Hurtighet er definert som musklenes evne til å skape størst mulig akselerasjon, altså endring av fart over kort tid. Eller sagt med andre ord å gjøre noe raskt. 

Det å forflyte seg raskt er viktig i mange aktiviteter. En som spiller fotball må gjøre raske finter eller komme først til ballen. En som spiller tennis må kunne flytte seg raskt fra den ene siden av banen til den andre. En som kjører slalåm må gjøre raske bevegelser fra sving til sving. Alle disse aktivitetene krever hurtighet.

I hurtighet har vi noen egenskaper som er viktige innenfor gitte aktiviteter. En 100 m sprinter har grav til å være raskt ute av blokken, komme raskt opp i høy fart og å ha en raskere toppfart en konkurrenten for å vinne. Egenskapene vi har er da:

• Reaksjon

• Akselerasjon

• Maksimal hurtighet

• Utholdende hurtighet

Reaksjon eller reaksjonsevne er evenen til å oppfatte og tolke signaler riktig og hurtig. Et eksempel er en keeper i ballspill som ser et skudd, tolker hvor det kommer til å gå og klarer å reagere raskt nok til å redde ballen.

Akselerasjon er evnen til å komme raskest mulig opp i fart. Det kan vært personen selv som skal akselerere fra start til maks fart eller en utøver som skal kaste noe, f. eks en spydkaster.

Maksimal hurtighet er toppfarten til en person. Det er ikke krav om høyest toppfart i alle aktiviteter. I for eksempel tennis er akselerasjonen til utøveren viktigere enn toppfarten, men for en sprinter eller håndballspiller som skal kontre kan toppfart være viktig for å rekke ballen først.

Utholdende hurtighet er en persons evne til å holde høy hastighet etter at kroppen begynner å produsere stoffer når vi er slitne. I ballspill kan det å ha utholdende hurtighet etter gjentatt kontringer og sprinter være en viktig egenskap.