Sosial bærekraft handler om å ha mulighet til å leve et godt liv, nå og i fremtiden. Fysiske rammer som infrastruktur, byrom og grøntanlegg kan bidra til sosial bærekraft ved å sikre likeverdig tilgang til ressurser og tjenester, fremme inkludering og deltakelse og bygge sterke, trygge og levende lokalsamfunn. Dette kan oppnås blant annet ved å sikre universell utforming, tilrettelegge for ulike aldersgrupper og kulturer, og skape trygge og tilgjengelige omgivelser.
For å oppnå sosial bærekraft må planlegging av fysiske rammer ta hensyn til befolkningens behov og ønsker. Dette krever medvirkning og dialog med innbyggere, lokalsamfunn og andre interessenter. Ved å planlegge og utvikle fysiske rammer som fremmer sosial interaksjon, inkludering og deltakelse, kan vi skape et mer sosialt bærekraftig samfunn for alle.
Infrastruktur er grunnlaget for et velfungerende samfunn. En god infrastruktur bidrar til å redusere sosial isolasjon og utjevne forskjeller mellom ulike områder. Gater, kollektivtransport, gang- og sykkelveger og turveier kobler mennesker til arbeidsplasser, utdanning, helsetjenester og sosiale aktiviteter. Rent vann og et velfungerende renovasjonssystem er goder som bidrar til helse og trivsel. Byrom er viktige møteplasser og arenaer for sosial interaksjon. Grønnstanleggene gir rom for rekreasjon, naturopplevelser og fysisk aktivitet. Dette er arenaer som bidrar til å styrke sosiale bånd, skape tilhørighet og øke livskvaliteten.
Trondheimsløftet er Trondheim kommunes plan for samfunnsutviklingen frem mot 2032. Planen har et sterkt fokus på sosial bærekraft, med mål om å skape en inkluderende by med sterke fellesskap der alle kan delta og bidra.
Planen har tre hovedmål:
Trondheim skal ta ansvar for et grønnere og mer sirkulært samfunn
Trondheim skal være en mangfoldig by med et sterkt fellesskap
Kunnskaps- og teknologihovedstaden Trondheim skal være et kraftsentrum for en bedre verden
Samfunnsmål nummer 2 er særlig relevant for temaet sosiale bærekraft. Sterke fellesskap er nødvendig for å skape en inkluderende by der alle kan delta og bidra.
Samfunnsmål nummer 2 har fem delmål med tilhørende strategier for å oppnå sosial bærekraft:
2.1: Trondheims innbyggere har god livskvalitet
2.2: Trondheims innbyggere har tilgang til arbeid, utdanning og annen verdifull aktivitet i sine liv
Samfunnsmålene for Trondheom fram mot 2032. (Illustrasjon: Trondheim kommune)
2.3: Trondheim har et mangfold av bomiljø og møteplasser der alle føler seg velkomne
2.4: Trondheim er kultur- og frivillighetsbyen, der alle bidrar til gode lokalsamfunn
2.5: I Trondheim har alle mulighet til å bli hørt, spurt og sett i planlegging og utvikling av kommunen
I kommunens arbeid med å forvalte og utvikle infrastruktur, byrom og grøntanlegg er følgende delstrategier for å nå samfunnsmål nummer 2 særlig relevante for sosial bærekraft:
Kommunen skal:
Gjøre det lettere for innbyggere, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og levekår, å ta valg som fremmer god folkehelse og livskvalitet
Tilby forsvarlige og gode tjenester til innbyggerne
Sikre at alle har tilgang til gode og trygge boliger, og bomiljø med møteplasser og kvaliteter som gir positive helseeffekter
Sikre mangfoldige bomiljø, og arbeide aktivt for å forbedre områder med levekårsutfordringer
Sikre en inkluderende by for alle, der bymiljø, bygninger og møteplasser er tilgjengelige og åpne for alle, og støtte initiativer til dette
Etablere og oppgradere parker, byrom og gater som bidrar til å bringe folk sammen hele året
Gjøre Midtbyen attraktiv og tilgjengelig for barnefamilier
Legge til rette for aktiv deltagelse og involvering av innbyggere som ressurs i samfunns- og tjenesteutvikling og frivillig arbeid
Gjøre innbyggerinvolvering til en integrert del av plan- og styringssystemet og tjenesteutviklingen
Invitere til deltakelse i planer som har betydning for innbyggere
Velge metoder som sikrer medvirkning og samskaping fra utsatte grupper, slik at nye perspektiver får plass i beslutningsprosesser
Du kan lese mer om samfunnsplanen i Kommuneplanen - Samfunnsdelen
Kommuneplanens arealdel 2022-2034.
Relevante bestemmelser
§ 7 Levekår og folkehelse
§ 7.1 Folkehelse: Alle planforslag skal bidra til å utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn, som motvirker utenforskap og bidrar til tilhørighet og deltakelse.
Støy og luftkvalitet, solforhold, tilgang til gode uteoppholdsarealer og sosiale møteplasser i gangavstand, tilrettelegging for fysisk aktivitet, kriminalitets- og ulykkesforebygging og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller skal vektlegges.
Planforslag skal redegjøre for planens bidrag til kommunens mål for folkehelse og levekår, og virkninger for folkehelse i planområdet og influensområder.
§ 7.2 Universell utforming: Alle planforslag skal redegjøre for universell utforming i planområdet og i sammenheng med omgivelsene. Der det kan oppstå konflikt mellom ulike hensyn skal planarbeidet avveie alternative løsninger basert på prinsippet om inkludering og likeverd, og hensynet til universell utforming skal veie tungt.
Retningslinje: Uttalelser fra kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser, samt berørte organisasjoner, brukes som dokumentasjon i saker som omhandler universell utforming.
§ 7.3 Barn og unge: Ved utarbeiding av planforslag og gjennomføring av tiltak etter pbl § 20-1 skal barn og unges behov for leke- og oppholdsareal ivaretas i samsvar med rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.
Retningslinje: Barnetråkk og uttalelser fra elevråd og ungdommens bystyre skal brukes som dokumentasjon i saker som berører barn og unge.
Trondheim kommunes områdesatsinger har som mål å forbedre levekårene for innbyggere i områder med levekårsutfordringer. De fokuserer på å styrke beboernes sosiale nettverk, bedre nærmiljøet og øke innbyggernes innflytelse.
Trondheim kommunes områdesatsinger bidrar til å koble fysiske rammer med sosial bærekraft ved å forbedre nærmiljøet, skape trygge bomiljøer, bedre tilgangen til tjenester og aktiviteter, og øke innbyggernes innflytelse og deltakelse. I program for områdesatsing (2024) jobbes det spesielt inn mot de tre bydelene Lademoen, Møllenberg og Tempe-Sorgenfri.
Trondheim kommune har jevnlig satt sammen oversikt over forskjellige helse- og levekårsforhold lokalt. Disse rapportene gir en helhetlig innsikt og muligheten til å reflektere over og forstå utviklingstrekkene. Informasjonen som samles inn gir grunnlag for utformingen av kommunens strategier og initiativer, og er et nyttig verktøy for å jobbe med sosial bærekraft.
Her kan du lese mer om folkehelse og levekårsrapporter - Trondheim kommune.
Trondheim kommune er en del av innovasjonsprogrammet FutureBuilt. FutureBuilt skal stimulere til nyskaping og endret praksis, og være en læringsarena. I programmet er det utviklet et sett med kriterier for sosial bærekraft. Kriteriene er krav til futurebuild-prosjekter, men også et nyttig verktøy for alle som jobber med sosiale bærekraften i utviklingsprosjekter.
De fire hovedkriteriene er:
Sosiokulturell stedsanalyse: Det skal utarbeides en sosiokulturell stedsanalyse tilpasset det konkrete prosjektet. Det kan tas utgangspunkt i og/eller bygges videre på allerede utførte, relevante analyser for nærområdet. Analysen skal gjennomføres i en tidlig fase og legges til grunn for prosjektutviklingen.
Medvirkning: Det skal gjennomføres medvirkningsprosesser i alle relevante faser av prosjektutviklingen og det skal lages en plan for medvirkningen.
Stedskarakterer og identitet: Prosjektet skal bygge videre på stedets positive identitetsmarkører, slik de er identifisert gjennom den sosiokulturelle stedsanalysen og medvirkningsprosessen. Arbeidet koordineres med funn i eventuell fysisk stedsanalyse tilknyttet prosjektet/stedet.
Nærbyen, fellesskap og deling: Prosjektet skal bidra til utvikling av nærbyen med fellesskaps- og deleløsninger. Det forutsettes at funn i sosiokulturell stedsanalyse og medvirkningsprosess legges til grunn for prosjektutviklingen.
Les mer om Futurebuild på kommunens nettside og her finner du Futurebuild sine kriterier for sosial bærekraft.
Medvirkning og dialog er sentralt i arbeid med sosial bærekraft. Det finnes mange gode verktøy og ressurser for å lage en god plan for dette i arbeid med infrastruktur, byrom og grøntanlegg.
Her er noen utvalgte ressurser:
Kommunal og distriktsdepartementets temaside om medvirkning i planprosesser
Nettside: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027
Dokumentet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 (regjeringen.no)
Distriktssenteret er et nasjonalt kompetansesenter som jobber for å styrke kommuners og regioners evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn. Distriktssenteret har en egen temaside om medvirkning og involvering.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har et ansvar for å sikre at barn og unge får sin rett til medvirkning ivaretatt. Dette innebærer at barn og unge skal bli hørt og deres meninger skal tillegges vekt i alle forhold som vedrører dem. Bufdir har nettsider som gir informasjon om barns rettigheter, metoder for medvirkning og ressurser for de som arbeider med barn og unge.
KS (Kommunenes Sentralforbund) er en interesseorganisasjon for landets kommuner og har en viktig rolle i å fremme og støtte innbyggermedvirkning i kommunene. De har laget en egen ressursportal for innbyggermedvirkning.
Gøteborg by har utviklet en egen metodikk for sosiale konsekvensanalyser, 2ID Social konsekvensanalys – Teknisk Handbok, som kan være nyttig også for prosjekter i Trondheim.
Metodikken går ut på å identifisere, analysere og evaluere de sosiale konsekvensene av et planlagt prosjekt. Dette gjøres ved å samle inn data om eksisterende sosiale forhold i området, og vurdere hvordan prosjektet kan påvirke disse forholdene.
I håndboken fra Göteborg er det beskrevet fire hovedområder som bør vurderes i en sosial konsekvensanalyse:
Sammenhengende by: Hvordan prosjektet påvirker koblinger og barrierer mellom ulike områder og grupper i byen.
Samspill: Hvordan prosjektet påvirker møteplasser og muligheter for kontakt og deltakelse.
Hverdagsliv: Hvordan prosjektet påvirker menneskers daglige rutiner og aktiviteter, som for eksempel tilgang til service og transport.
Identitet: Hvordan prosjektet påvirker opplevelsen av stedstilhørighet og identitet.
I tillegg til disse hovedområdene, er det viktig å vurdere prosjektets konsekvenser for ulike grupper i samfunnet, som for eksempel barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser og minoritetsgrupper. Ved å bruke en sosial konsekvensanalyse kan man sikre at planleggingen av infrastruktur, byrom og grønnstruktur tar hensyn til de sosiale behovene og konsekvensene for alle grupper i samfunnet.
Metodikken er delt inn i syv trinn:
Trinn 1: Kartlegging
I en tidlig fase gjennomføres en kartlegging for å samle kunnskap om mangler, utfordringer og kvaliteter ut fra et sosialt perspektiv. Dette innebærer å innhente synspunkter fra ulike brukergrupper og interessenter.
Hvordan fungerer området i dag?
Hvilke verdier finnes på stedet i dag som kan bevares og utvikles?
Hvilke mangler kan utbedres?
Hvilke behov finnes?
Hva vet vi, og hva må vi finne ut?
Hvordan innhenter vi den kunnskapen vi mangler?
Er det behov for dialog?
Trinn 2: Målformulering
I en kartlegging kommer det frem verdier og behov som er viktige for at vi i planleggingen skal forstå området. Det er likevel ikke sikkert at alt kan ivaretas i prosjektet. Derfor er det nødvendig med en prioritering og målformulering.
Ta utgangspunkt i kartleggingen og forsøk å svare på spørsmålene:
Hva ønsker vi å oppnå i prosjektet?
Hva vil vi prioritere?
Prioritering og målformulering bør gjennomføres i fellesskap i prosjektet, slik at det sosiale perspektivet gjennomsyrer hele prosjektet og ikke bare blir ansvaret til én person eller funksjon.
Trinn 3: Tiltak
I dette trinnet utarbeides tiltak som realiserer målene som er satt for prosjektet knyttet til det sosiale perspektivet.
Hvilke tiltak er nødvendige for å nå målene?
Hvem eller hvilken prosess er ansvarlig for å realisere dem?
Trenger vi å innhente mer kunnskap i dette trinnet, for eksempel gjennom en utdypende dialog med en bestemt brukergruppe eller lignende?
Hvordan ivaretas erfaringer fra kartleggingen i prosjektet?
Trinn 4: Konsekvenser
I konsekvensbeskrivelsen analyseres og beskrives hvilke konsekvenser planen eller prosjektet har ut fra det sosiale perspektivet.
Hvordan ser forslagene til endring ut i forhold til kunnskapen som kom frem under kartleggingen og målformuleringen?
Fører tiltakene til en mer sosialt bærekraftig by?
Hvilke positive og negative konsekvenser innebærer det for ulike brukergrupper/interessenter i forhold til andre interesser?
Hvilke konsekvenser er mest relevante?
Er det behov for mer kunnskap?
Hvilke avveininger og stillingstaginger er gjort som påvirker det sosiale perspektivet?
Trinn 5: Tilbakemelding
Gi tilbakemelding til de som har vært delaktige i prosessen, både internt i kommunen og de innbyggerne som eventuelt har vært med. Beskriv hva som er ivaretatt i planen eller prosjektet, og hva som ikke er ivaretatt.
Trinn 6: Evaluering
Samtale med de medarbeiderne som har medvirket i prosessen om metoder og resultater.
Hvordan ivaretok vi interessene til ulike grupper?
Hva har fungert bra?
Hva har vært enkelt eller vanskelig å ivareta?
Hvordan fungerte prosessen?
Trinn 7: Overlevering
Det siste trinnet handler om overlevering, og det er viktig. Når det gjelder detaljplanlegging, starter her gjennomføringsfasen, og da er det viktig at kunnskap om valg og avveininger formidles og ivaretas i prosjektering, anlegg og senere forvaltning. Derfor er det viktig at mål og valg av tiltak, samt behov for ytterligere konkretisering av for eksempel utforming og design, dokumenteres og formidles tydelig, slik at de sosiale spørsmålene får en innvirkning på det ferdigbygde miljøet.
Asplan Viak har utviklet et verktøy for å måle og reflektere over sosial bærekraft i et prosjekt:
Sosialbarometer • Verktøy fra Asplan Viak (informasjon)
Det Sosiale Barometeret (verktøyet)
Har du innspill om overordnede føringer? Gi oss din tilbakemelding: