Movement culture er en bevegelseskultur som henter inspirasjon fra mange ulike emner som; akrobatikk, kreativ bevegelse, yoga og turn. I dette emnet verdsettes fysisk funksjon over fysisk estetikk og man ønsker å forstå kroppen som et helhetlig system. Det handler om å utforske kroppens grenser for bevegelse og hele tiden arbeide kreativt med bevegelsene.

Les mer på Movement culture her: http://www.idoportal.com/

Hvordan kan dette emnet passe inn i den nye læreplanen?

I LK20 har kroppsøvingsfaget fått tre kjerneelementer: Bevegelse og kroppsleg læring, deltaking og samspel i bevegelsesaktivitetar og uteaktivitetar og naturferdsel.

Movement culture vil være et emne som passer godt inn under både bevegelse og kroppsleg læring og deltaking og samspel i bevegelsesaktivitetar.

Kroppsleg læring: I emnet skal elevene arbeide med ulike typer bevegelser og verktøy. De skal være kreative og de skal arbeide både individuelt og sammen med andre. Målet med dette er at de skal bli bedre kjent med egne kroppslige grenser og bevegelser. Både under og i etterkant av emnet vil det være naturlig å la elevene reflektere over egen kropp, innsats- og samarbeidsevne i øktene.

Deltaking og samspel i bevegelsesaktivitetar: Alle øvelsene i emnet handler på en eller annen måte om samarbeid og kommunikasjon. I øvelsene på gulvet arbeider vi med nonverbal kommunikasjon, mens vi i øvelsene med stokk og ball arbeider med å sette oss inn i andres nivå og forutsetninger. Gjennom alle øvelsene ligger det et overordnet fokus på å samarbeide med andre og på å gjøre andre gode ved å løse ulike utfordringer.

Hvilke kompetansemål kan knyttes til emnet?

På ungdomstrinnet er følgende kompetansemål relevant for emnet:

• utforske eigne moglegheiter til trening, helse og velvære gjennom leik, dans, friluftsliv, idrettsaktivitetar og andre bevegelsesaktivitetar
• trene på og utvikle ferdigheiter i varierte bevegelsesaktivitetar
• bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar på ein slik måte at det kan medverke til framgang for andre
• anerkjenne ulikskap mellom seg sjølv og andre i bevegelsesaktivitetar og inkludere alle, uavhengig av føresetnader

På videregående er følgende kompetansemål relevant for emnet:

VG1:

• trene på og skape nye variantar av leik, bevegelsesaktivitet og dans saman med andre
• bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å samarbeide og bidra til å gjere andre gode i aktivitet og samspel

VG2:

• gjennomføre leikar, idrettsaktivitetar og andre bevegelsesaktivitetar og forstå korleis ulike aktivitetar påverkar og utviklar koordinasjon, styrke, uthald og bevegelegheit
• praktisere reglar for å delta i ulike bevegelsesaktivitetar og medverke til læring for andre

VG3:

• øve på og utvikle kunnskapar og ferdigheiter i ulike bevegelsesaktivitetar ut frå eigne føresetnader samarbeide om å løyse praktiske oppgåver i eit læringsfellesskap og ut frå øving og aktivitet reflektere over korleis eigen medverknad kan påverke andre

I emnet Movement Culture er begreper som "innsats", "samarbeid", "gjøre andre gode" "refleksjon" og "øve på" viktige når en skal vurdere aktiviteten. Vurdering i emnet bør gjøres på grunnlag av prosessen elevene har vært igjennom, og ikke en "test" på slutten av emnet. God bruk av underveisvurdering vil gjøre emnet lettere å gjennomføre og kan gi økt motivasjon for elevene. Det er viktig at lærer kommuniserer tydelig forventning til elevene, både i forkant av emnet og underveis.

a) Elevene må forstå hva de skal lære og hva som forventes av de gjennom mål og kjennetegn på måloppnåelse (se lenger nede for eksempel på mål og kjennetegn)

b) Elevene trenger tilbakemelding på deres arbeid i timene. Hvor er de nå? Hvor skal de videre? Og hva må de gjøre for å komme dit? Dette kan gjøres gjennom tilbakemelding på ulike nivå. Det kan være:

• Refleksjonsnotat knyttet til timen de har hatt
• Videoinnlevering av aktivitetene med muntlig refleksjon fra eleven
• Veiledning fra lærer i gruppe/klasse/en-til-en med faglige tilbakemeldinger eller tilbakemelding på læringsprosessen
• La elevene gi tilbakemelding til hverandre i par basert på kriterier som lærer har lagt fram
• La elevene vurdere egen læringsprosess/aktivitet/samarbeid i timene

For mer om underveisvurdering se: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/

Eksempel på mål og kriterier for måloppnåelse etter 10. trinn

Læringsmål:

• Arbeide målrettet med å trene på, utvikle og utforske bevegelser over tid
• Anerkjenne andres forutsetninger og inkludere alle i aktiviteten
• Bruke egne ferdigheter til å gjøre andre gode
• Reflektere rundt egen og andres bevegelser, samarbeidsevne og utvikling

Kjennetegn på måleoppnåelse:

Eksempel på hvordan kjennetegn på måloppnåelse kunne sett ut: