Dagens situasjon og viktige utfordringer

Geografisk avgrensning av planområdet

Planområdet for Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi dekker Midtbyen innenfor elveslynga, og de tilgrensende sentrumsområdene som inkluderer Ila/Marienborg i vest, Øya/Elgeseter/Lerkendal i sør, Bakklandet/Møllenberg/Lademoen/Nyhavna i øst og Brattøra i nord.

Områdeavgrensningen er bestemt ut fra sentrumsformål i kommuneplanenes arealdel utvidet til nærmeste grunnkrets. I sør grenser sentrumsstrategien mot områdeplan Tempe, Valøya og Sluppen, som er under arbeid. Strategien må forholde seg aktivt til hva Lade/Leangen/Lilleby og Tempe/Valøya/Sluppen skal være og ikke skal være sammenlignet med sentrum.

Planstatus og andre føringer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel (2012-2014) ble vedtatt av bystyret 21. mars 2013. Hovedgrepet i planen er at vi må bygge tettere. Da kan flere ta buss, sykle eller gå i stedet for å kjøre bil. Vi sparer matjord og grønne områder. Sentrumsformål er det største arealformålet i sentrum i kommuneplanens arealdel. Innenfor sentrumsformål tillates varierte byggeformål med arbeidsplasser, service, kultur, tjenesteyting og boliger. Deler av områdene er byomformingsområder, der det også er eksisterende bebyggelse en ønsker å ta vare på. Områder med sentrumsformål skal ha bymessig utforming av byrom og bebyggelse og høy tetthet. Bymessig utforming er nærmere beskrevet i kommunens veileder for byform og arkitektur. Det er også knyttet bestemmelser til sentrumsformålet, for eksempel skal det være en arealutnyttelse på minimum 10 boliger per dekar i områder med sentrumsformål. (Denne bestemmelsen vurderes imidlertid i hver enkelt sak, så utnyttelse ikke går på bekostning av uterom og andre verdier).

I utsnittet av plankartet til kommuneplanens arealdel over er planområdet vist med blant annet arealformålene sentrumsformål (brunt), grønnstruktur (grønt), næring (lilla), bolig (gul) og grav- og urnelund (rosa). Skraverte felt er hensynssoner for kulturminner.


Overordnede rammer for framtidig sentrumsutvikling

Strategien skal støtte opp under allerede vedtatte mål, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Denne delen presenterer de mest relevante målene, trendene og føringene.

Internasjonale og nasjonale klima- og bærekraftsmål

Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid inneholder nasjonale klimamål og er en strategi for hvordan Norge kan nå utslippskravene satt av EU, som en oppfølging av Parisavtalen fra 2015.

Nasjonal transportplan, bymiljøavtalen og byutredningen i Trondheim

Nasjonal transportplan (2018-2029) har et overordnet mål om å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet og inneholder et delmål om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Bymiljøavtalen mellom staten, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune henviser til dette «nullvekstmålet»: «Satsing på kollektivtransport, sykkel og gåing, inkludert superbuss, skal være med å bidra til at nullvekstmålet kan oppnås. Gjennom høy arealutnyttelse, reguleringstiltak og restriktive tiltak skal partene sørge for at ønsket trafikkutvikling oppnås».

I Nasjonal transportplan ba regjeringen transportetatene om å utarbeide byutredninger som skal belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle målet om at veksten i persontransporten i de større byene skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. I Trondheim er det Statens vegvesen, i tett samarbeid med Trondheim kommune, som utarbeider en byutredning.

Et nytt metrobussystem er statens viktigste investering i Trondheim gjennom bymiljøavtalen. Ny busstruktur med tre nye metrobusslinjer blir etablert fra og med august 2019.

Byutredningen for Trondheimsregionen (2017) er et omforent faglig grunnlag for reforhandling av bymiljøavtale i 2018 og et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (2022-2033). Byutredningen er ikke en plan, og det konkluderes ikke med én faglig anbefaling. Den faglige utredningen belyser imidlertid hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målet om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing (også kalt nullvekstmålet for personbiltrafikken). Byutredningen viser at arealbruk er et viktig virkemiddel for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken.

Første fase i byutredningen ble ferdigstilt i desember 2017. Byutredningen viser hvordan vi kan nå nullvekstmålet for personbiltrafikken i Trondheim. Trondheim kommune og Statens vegvesen har i arbeidet med byutredningen utarbeidet flere alternativer for lokalisering av den forventede befolkningsveksten fram mot 2030 og 2050. Formålet er å undersøke hvilke konsekvenser de ulike prinsippene vil ha for antall kjørte kilometer med personbil i Trondheim. I tillegg undersøkte byutredningen effekter av tiltak på kollektiv-, sykkel- og gangnettet, og effekter av økonomiske virkemidler. Figuren under viser hvilke fire arealalternativer byutredningen undersøkte nærmere. Kompaktalternativet slo best ut.

Byutredningen i Trondheim undersøker konsekvensen av fire overordnede prinsipper for lokalisering av 62 000 nye innbyggerne fram mot 2050: 1) I nullalternativet er veksten lokalisert i tråd med realisering av vedtatte arealplaner. 2) I kompaktalternativet er veksten lokalisert mest mulig sentralt. 3) I kollektivalternativet er veksten lokalisert langs vedtatte metrobusslinjer. 4) I byspredningsalternativet er veksten lokalisert i ytterkant av byen. Blå farge = jo større sirkel, jo flere innbyggere. Foreløpige beregninger viser at kompaktalternativet gir best grunnlag for å nå nullvekstmålet.

I det politisk vedtatte mandatet til forhandling om byutviklingsavtale, som følger opp gjeldende bymiljøavtale med staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, forplikter kommunen seg til å utvikle sentrumsområdene i Trondheim til en mer miljø- og menneskevennlig bydel og til å utarbeide en plan for sentrumsutvikling.

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel (2009-2020) setter mange viktige premisser for planarbeidet, blant annet målet: I 2020 har Trondheim et levende sentrum. Kommunen vil:

– bidra til å styrke Midtbyen som identitetsbærer for hele byens befolkning

– styrke Midtbyen som regionens viktigste handels- og kultursentrum, og samtidig legge til rette for gode og stabile bomiljø i sentrum

– samarbeide med næringslivet og frivillige om å utvikle et tilgjengelig og attraktivt, rent og ryddig bysentrum (...)

Kommuneplanens arealdel

Fortettingspolitikken i Trondheim er beskrevet i planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel 2012-2024): 1) Boliger skal lokaliseres innenfor eksisterende tettstedsareal eller som tilsluttende utbygging i områder med godt kollektivtilbud. 2) Arbeids-og/eller besøksintensiv virksomhet skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere og god kollektivdekning, fortrinnsvis innen arealformålet sentrumsformål. 3) Et bredere tilbud av varer og tjenester skal ligge i områder med godt kollektivtilbud, fortrinnsvis Midtbyen. Utenfor Midtbyen skal spesialiserte og større forretninger lokaliseres til regionale handelsområder, Lade/Leangen og Tiller. Utviklingen av disse handelsområdene skal ikke gå på bekostning av Midtbyen og skal tilpasses utvikling av lokalsentre.

Planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel 2012-2024 og kommunedelplan energi og klima (2017-2030)

Energi- og klimaplan

I kommunedelplan energi og klima (2017-2030) setter Trondheim kommune ambisiøse klimamål for både byen og egen virksomhet. Utslippsreduksjoner skal gjennomføres gjennom samhandling mellom offentlige aktører, næringsliv, organisasjoner og Trondheims innbyggere.

Attraktivt og levende bysentrum

Næringsforeningen i Trondheim og Trondheim kommune etablerte i 2008 et prosjekt i «Framtidens byer» om god miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Et resultat av sentrumsprosjektet – og et viktig premiss for sentrumsstrategien – er visjonen som bystyret vedtok i 2011: Trondheim har et attraktivt og levende bysentrum.

Europas mest attraktive by

Planarbeidet skal bidra til måloppnåelse av interpellasjonen Europas mest attraktive by (vedtatt i bystyret 18.02.16): «Bystyret ønsker å utvikle miljøbyen Trondheim ved å åpne for en offensiv satsing på boliger i sentrum. En miljø- og klimavennlig urbanisering vil vitalisere Midtbyen, redusere veitrafikken og realisere visjonen om byen som møter vannet.

Bystyret ber rådmannen innen sommeren 2016 legge frem en orienteringssak som viser hvilke overordnede planer som berøres av dette, eksempelvis Midtbyplanen og kommunedelplaner, slik at Bystyret kan følge opp ønsket om en offensiv urban byutvikling ved behandling av disse, ved blant annet å utvikle Nyhavna og Brattøra og bygge høyere rundt den historiske bykjernen.

Bystyret ønsker en urban byutvikling i Trondheim med langt flere boliger i sentrumsnære områder, blant annet ved å utnytte havneområdene og bygge høyere, kombinert med fortsatt utbygging av bolig og næring i randsonene av kommunen. Slik sikrer vi en mer levende midtby, en mer klimavennlig helhetlig byutvikling, og ulike typer boliger i ulike prisklasser, og ivaretar næringslivets interesser.

Trondheim Havn og Trondheim kommune er betydelige grunneiere i sentrumsnære bydeler som Havna og Tempe/Sorgenfri. Rådmannen bes gjøre en vurdering av å erverve større arealer eller inngå interessefellesskap med andre eiere i disse bydelene for å sikre en offensiv urban byutvikling».

Tidligere strategi- og visjonsarbeid

Trondheim kommune ønsket også for 20 år siden å styrke helhetsforståelsen når det kom til byutvikling. Visjonsarbeidet resulterte i dokumentet Framtidsbilder 2030. Framtidsbildene inneholdt visjoner og byutviklingsideer for Trondheim, og inviterte til diskusjon om hvilken by Trondheim skulle bli i framtida. De tre visjonene var: «Den grønne byen», «Byen møter vannet» og «Kommunikasjoner».

Vi er i dag i ferd med å bygge ferdig og fullføre visjonene i Framtidsbilder 2030 fra 1997. Ikke alt er bygd ut, som NTNU-campus og Nyhavna, men de fleste byomformingsområdene som det ble pekt på i strategien er enten regulert eller er under regulering.

Andre vedtatte planer, veiledere og strategidokument:

Pågående større planarbeid i Trondheim sentrum

    • Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen
    • Gatebruksplan for Midtbyen
    • NTNU Campus Gløshaugen
    • Brattøra
    • Trondheim stasjonssenter
    • Områdereguleringsplan Kjøpmannsgata
    • Nyhavna
    • Reina
    • Jarlheimsletta
    • Lade allé
    • Reguleringsplan for Innherredsveien
    • Reguleringsplan for Elgeseter gate


Andre pågående og større prosjekter i Trondheim sentrum

    • Miljøpakken: metrobuss og gateprosjekter, sykkelveier og snarveier, prøveprosjekt Olav Tryggvasons gate
    • Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen
    • Visuell veileder for uteservering i Midtbyen
    • En blå tråd, oppfølging av byromsstrategi og Hjertepromenade
    • Trondheim bylab: Økt kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet, attraktiv og bærekraftig byutvikling
    • Oppgradering av byens viktigste byrom; Torvet
    • Utvidet Nidarøhall på Øya


Kommunedelplan for Nyhavna

Kommunedelplanen for Nyhavna, vedtatt 28. april 2016, er første skritt i en omforming av en sentral bydel. Formålet med planen er å legge til rette for en bystruktur med bymessig bebyggelse og variert arealbruk, et finmasket sykkel- og fotgjengervennlig gatenett, miljøvennlige transportløsninger og en sammenhengende grønnstruktur med gode oppholdsarealer.

Kommunedelplan Nyhavna. Plankart der planområdet er vist med blant annet arealformålene sentrumsformål (brunt), grønnstruktur (grønn), havn (turkis), ferdsel på vann (blått) og hovedveg (rødt).

Viktige utfordringer

Trondheim sentrum har flere utfordringer og problemstillinger knyttet til areal- og transportutviklingen i dag, som sentrumsstrategien bør bidra til å løse.

Trinn I av byutredningen viser at ulik arealbruk, nærmere bestemt lokalisering av boliger og arbeidsplasser, gir betydelige utslag på endringer i transportarbeidet som følge av befolkningsøkningen fra 2016–2030. Det såkalte kompaktalternativet for arealbruken, der 90 prosent av befolkningsøkningen skjer i sentrumsområdene, har størst positivt utslag på transportarbeidet. Utslaget vil bli enda større i et 2050-perspektiv fordi befolkningsøkningen da vil utgjøre en større andel sammenlignet med eksisterende innbyggere.

Det forventes kun at rundt 3 000 av totalt 62 000 nye innbyggerne i Trondheim fram mot 2050 kommer i sentrumsområdet definert av skolekretsene Ila, Kalvskinnet, Singsaker og Bispehaugen, ifølge bydelsvise befolkningsprognoser laget for plan for areal til offentlige tjenester. Kommunens boligfeltbase, basert på vedtatte og igangsatte reguleringsplaner, viser mindre framtidig boligbygging i dette definerte sentrumsområdet enn tidligere. Den kraftige befolkningsveksten i disse sentrumsområdene de senere årene er derfor ventet å avta og bli beskjeden. I befolkningsprognosene er det forutsatt cirka 770 nye boliger fram til 2024, og cirka 1 600 boliger mellom 2025-50.

Igangsatte reguleringsplaner i Lade allé, Jarlheimsletta, Reina og på Nyhavna der bolig er hovedformålet ligger ikke i områder innenfor denne definisjonen. Ifølge tetthetskravet i kommuneplanens arealdel og arealet som er til rådighet i disse planområdene kan det føre til over 10 000 nye beboere. En feilkilde ved boligdatabasen er at den ikke tar utgangspunkt i kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, men vedtatte og igangsatte reguleringsplaner. Før øvrig er igangsatte planer som for eksempel Kjøpmannsgata og Trondheim stasjonssenter ikke med i boligdatabasen.

Sterkest vekst er forventet i aldersgruppene over 67 år. Det er forventet en viss nedgang i aldersgruppen 20–44 år, som følge av noe lavere innflytting til kommunen over tid. Det er stor usikkerhet knyttet til veksten blant barn og de mest mobile gruppene. Dette gjelder særlig personer i starten av 20-åra.

Folkemengde etter aldersgrupper i det definerte sentrumsområdet i plan for areal til offentlige tjenester for utvalgte år 2015-2050.

Sentrumsstrategien bør endre på forutsetningene lagt til grunn i befolkningsprognosene i plan for areal til offentlige tjenester og legge til rette for en betydelig større vekst i antallet nye boliger enn det som er forutsatt. Det er betydelige vekstmuligheter i sentrumsområdet og et stort fortettingspotensial, både på mindre tomter og i større byomformingsområder. Av større transformasjonsområder er det først og fremst Brattøra som ble omdisponert til sentrumsformål ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel.

I Trondheim skjer mye av arealutviklingen i ytterkanten av byen. Siden 2011 er det bygd flest boliger øst i byen; på Ranheim, Lade, Strindheim og Brundalen – hvis en ser bort fra studentboligprosjektene på Lerkendal og Moholt. Samtidig blir kjøpesentrene på Lade/Leangen og på Tiller stadig mer utbygd med nye kvadratmeter og nye butikker, og de blir stadig mer tilgjengelige med bil sammenlignet med Midtbyen. Summen er at og transportsystemet blir mer bilbasert og Midtbyen taper markedsandeler av handelsomsetningen i konkurranse med kjøpesentrene i utkanten av byen. Da taper Midtbyen og sentrum – og byen som helhet. I hvor stor grad kommunen vil nå målene i plan for sentrumsutvikling avhenger av hva en gjør i resten av byen. Kommunen kan ikke bare se på sentrum og Midtbyen isolert gjennom tiltak og virkemidler for nå visjonen om et levende og attraktivt bysentrum, men må samtidig redusere byspredningen som skjer gjennom boligbygging i ytterkanten av byen, og gjennom utvidelse og nybygging av store, konkurrerende kjøpesentra utenfor sentrum. I tillegg må det offentlige gjennom Miljøpakken iverksette restriktive tiltak for å minske personbiltrafikken, og stimuleringstiltak for å fremme gåing, sykling og kollektivtransport.

En annen særskilt utfordring er å få barnefamilier til å bosette seg i sentrum. I dag har sentrum en lav andel barnefamilier. For barnefamilier er det, i tillegg til riktige boligtyper og nærhet til arbeidsplass, viktig med nærhet til barnehager, skoler, lekeplasser og grøntområder. I dag er både Kalvskinnet skole og Kongsgården barnehage i Midtbyen ute av drift, og det er ikke beregnet at det blir behov for gjenåpning, ifølge plan for areal til offentlige tjenester. I tillegg viser en kartlegging i forbindelse med plan for friluftsliv og grønne områder en underdekning av lekeplasser, nærmiljøanlegg og parker i sentrum.

Kartet viser underdekning på lekeplasser og nærmiljøanlegg (lilla skravur) og befolkningstetthet (rødt). Den lilla skravuren antyder hvor det bør prioriteres å regulere flere lekeplasser eller parker i sentrum. Kilde: Plan for friluftsliv og grønne områder

Samtidig må planarbeidet ta høyde for internasjonale trender som kommer til Trondheim, og som vil bidra til nye utfordringer og muligheter for sentrumsutviklingen. En internasjonal megatrend er nettverkssamfunn og delingsøkonomi, der vi går fra å eie til å leie, fra å kjøpe produkter til å kjøpe tjenester og service, og fra å søke institusjoner og hierarkier til relasjoner, fellesskap og partnerskap. En annen internasjonal megatrend er kunnskapssamfunnet og demokratiseringen av informasjon og individualisering av mediene, samtidig som den teknologiske utviklingen stadig går raskere. Innenfor handelen ser vi økende netthandel og polarisering av forbruk der budsjett og luksus går fram, og mellommarkedet går tilbake. Innenfor bosetting opplever vi befolkningsvekst, økende migrasjon, urbanisering, gentrifisering og aldrende befolkning. Feminisering av samfunnet har også blitt et begrep ettersom flest kvinner tar høyere utdanning og flere kvinner enn menn bor i byene. Innenfor transport går vi fra privateide kjøretøyer med forbrenningsmotorer som drives av diesel og bensin til lav- og nullutslippskjøretøy med hydrogen og el som drivstoff, og førerløse biler, busser og ferjer som vi deler med andre.

Rådmannens forslag til ny kommunedelplan Nyhavna. Foto: Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW).

Forslaget fra Ole Wiig for utbygging på Nyhavna. Foto: Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW).