Trapper skal om mulig unngås og gangadkomst skal primært etableres trinnfritt i henhold til gjeldende krav i teknisk forskrift. Der det anlegges trapp skal det i umiddelbar nærhet anlegges trinnfri adkomst. Dette gir orienterbarhet og likeverdig adkomst for alle.
Der det ikke lar seg gjøre å etablere trinnfrie gangadkomster kan terrengtrapp benyttes. Det kan også benyttes trapp som et kortere rutealternativ der det blir en stor omvei uten trapp. Trapper i kommunens anlegg vil bare unntaksvis bli vinterdriftet og det må legges til rette for å stenge trappen i deler av året hvis det er eller kan være fare for snø.
Terrengtrapper skal konstrueres i henhold til trappeformelen: 2 x opptrinn + 1x inntrinn = skrittlengde = 63 cm
Trapp i utearealer må dimensjoneres ut fra plassering og bruk i anlegget, men skal ha minimum bredde 900 mm. Bredde 1200 mm skal tilstrebes. I lange trapper med høydeforskjell på mer enn 3,3 meter skal det legges inn repos (TEK 17 - trapp som bygningsdel).
Materialvalg:
Terrengtrapper kan utføres i ulike materialer og utførelser. Dette må tilpasses hvert enkelt prosjekt. Det er viktig at det benyttes varige materialer som gir minst mulig vedlikehold. Ulike materialer har ulike fordeler og ulemper:
Trapper med trinn av massiv naturstein er varige og enkle å vedlikeholde. Overflatebehandling kan gjøre granitten sklisikker.
Trapper av betong kan etableres med snøsmelteanlegg der det er behov for det. Overflatebehandling kan gjøre betongen sklisikker.
Trapper av tre (skurlast) er sklisikre ved regn, men blir glatte ved ising og algevekst som særlig opptrer der trappa ligger i tung skygge.
Trapper av glassfiber med finfordelt silica er sklisikre.
Håndløper:
Trappen skal ha håndløper på begge sider av trappa. Alternativt kan håndløper plasseres midt i trappa dersom denne har romslig bredde. Håndløper skal avsluttes med avrundet kant eller kule etter første og siste trinn. Håndløper må monteres med overkant håndlist 0,9 meter over inntrinnets forkant.
Sykkelskinne:
Sykkelskinner bør alltid monteres der det er plass til det. Sykkelskinne kan monteres på trinn, eventuelt ved siden av trapp dersom det er midtstilt håndløper.
Taktil markering:
Trapper og amfi skal markeres med varselfelt (knotter) på toppen og oppmerksomhetsfelt (riller) i bunnen. Det samme gjelder for hvert repos hvor håndlist ikke følger reposet.
Markering av trappeneser:
Det skal være en synlig kontrastmarkering på trappenesen, dvs. markering av fremkant på inntrinnet. Det kan være vanskelig å få løsninger i uteanlegg som gir 40 % lyshetskontrast mellom materialene da de fleste materialene har ulik lyshet i tørr og våt tilstand. Det kan være nødvendig med materialprøver og testing med vann for å finne gode nok løsninger.
Det kan også være utfordrende å finne løsninger som er holdbare. Trondheim kommune har erfaring med at følgende løsninger kan fungere:
Opptrinn og inntrinn i ulike lyshetskontraster, for eksempel lys granitt, parkkanstein i opptrinn og mørk smågatestein i inntrinn.
Nedfelt granittlist med lyshetskontrast til granittrinn.
Skilsikkert materiale lagt i spor som er frest ned i granitt- eller betongtrinn, jfr detalj under. Trondheim kommune har god erfaring med AKEPOX® 4050 Anti-Slip Mix som er en smidig, korundholdig, løsemiddelfri 2-komponentpasta på epoksybasis med en modifisert polyaminherder. Denne muliggjør fremstilling av spesielt sklisikre flater (striper) på mineralske flater av naturstein, betongstein eller keramiske fliser i trappeanlegg. Materialet fås kjøpt blant annet på Natursteinskompaniet Norge AS og Heimdal Naturstein.
Markering av trappenese med spor som er frest ned i trinnet og som fylles med skilsikkert materiale med lyshetskontrast. Løsning punkt 3 til venstre. (Illustrasjon: Trondheim kommune)
Terrengtrapp i Duedalen er utført i granitt. Den har håndløper midt i trappeløpet og sykkelrampe på sidene. (Foto:Trondheim kommune)
Terrengtrapp i Ladebekken er utført i plasstøpt betong. Den har håndløper på begge sider. Trappenesene er markert med sklisikkert materiale jfr punkt 3 under. (Foto: Trondheim kommune)
Trapp i stål og tre mellom Ranheimsvegen og Anders Søysethsveg går over jernbanen og er en viktig snarveg til lokalsenteret på Grilstad. (Foto: Trondheim kommune)