Planer for ny butikk og boliger

Forslag om å bygge nye butikker og flere boliger

Grunneierne Nærsenter AS og Coop Midt-Norge har inngått samarbeid med boligutvikleren Rett hjem bolig om å lage en ny reguleringsplan for deler av Saupstad lokale sentrum. De ønsker å tilrettelegge for bygging av nye butikklokaler og mange boliger i sentrum.

Den eksisterende butikkbygningen med Coop, la Mina, gjenbruksbutikken og 3T forutsettes revet og erstattes av nytt bygg. Planarbeidet skal legge grunnlag for å utforme uterom, gate‐ og plassrom som gir gode møteplasser, områder for lek og opphold.

Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn våren 2021. det kom mange merknader til planforslaget som vekket et stort engasjement lokalt.

Dette er en plankartet som lå ute til offentlig ettersyn våren 2021

Dette er et perspektiv Rett hjem arkitekter har laget for å vise hvordan det kan bli på Saupstad om det bygges boliger der parkeringsplassen er i dag og kjøpesenter med boliger over der Coop har butikk i dag.

Fram til sommeren 2020 var det ARC arkitekter AS som utarbeidet planforslaget. Ved oppstart av planarbeidet i 2019 inviterte ARC til et informasjonsmøte hvor de viste hva de hadde planlagt så langt, og hvor de svarte på spørsmål. Presentasjonen de viste i møtet finner du HER, og referat fra det møtet finner du HER.

Nå er det Rett hjem bolig arkitekter som lager et forslag til hvordan det kan bli. Planforslaget deres ble lagt ut til offentlig ettersyn i bygningsrådet 16.3.2021. Du kan se hele saken HER Det kom mange merknader som mente planforslaget ikke svarer på bydelens behov. Statsforvalteren fremmet flere innsigelser fordi boligkvaliteten ikke var god nok. Planforslaget må bearbeides.

Til slutt vil det være politikerne i Bystyret som bestemmer hvordan og hvor mye det skal være mulig å bygge på tomten.


Oppsummering merknader og innspill kommet inn i høringsperioden

Engasjementet viser at bydelens lokale sentrum er viktig for innbyggerne. Det er ønskelig å utvikle sentrumsområdet basert på stedets mange kvaliteter. Med sin plassering, struktur og etablerte tilbud med handel og tjenesteyting ligger det svært godt til rette for å utvikle et godt lokalt sentrum. Rett hjem bolig har uttrykt at de ønsker å bidra til et positivt løft også av sentrumsområdene, og å tilby boliger som supplerer dagens boligtilbud i bydelen. De legger samtidig vekt på at planen må være gjennomførbar, både praktisk og økonomisk. Det er et godt utgangspunkt, men denne ambisjonen må føre fram til løsninger som er i tråd med KPA og som bedre ivaretar funksjonen og forventningene som knyttes til lokale sentrum.

Innbyggerne på Saupstad, Kolstad og Huseby ønsker seg noe endring og oppgradering i bydelens sentrum, men mener planforslaget slik det foreligger ikke tjener bydelens interesser. Mange henviser til de utfordringene som har vært i bydelen (opphopning av levekårsutfordringer) og mener man må ta spesielt hensyn til dette. Befolkningen ønsker seg primært mer handel og næring og oppgraderte byrom. De ønsker seg ikke kraftig fortetting med boliger som de opplever går på bekostning av befolkningens ønsker og behov. Mange peker på viktigheten av å beholde treningssenteret som er der i dag, og i tillegg er det ønske om bakeri, kafe, servering og lokaler for lokale spesialbutikker.

Bydelen ble planlagt og bygget ut helhetlig på 1960-70-tallet, og mange av innbyggerne peker på kvaliteter ved det karakteristiske bygningsmiljøet. Med denne bakgrunnen er de spesielt negative til høyblokkene som er foreslått på dagens parkeringsplass som står tett på boligstiftelsens bygg og som er betydelig høyere enn kirka som i dag er det høyeste bygget på Saupstad. Mange ønsker et større, åpent uterom der slik det er regulert i planen fra 2008. Størrelsen og kvaliteten på torget blir kritisert. Det opprinnelige torget på Saupstad ble bygget igjen på 1980-tallet og det vekker frustrasjon når det som er igjen av torget blir ytterligere redusert. Dagens torg er mindre enn det var opprinnelig, men en solfylt og mye besøkt plass i bydelen. Heller enn å redusere torget ønskes det en romsligere samlingsplass, også sett i lys av den pågående pandemien.

Tilgjengeligheten bekymrer også mange, både kapasitet på vegnettet og tilgang til parkering (både HC-parkering og parkering generelt). Beboeren beskriver at dagens parkeringsplass med to-timers parkering er fullt belagt. Borettslagene frykter fremmedparkering på sine områder når det legges opp til lav parkeringsdekning. Mange fotgjengere krysser Saupstadringen, det oppleves som trafikkfarlig. Flere peker på at området er snørikt med redusert fremkommelighet for fotgjengere om vinteren. De frykter at handel og næring på Saupstad vil tape kunder til omkringliggende handelstilbud om tilgjengeligheten blir for vanskelig. Det mener mange vil føre til mer kjøring heller enn mindre.

Planforslaget legger hovedsakelig opp til små leiligheter. I merknadene uttrykkes det bekymring for at det vil føre til høy flyttehyppighet og lite stabile bomiljø. Det kan føre til lav sosial tilknytning. Det stilles også spørsmål til om det er et reelt behov for små leiligheter.

Har du spørsmål om videre prosess

Du kan ta kontakt med Sigrid Gilleberg på byplankontoret i Trondheim kommune som er saksbehandler for saken:

E-post sigrid.gilleberg@trondheim.kommune.no og byplan.postmottak@trondheim.kommune.no


Lurer du på hva en reguleringsplan er?

En reguleringsplan er en måte å styre utviklingen av et område på. Hvordan skal vi bo? Hvor skal vi ha parker? Hvordan skal vi bevege oss rundt i byen?

En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et bestemt område. Reguleringsplanen bestemmer hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelsene sier hva som er lov å gjøre på en eiendom.

Hvis noen ønsker å bygge annerledes enn kommunen har bestemt før, må kommunen vedta en ny reguleringsplan først.

Alle planforslag skal vise konsekvensene av forslaget, si om forslaget følger opp overordnede planer, og få fram hvilke interesser som står mot hverandre og hvilke som er prioritert. For eksempel kan en interessekonflikt være om vi skal ta mer hensyn til historiske bygninger enn ønsket om flere boliger i byen.

En viktig del av arbeidet med reguleringsplanen er å få innspill fra innbyggerne.. Du kan komme med innspill i to runder i planarbeidet: Når planarbeidet starter (ved varsel om oppstart) og når forslaget er utarbeidet (ved offentlig ettersyn). I begge rundene får naboer, grunneiere og relevante offentlige organer varsel om planarbeidet.

Varsel om oppstart

Når noen skal lage en reguleringsplan, må de varsle om oppstart av planarbeidet til naboer og andre som blir berørt av planen. Du skal sende uttalelsen din direkte til den som lager planen i denne runden. Fristen for å komme med uttalelser er vanligvis tre uker.

Offentlig ettersyn

Når kommunen har mottatt planforslaget, skal alle få mulighet til å komme med innspill til det. Nå inneholder planforslaget detaljerte beskrivelser, kart og bestemmelser og andre utredninger. Du sender innspillet ditt til kommunen.

Både byplankontoret og den som har laget planforslaget, vurderer hvordan uttalelsene skal påvirke planforslaget. Forslagsstilleren oppdaterer planforslaget, og vi sender det til politisk behandling i bystyret.

Gjeldene plan

Det ble laget en reguleringsplan for Saupstad lokale sentrum i 2008, og noen husker kanskje den prosessen. Det kom mange gode innspill til det arbeidet. Det ble likevel ikke bygget nye boliger og nye butikker etter at planen var ferdig. Det er gått over ti år og det må lages ny plan om man vil bygge nå. Er du nysgjerrig på hvordan planen fra 2008 så ut?

Her finner du:

Her kan du se forslag til hvordan det kan bli: