For alle tiltak skal det søkes løsninger som i størst mulig grad ivaretar bærekraftige materialvalg og som medfører en størst mulig reduksjon av klimagassutslipp gjennom hele livsløpet for tiltaket. Dette skal synliggjøres i prosjekteringen.
Bygge- og anleggsbransjen bidrar til en stor andel av alt avfall i Norge. Bransjen utgjør også en viktig brikke i det globale miljøregnskapet, fordi den står for en betydelig andel av de globale klimagassutslippene. I tillegg er bygg og annen infrastruktur en driver for uttak av store mengder råmaterialer.
Ombruk og gjenbruk av bygge- og anleggsmaterialer og andre komponenter kan bidra til å redusere avfallsmengden fra riveprosjekter, samt redusere klima- og miljøpåvirkningen fra kommunens prosjekter. I tillegg vil behovet for uttak av jomfruelig materiale reduseres, og dagens bygg og infrastruktur kan være fremtidens materialbanker.
Gjenbruk av gammel brostein er et bærekraftig valg som også tilfører opplevelseskvaliteter, her fra fasaden på Hornemannsgården mot Torvet . (Foto: Glen Musk)
Nye prosjekter i Trondheim skal bidra til lav energi- og ressursbruk for høy miljømessig kvalitet. Vi skal derfor fortrinnsvis bruke lokale ressurser knyttet til materialbruk. Det anbefales at det gjøres klimagassberegninger av bygge- og anleggsmaterialer og at det så langt som mulig benyttes gjenbrukte materialer i nye anlegg, og/eller materialer av lokal opprinnelse.
Som regionens største utbygger og eiendomsforvalter har Trondheim kommune et særskilt ansvar med å gå foran som et godt eksempel, samt å bruke sin posisjon til å påvirke markedet. I tillegg skal kommunen strebe etter å overholde internasjonale, nasjonale og egne forskrifter og planer rettet mot gjenbruk.
I Trondheim kommunes Miljøstrategi for bygg og anlegg 2023-2026 står det at det skal arbeides for mest mulig gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring av egne overskuddsmasser (stein, jord, betong, asfalt m.m.). Gjenbruk av steinmasser skal være et naturlig førstevalg, da dette er en ikke-fornybar ressurs.
I Thornæsparken ble det i 2023 satt opp nytt lekeutstyr. Huskestativet som sto der fra før ble reparert og malt, og de gamle kantene ble brukt på nytt, men på en annen måte. Det er et eksempel på bærekraftig ressursbruk. (Foto: Terese Samuelsen)
Formålet er lengre levetid for massene, mindre nyproduksjon og mer effektiv og kortere transport. Det finnes i dag få løsninger for gjenbruk av masser i anleggsbransjen.
I kommunens avfallsplan står det at “Trondheim kommune skal oppfylle EU-krav og nasjonale krav når det gjelder materialgjenvinning og ombruk”. Det er et mål om at “Trondheim kommune skal legge til rette for at minst 25 % av møbler, anleggsutstyr og lignende ved kommunal virksomhet går til ombruk”.
Det ble i 2024 lansert en nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi. I denne står det blant annet om gjenbruk av masser som er aktuelt i mange infrastrukturanlegg,byrom og grøntanlegg. I Handlingsplanen står det blant annet: “Rene overskuddsmasser er en ressurs som bør ombrukes så langt det er mulig. Ombruk av overskuddsmasser reduserer behovet for uttak av nytt byggeråstoff og arealbeslag knyttet til permanente massedeponi. Det kan også redusere transportbehovet og utslipp av klimagasser. En mer bærekraftig forvaltning av overskuddsmasser krever samarbeid mellom offentlige og private aktører, gjerne på tvers av kommunegrenser.”
I tillegg finnes det internasjonale overordnede direktiver og planer som er relevante i denne sammenheng, blant annet EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs nye avfallsdirektiv som setter konkrete mål for andel avfall som skal materialgjenvinnes eller gjenbrukes.
På Buranbanen ble det i 2023 bygget en unik lekeplass laget av gjenbruksmaterialer hentet fra ulike steder i Nyhavna. Lekeapparatene er laget av ReMida i samarbeid med Agraff Arkitektur. Øystein Fjeldbo laget en lyd og lys installasjon i raketten. (Foto: Glen Musk)
Kommuneplanens arealdel 2022-2034.
I kommuneplanens arealdel (KPA) omtales planens formål i §1. Et av punktene der sier at planen skal gi føringer for klima- og miljøvennlige byggeprosjekt.
Relevante bestemmelser
§ 15 Energi og klima
§ 15.1 Klimamål: Alle reguleringsplaner og søknadspliktige tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at klimagassutslippene gjennom livsløpet blir lavest mulig. I alle planforslag skal prosjektets mål for utslipp av klimagasser angis i planens formålsbestemmelse. “Klimaveileder for plan- og byggesaker i Trondheim kommune” skal legges til grunn ved valg av løsninger.
Retningslinjer: Alle bygge- og anleggsplasser bør være fossilfrie innen 2025 og utslippsfrie innen 2030. Infrastruktur for fossilfri og utslippsfri anleggsplass bør tilrettelegges på et tidlig tidspunkt.
§ 15.3 Klimavennlig utforming: Det skal i størst mulig grad benyttes klimavennlige materialer. Nye bygg skal gis en utforming som sikrer fleksibilitet og allsidig bruk.
Plassering av bygninger og planlegging av tekniske løsninger skal tilstrebe å redusere energi- og effektbehovet, samt gjøre det mulig å høste lokal energi. Bebyggelse og infrastruktur skal tilpasses terrenget for å redusere sprenging, graving og masseforflytting. Før bortregulering av eksisterende bygg skal ombrukspotensialet kartlegges.
Trondheim kommune har i Kommunedelplan “Energi og klima” vedtatt overordnede mål for redusert klimagassutslipp og energiforbruk. I tillegg har Formannskapet og Bystyret vedtatt følgende:
Alle Trondheim kommunes bygg- og anleggprosjekter skal gjennomføres fossilfritt. Fra og med 2025 skal alle prosjekter gjennomføres utslippsfritt (sak i formannskapet 272/22).
Fra 01.01.2025 skal alle kjøretøy som leverer vare- og transporttjenester til Trondheim kommune under 7,5 tonn og/eller kan frakte opp til 8 personer, være nullutslipp- eller biogasskjøretøy (sak i formannskapet 245/22).
Fra 01.01.2027 skal alle kjøretøy som leverer vare- og transporttjenester til Trondheim kommune være nullutslipp- eller biogasskjøretøy (sak i formannskapet 245/22).
Klimafotavtrykket til alle investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med minimum 30 % i forhold til sammenlignbare referanser i bygg og tekniske anlegg (sak i bystyret 24/23, Miljøstrategi bygg og anlegg).
Det innhentes EPD-er for materialer som brukes i anleggsprosesser og infrastrukturanlegg (sak i Bystyret PS 121/19).
I alle investerings- og utbyggingsprosjekt skal det utarbeides en miljøoppfølgingsplan. For oppfølging vises det til tema Ressursbruk i veileder for Miljøoppfølgingsplanen (MOP) for anleggsprosjekt.
I veilederen til MOP er det for hvert tema et punkt 2 "Trondheim kommunes krav og politikk" hvor det vises til overordnede føringer for de ulike temaene.
I veilederen er det også et punkt 4 “Tiltak og tiltaksoppfølging”, som beskriver hvilke instanser som skal kontaktes i ulike områder og saker.
Trondheim kommune som byggherre stiller mange krav til prosjekterende og entreprenører for å sikre god ressursbruk og lave klimagassutslipp. Det stilles krav til både materialbruk, klimagassutslipp i byggefasen og håndtering av avfall.
Det står mer om ombruk og gjenbruk under Elementer.
Gatestein har lang levetid og kan gjenbrukes. (Foto: Carl-Erik Eriksson)
Gjenbrukslageret på Dora har plass til mange paller med stein og byggematerialer, men Petter Wibe Nerbye mener vi skulle hatt enda mer plass for å få større fart på gjenbruk innenfor bygg og anlegg. (Foto: Ingunn Grøtte)
Har du innspill om overordnede føringer? Gi oss din tilbakemelding: