rosenborg skole i 2016 gjennom valgfaget demokrati i praksis.

Visuell idé- og konseptutvikling: Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050

I idé- og konseptutviklingsfasen er det et mål å få et mangfold av ideer fram på bordet, som vi så kan videreutvikle, foredle, drøfte, utfordre og koble med andre ideer. Rådmannen har stor tro på at vi må kommunisere visuelt allerede i idé og konseptutviklingen for å få til en offentlig debatt, medvirkning og innspill tidlig i planfasen. Ved å bruke visuelle verktøy for å lage visjoner og scenarioer for sentrum kan vi gjøre byutviklingsprosessene mer forståelige og tilgjengelige for alle, og gjøre det lettere å forstå argumenter i diskusjonen mellom ulike valg.

Områdestudier

For å komme fram til en sentrumsstrategi må Rådmannen utrede dagens situasjon og framtidige behov, for så å komme fram til potensielle og riktige steder for fortetting. Først må vi avdekke hvor stor arealreserve til fortetting Trondheim sentrum har per i dag. Så må vi gjennomføre kvantitative områdestudier basert på Trondheims vekstprognose for å finne ut hvor mange kvadratmeter nye bruksareal (BRA) som vi minimum må bygge i sentrum fram til 2050 for å øke andelen av boliger, arbeidsplasser og handel sammenlignet med resten av byen tilstrekkelig til å nå nullvekstmålet. Så må vi gjennomføre kvalitative områdestudier for å finne hvor fortetting kan skje slik at de historiske verdiene og særpreget til Trondheim sentrum blir bevart.

I de kvantitative områdestudiene kan vi stille spørsmålet: Hvor og hvordan kan vi fortette slik at det gir nye areal av rett størrelse og rett plassert – uten å forringe sentrums egenart, men heller bidra til sterkere bystrukturer og bedre romdannelser? Til å besvare denne oppgaven planlegger Rådmannen å utlyse et konsulentoppdrag. Konsulentoppdraget vil gå ut på å illustrere fire ulike alternativer på konkrete eksempler på fortetting i Midtbyen, med utgangspunkt i en stedsanalyse som viser verdier og fastlagte mål for de fem beskrevne delområdene og i hele sentrum. Det vil antakelig bli bestående av tre team som skal løse fire ulike scenarioer for fortetting i hele sentrum. Som resultat vil det altså bli tolv fortettingsalternativer i en katalog, som kan legges fram for politikerne til orientering. De ulike delområdene som er vist i figuren ovenfor vil kunne vektes mot hverandre ut ifra delområdets karakter og fortettingsmulighet. I tillegg vil det sannsynligvis bli et fokusstudie av et utvalgt byrom, gate eller område.

Overordnet framdriftsplan med viktige milepæler for alle delaktivitetene i plan for sentrumsutvikling.

Et resultatmål for alle planene i planstrategien er å bli ferdig innen inneværende bystyreperiode, høsten 2019, og at vi koordinerer kommunikasjon, medvirkning og kunnskapsinnhenting i Plan for sentrumsutvikling, kommunedelplan for lokale sentra og byutviklingsstrategi. Det skal imidlertid være en svært strømlinjeformet prosess uten uforutsette hendelser for å klare en slik oppdatert tidsplan for sentrumsstrategien. Faktorer som er med å spille inn på framdriften til strategiarbeidet er omfanget av medvirkning og utredninger, diskusjonsklimaet, mengden innspill, antallet høringer og bemanning (interne ressurser, eksterne konsulenter, uforutsette hendelser, riktig kompetanse).

Hovedfaser Framtidsbilder Trondheim sentrums 2050 med sentrumsstrategi

Arbeidet med Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi vil følge disse hovedfasene:

Figuren over viser hovedfasene i arbeidet med Framtidsbilder Trondheim sentrum med sentrumsstrategi.

1. Fase 1: Planlegging og programfase: I den første innledende og forberedende fasen er innhenting og sammenstilling av eksisterende kunnskap viktig. Det er også viktig å hente inn interne og eksterne innspill, og erfaringsutveksling med annet sentrumsplanarbeid. Programfasen inkluderer kartlegging av dagens situasjon og viktige utfordringer, definisjon av viktige mål og delmål, og beskrivelse og dokumentasjon av viktige årsak-virkningssammenhenger gjennom å utvide kunnskapsgrunnlaget. Programfasen har to milepæler: et høringsutkast av prosessplan som sendes på høring og vedtak av fastsatt prosessplan. Prosessplanen skal bidra til å fortelle befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med strategien, hvordan arbeidet skal foregå, hva strategien skal inneholde, utredninger, medvirkning, kommunikasjon, framdrift og organisering av arbeidet.

2. Fase 2: Utredninger og medvirkning: Planfase med steds- og fortettingsanalyse, idé- og konseptutvikling med alternative skisser til Framtidsbilder Trondheim 2050, der vi definerer og utvikler alternative strategier, bestemmer hvilke kriterier alternativene skal analyseres opp mot, analyserer effektene og konsekvensene for hvert alternativ for hvert mål, sammenstiller alternativene og vurderer dem faglig. Hovedtemaene i strategiarbeidet skal utredes på et overordnet nivå som grunnlag for framtidige detaljreguleringsplaner.

3. Fase 3: Utarbeide Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi: Til slutt kommer vi fram til et strategiforslag som går til politisk behandling, høring og offentlig ettersyn. Når prosessen er kommet til høringsfasen foreligger det mye kunnskap og det er utarbeidet forslag til alternative strategier for Trondheim sentrum. Formålet med medvirkningsaktiviteter i denne fasen er å gjøre materialet tilgjengelig for et så bredt publikum som mulig, og invitere til debatt og få synspunkter og tilbakemeldinger på de alternativene som foreligger. Etter at høringsfasen er over gjennomgår og vurderer Rådmannen alle innspill og synspunkter kommunen har mottatt i høringsfasen. Rådmannen lager merknadshefte med kommentarer til alle synspunkter og innspill fra høringen. Rådmannen gjør vurderinger og justeringer i strategiforslaget. Formannskapet behandler forslag til endelig plan før den går til byutviklingskomiteen og sluttbehandling i bystyret.

Kommunikasjons- og medvirkningsplan for plan for sentrumsutvikling med milepæler

Organisering av plan for sentrumsutvikling

Rollebeskrivelse

• Oppdragsgiver: Bystyret i Trondheim kommune bestilte Plan for sentrumsutvikling gjennom Kommunal planstrategi i desember 2016. Bystyret skal sluttbehandle og vedta de tre planene i plan for sentrumsutvikling. Bygningsråd og formannskap skal behandle høringsutkast av prosessplaner og planer, behandle alternativer av deltema og førstegangsbehandle planene.

• Prosjekteier: Kommunaldirektør for byutvikling er ansvarlig for prosjektet hos Rådmannen.

• Styringsgruppe: Ledergruppen på kommunalområde byutvikling tar overordnede, strategiske avgjørelser i forbindelse med gjennomføring, framdrift og ressursbruk i prosjektarbeidet.

• Prosjektkoordinator: Prosjektkoordinator for plan for sentrumsutvikling skal lede prosjektgruppa og koordinere arbeidet med de tre planene i plan for sentrumsutvikling, og med de to andre strategiske planene på byplankontoret; byutviklingsstrategi og kommunedelplan lokale sentra og knutepunkt. Prosjektkoordinatoren skal og følge opp ressursbruk og framdrift, i tillegg til felles nettside og facebook.

• Koordineringsgruppe: Koordineringsgruppen for de strategiske planer inkluderer de tre delene av plan for sentrumsutvikling, kommunedelplan for lokale sentra og knutepunkt og byutviklingsstrategi. Arbeidet med alle de strategiske planene skal koordineres når det gjelder medvirkning, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting.

• Prosjektgruppe: Sentrumsplangruppa på avdeling Indre by, byplankontoret, sørger for framdrift innenfor gitte rammer, og har en faglig utførende rolle. Prosjektdeltakerne/medarbeiderne forholder seg aktivt til hverandres faglige bidrag, bidrar til felles løsninger, og felles konsulent- og kunnskapsinnhenting, informerer aktuelle aktører om prosjektets status og støtter prosjektlederne i å utøve sin oppgave.

• Prosjektledere: Prosjektlederne for de tre planene har overordnet ansvar for framdrift og ressursbruk, gode rammer for samarbeid og godt faglig innhold. De skal sørge for å arrangere og koordinere møter, og få gode innspill fra ulike aktører og ressurspersoner, internt og eksternt. Prosjektlederne har og ansvar for at prosjektets mål blir nådd i størst mulig grad.

• Referansegruppene: Intern og ekstern ressursgruppe er et rådgivende organ som gir faglige innspill til Byplankontoret og informerer aktuelle aktører om prosjektets status.

• Arbeidsgrupper: Arbeidsgruppene skal levere faglige bidrag inn til prosjektene på ulike deltema.

• Linjelederrolle: Avdelingsleder Indre by på byplankontoret informeres om framdrift og status i prosjektene, og inviteres som frivillig deltaker inn i prosjektgruppa.