Bakgrunn, mandat og mål for strategiarbeidet

Bakgrunn

«Byer er tetthet og nærhet» sier Harvard-professoren og samfunnsøkonomen Edward Glaeser. Konsentrasjonen av mennesker er selve grunnlaget for byen, og skaper forutsetninger for møter og utveksling av ideer og tjenester, som igjen kan skape arbeidsplasser, vekst og velferd. Den kompakte byen gir nærhet til arbeid, skole, tjenester og kultur, og bidrar til sosial utjevning fordi den reduserer behovet for transport. Samtidig danner den kompakte byen et grunnlag for bedre servicetilbud for byens innbyggere. Den kompakte byen bidrar også til lavere samfunnskostnader til infrastruktur, bedre kollektivtrafikk og mindre beslag på jordbruksland og natur.

Trondheim hadde 193 501 innbyggere ved inngangen til 2018. I 2050 har byen cirka 63 000 flere innbyggere, ifølge befolkningsprognoser. Kan denne befolkningsveksten bidra til å dreie byutviklingen i en enda mer klimavennlig og attraktiv retning? Hva må eventuelt til? For å finne noen av svarene har Byplankontoret i Trondheim kommune flere strategiske planer under arbeid. De skal danne nye rammer og være et styringsverktøy for byutviklingen i Trondheim fram mot 2050.

Flere folk i sentrum vil bidra positivt til nullvekstmålet for personbiltrafikken i Trondheim. Ifølge reisevaneundersøkelser skjer 70 prosent av reisene til de som bor i utkanten av byen med personbil, mens kun 30 prosent av reisene til de som bor i sentrumsområdene skjer med personbil. Byen blir bedre for alle hvis flere bor i, jobber i og besøker sentrum, hvis flere oppholder seg i sentrum lengre, og langt flere går, sykler og reiser kollektivt i stedet for å kjøre til og i sentrum. Fortettingspolitikken i Trondheim går ut på at byen skal bygges innenfra og utover, samtidig som det grønne preget og det historiske bybildet skal tas vare på. Fortetting må derfor skje med kvalitet.

Fortetting og omforming av sentrumsområdene er krevende på grunn av komplekse eiendomsforhold, interessekonflikter, høye arealverdier, store kulturminneverdier og behov for store offentlige investeringer i både sosial og fysisk infrastruktur. Beboere ønsker god bokvalitet, og trygge og trivelige hverdagsomgivelser. Ny boligfortetting må legge opp til en miks av befolkningsgrupper, med spesielt tanke på at boligene skal være attraktive for barnefamilier. Her må sentrumsboliger være konkurransedyktige mot småhusbebyggelse utenfor sentrum. De historiske kulturverdiene og de eksisterende kvalitetene skal ivaretas, og i noen tilfeller må det finnes en ny bruk, som ikke går på bekostning av bevaringsverdiene. Samtidig ønsker enkelte gårdeiere å bygge tettere og høyere, og handelsstanden ønsker butikker med større areal på samme plan. Et attraktivt og levende bysentrum behøver også et tett nettverk av gode byrom med gater, plasser, parker, blågrønne naturområder og gang- og sykkelforbindelser. Byrommene skaper arenaer for sosial samhandling, åpne møteplasser, stedsidentitet, rekreasjon, naturopplevelser, biologisk mangfold og lekeplasser for barn. En viktig del av sentrumsstrategien blir derfor å sikre at andelen offentlige rom blir tilstrekkelig stor i forhold til befolkningsmengden, og at det dannes sammenhengende byromsnettverk og grøntstrukturer.

Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi skal vise hvordan vi kan fortette med kvalitet. Målet er å få synliggjort mulige overordnede grep for en framtidig sentrumsutvikling, samt hvilke områder som bør få et tydeligere vern. En viktig del av arbeidet vil være å bruke visuelle verktøy for å lage ulike scenarioer for sentrum som er forståelige og tilgjengelige for alle. Visualiserte alternativer for utviklingsretninger i sentrumsområdet vil gjøre det lettere å forstå argumenter i diskusjonen mellom ulike alternativer. Strategiarbeidet vil være et viktig grunnlag både i arbeidet med plan for sentrumsutvikling og i byutviklingsstrategien.

Mandat

Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember 2016 kommunal planstrategi 2016-2019, der Plan for sentrumsutvikling er en av planene kommunalområde byutvikling skal utarbeide innenfor gjeldende bystyreperiode (2016-2019).

Formannskapet vedtok 7. november 2017 at plan for sentrumsutvikling skal omfatte følgende tre delaktiviteter: 1) Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi, 2) Gatebruksplan for Midtbyen og 3) Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen.

Formannskapet fastsatte prosessplan for Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi 24. april 2018.

Mål

Formål

Flere folk i sentrum. Flere skal bo og jobbe i sentrum, og flere skal besøke og oppholde seg lengre i sentrum. Flere skal gå, sykle og ta kollektivtransport, og færre skal kjøre personbil i sentrum.

Delmål

Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi skal også bidra til å nå flere eksisterende mål, blant annet fra kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Under har vi listet opp målene og tiltak for å nå dem:

  • Å styrke Midtbyen som identitetsbærer for hele byens befolkning gjennom å bevare og foredle de unike historiske kvalitetene og det eksisterende kulturmiljøet, og bygge bro mellom fortid, nåtid og framtid.
  • En mer klimavennlig og bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig gjennom å legge til rette for økt tetthet av boliger og arbeidsplasser i sentrum, med byrom og gater som er attraktive og trygge for myke trafikanter, og redusert transportbehov.
  • Å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken gjennom å legge til rette for lavere bilandel, strengere parkeringsbestemmelser for personbiler, og tettere nett for gående og syklende.
  • En by der befolkningen får bedre folkehelse gjennom å legge til rette for økt daglig fysisk aktivitet og mindre forurensning fra transportsektoren.
  • En internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby gjennom å legge til rette for en kunnskapsakse som strekker seg fra Sluppen via campus på Elgeseter, St. Olavs hospital på Øya og Midtbyen til Nyhavna, og som bindes sammen av det nye metrobussystemet.
  • Et mer attraktivt og levende sentrum gjennom å legge til rette for høyere tetthet, gjøre det triveligere å gå og oppholde seg der, og legge til rette for flere kulturaktiviteter og arrangementer.
  • Langt flere boliger og mer stabile bomiljø i sentrum gjennom å legge til rette for flere og bedre steder å bo, et mer variert boligtilbud med fokus på attraktivitet for barnefamilier og bedre utearealer.
  • Et attraktivt jobbmarked i sentrum gjennom å legge til rette for flere arbeidsplasser i sentrum og bedre kollektivsystem til og fra sentrum.
  • Å styrke Midtbyen som regionens viktigste handels- og kultursentrum gjennom å legge til rette for bedre steder å drive handel, service og kultur og å øke kundegrunnlaget ved at sentrum blir mer attraktiv for folk å oppholde seg i og besøke.

Måleindikatorer

  • Antall bosatte i folkeregisteret, antall barnefamilier og antall ferdigattester for boliger
  • Ansatte i bedrifts-/foretaksregisteret
  • Antall igangsatte og vedtatte reguleringsplaner i boligdatabasen
  • Handelsomsetning i Trondheimsindeksen
  • Funn i reisevaneundersøkelser, handels-/transportanalyser og handlevaneundersøkelser
  • Automatiske og manuelle gå-, sykkel- og biltellinger, og antall registrerte busspassasjerer
  • Funn i byromsregistreringer, antall registrerte uteserveringer, arrangement og standplasser
  • Funn i målinger av luftkvalitet på ulike målestasjoner.

Resultatmål

Plan for sentrumsutvikling skal være et styringsverktøy og gi strategiske rammer for utviklingen av Trondheim sentrum fram mot 2050. Leveransen av planarbeidet er todelt. Den ene leveransen er tre plandokumenter: Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi, gatebruksplan for Midtbyen og områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen. Den andre leveransen er at kommunen er koordinert når det gjelder kunnskapsinnhenting, kommunikasjon og medvirkning.

Resultatmål for framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi er at kommunen:

  • Utdyper målene, strategiene og føringene for Trondheim sentrum i kommuneplanens samfunnsdel og beskriver dagens situasjon, og tiltak for å nå eksisterende og eventuelt nye mål for Trondheim sentrum.
  • Har et strategikart som viser et overordnet grep for arealutviklingen i Trondheim sentrum, og et mer detaljert kunnskapsgrunnlag for hvordan vi skal fortette med kvalitet i sentrum enn kommuneplanens arealdel, byutredningen og byutviklingsstrategien som er under arbeid.
  • Har et illustrert visjonsarbeid med tredimensjonale modeller, framtidsbilder og konseptskisser for ulike delområder i Trondheim sentrum fram mot 2050 for å visualisere handlingsrommet strategien gir.

Resultatmål for planprosessen er at kommunen:

  • Bruker aktiv medvirkning, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting for å komme fram til strategien
  • Tar kunnskapsbaserte, etterprøvbare og forståelige valg og at kommunen er tydelig på eventuelle usikkerheter
  • Lager byutviklingsvisjoner som er enkle å forstå for folk, og som danner et godt grunnlag for diskusjon om veivalg for framtidig sentrumsutvikling i Trondheim.