PIERRE DE RONSARD, INFORMAZIOA:
POEMA BATZUK GAZTELANIAZ:
Quand vous serez bien vieille, au soir, à la chandelle,
Assise aupres du feu, devidant et filant,
Direz, chantant mes vers, en vous esmerveillant :
Ronsard me celebroit du temps que j'estois belle.
Lors, vous n'aurez servante oyant telle nouvelle,
Desja sous le labeur à demy sommeillant,
Qui au bruit de mon nom ne s'aille resveillant,
Benissant vostre nom de louange immortelle.
Je seray sous la terre et fantaume sans os :
Par les ombres myrteux je prendray mon repos :
Vous serez au fouyer une vieille accroupie,
Regrettant mon amour et vostre fier desdain.
Vivez, si m'en croyez, n'attendez à demain :
Cueillez dés aujourd'huy les roses de la vie.
Pierre de Ronsard, Sonnets pour Hélène, 1578
Abestia
Inork Maitasuna eta bere esentzia ezagutu nahi badu,
bere arkua, bere sua, bere hazpegi eta itxura jakin,
zeintzuk diren bere ohiturak eta nahiak,
irakur ditzala bertso hauek: deskribatuko dut.
Tristuraz betetako plazerra da,
pozez apaindutako tormentua,
etsipena betiko esperantzan,
esperantza betiko etsipenean.
Galdutako gaztaroaren mina bezalakoa,
airean barreiatutako hautsa bezalakoa da,
airean pintatzea da, haizea harrapatzea,
iluna zuritzea bezalakoa da.
Gezurrezko barrea eta benetako mina da,
kexatu gabe bihotza zauritua izatea da,
jaun beharrean, morroi bihurtzea da, ,
egun bakoitzean mila aldiz jaio eta hil. /…/
Azkenik, Nikolas, maitasuna grina da
Sukarra eroaldiaren barruan.
Zer izan daiteke munduan okerragoa
Emakume bat jabe moduan edukitzea baino?
Horrela, bada, zure bihotza eror ez dadin
Lege gogor horren azpian
Argi ibili, sinesten badidazu;
Horrelakoetan damua beti berandu heltzen da
Helenarentzako sonetoa
Zaharra zarenean, gauez, kandelaren ondoan,
hariak iruten eta harilkatzen, sutatik gertu,
esango duzu txundituta, nire bertsoak abesten:
«Ronsardek goresten ninduen, ederra nintzenean».
Orduan ez duzu izango neskamerik hori entzuten,
lanak nekatua eta erdi lotan;
neskamerik ez da esnatuko nire izena entzutean,
zure izena gorespen hilezinaz bedeinkatzen.
Ni lurpean izango naiz, hezurrik gabeko mamua,
mirto landareen gerizpetan hartuko dut atseden,
eta zu atsoa izango zara, sutondora makurtua,
nire amodioa eta zure mespretxu harroa deitoratuz
Bizi, sinets iezadazu, ez itxaron biharko:
Jaso gaur bertatik bizitzaren arrosak.
CHANSON
Qui veult sçavoir amour et sa nature,
Son arc, ses feux, ses traits et sa poincture,
Que c'est qu'il est et que c'est qu'il desire,
Lise ces vers, je m'en vois le decrire.
C'est un plaisir tout remply de tristesse,
C'est un tourment tout confit de liesse,
Un desespoir où tousjours lon espere,
Un esperer où lon se desespere.
C'est un regret de jeunesse perdue,
C'est dedans l'air une poudre espendue,
C'est peindre en l'eau, et c'est vouloir encore.
Tenir le vent, et denoircir un More.
C'est un feint ris, c'est une douleur vraye,
C'est sans se pleindre avoir au cueur la playe,
C'est devenir valet en lieu de maistre,
C'est mille fois le jour mourir et naistre /.../
.
Et bref, Magny, c'est une jalousie,
C'est une fievre en une frenaisie:
Car quel malheur plus grand nous pourroit suyvre,
Qu'en nous mourir pour en un autre vivre?
Donques à fin que ton cueur ne se mette
Sous les liens d'une loy si sujette,
Si tu m'en crois, prens y davant bien garde:
Le repentir est une chose tarde.
lan hau Creative Commons Aitortu-EzKomertziala-PartekatuBerdin 4.0 Nazioartekoa lizentzia baten mende dago.