Når premissene er på plass, starter prosjekteringsfasen med den tekniske detaljeringen med utgangspunkt i krav i veg- og gatenormaler og gatenormen for det som er spesielt for Trondheim kommune. I prosjekteringsfasen utformes gatene, og geometri og bredder bestemmes dersom dette ikke er fastsatt i en reguleringsplan, i tillegg til tekniske detaljer og materialbruk. Krav til materialbruk er beskrevet under Krav til utforming.
Gatenormen gir konkrete føringer for materialbruk i de ulike sonene og gatetypene i Trondheim. Kravene er beskrevet nærmere for hver gatetype.
I noen tilfeller er det beskrevet to kvalitetsnivåer for materialbruken. Målet er å alltid bruke den beste kvaliteten, men i spesielle tilfeller kan Kommunalteknikk godkjenne bruk av den lavere kvaliteten. Dersom det er ønskelig å avvike fra de anbefalte materialene, må dette også godkjennes av Kommunalteknikk.
For forklaring av byggsesonene, se Gatetyper.
Ved utforming av gater er det mange hensyn som skal ivaretas. Gatene skal utformes i samsvar med gatetype og funksjon, men det er også mye felles for utforming av de ulike typene gater.
Sentrale tema som må inngå og vurderes er dekker, belysning, snøopplag, gatetrær, klimatilpasning, universell utforming, diverse miljøhensyn, samspill med omgivelsene, tilrettelegging for bruk for ulike brukergrupper og konsept.
I kommuneplanens arealdel (KPA, §23.3.4 Bymiljø) stilles det krav om at sentrale offentlige gater skal opparbeides som byrom med plass for opphold, møblering og trær. Utforming av trafikkarealer skal tilpasses lav fart for kjørende.
Det skal sikres at eksisterende kvaliteter bevares og at det tilføres nye kvaliteter ved oppgradering eller nyetablering av gater.
Designprogrammets overordnede føringer skal tas med i vurderingene:
Generelt gjelder at eksisterende kvaliteter gitt av eksisterende vegetasjon og spesielt store trær, terreng, kulturminner, kulturmiljø og natur skal bevares og utnyttes. Viser til Elementer, Grunnforhold, Fredet Middelaldergrunn for mer informasjon om “Middelalderbyen Trondheim”.
Det skal settes miljømål for disse kvalitetene i miljøoppfølgingsplanen (MOP). Viser også til Elementer og tekst om Ombruk i innledningen og Eksisterende vegetasjon og marksikring.
Belegget er det som utgjør gatas gulv, og er en viktig markør både for soneinndelingen av gata, og for å lettere øke orienterbarheten og framkommeligheten for alle som benytter seg av gata. Det skal i tillegg være funksjonelt og dimensjonert etter bruk. Gatebelegget må også underordne seg det omkringliggende bymiljøet og tilpasses deretter. Hva slags type belegg som legges vil også påvirke gatas evne til å håndtere overvann. Det bør derfor i størst mulig grad legges til rette for permeable overflater der de funksjonelle kravene legger til rette for det, spesielt i tettbygd bymiljø.
Kongens gate er godt tilrettelagt for opphold med en møbleringssone som har plass til både beplantning, møbler, og nødvendig gateutstyr. (Foto: Tine Nilsen)
God belysning er avgjørende for trygghet og orientering i mørket, og bidrar til å skape attraktive gater som bidrar til opplevd trygghet. Samtidig må belysningen være nøye planlagt for å balansere funksjonalitet, estetikk, energieffektivitet og hensyn til både mennesker, natur og dyreliv for å unngå lysforurensning og sjenerende blending. Trondheim kommunes belysningsnorm gir konkrete retningslinjer for å oppnå dette, med spesifikke krav til valg av lysarmaturer, plassering av lysmaster, lysnivåer og tekniske løsninger.
Se Elementer, Belysning og Elektro og automasjon.
Gatebelysning på historisk mast i Kongens gate. (Foto: Glen Musk)
Snømengden varierer mellom bydelene. Generelt sett får områdene i høyden, som Byåsen og områdene rundt Jonsvatnet, mer snø enn de lavereliggende områdene nærmere sentrum og fjorden. Ved planlegging av snøopplag og annen vinterdrift er det viktig å ta hensyn til disse lokale variasjonene, slik at man sikrer tilstrekkelig kapasitet og fremkommelighet i alle deler av byen. Kommuneplanens arealdel (KPA § 13.3) krever at bredden på snøopplaget skal være minst en meter, men i områder med mye snøfall anbefales minst to meter. I sentrale deler av byen (byggesone 1 og 2) kan snø lagres i kantsteinssoner, møbleringssoner og veggsoner. Plassen som er avsatt til snø, er også viktig for annet vegvedlikehold og infrastruktur som gatelys, uttaksskap og håndtering av overvann. Store snømengder gir også mer smeltevann, så bredden på snøopplaget er også relevant når det skal utformes gode løsninger for å håndtere overvann lokalt.
Det må settes av plass til snø, også når den skal kjøres bort. Her et bilde fra Møllenberg. (Foto: Glen Musk)
Overvann, som regnvann og smeltevann, må håndteres på en effektiv og bærekraftig måte for å unngå flom, erosjon og forurensning av vassdrag. Når gater og veger anlegges eller bygges om skal minst mulig overvann havner i avløpsnettet.
Overvannshåndtering skal bygge på tretrinnsstrategien og vannet kan løftes fram som en ressurs i gater og veger som har areal til det.
Se Overordnede føringer, Klimatilpasning og overvannshåndtering og Elementer, Overvannshåndtering.
I Munkhaugveita blir takvann og overvann samlet i renner før det ender opp i sandfang. (Foto: Trondheim kommune, byarkitekten)
Trondheim kommunes gater skal planlegges og forvaltes etter prinsippene for universell utforming. Universell utforming skal tas med tidlig i planleggingsprosessen som en av forutsetningene for opparbeidelse av gater.
Se Overordnede føringer, Universell utforming.
Soneinndelingen på Torvet gir naturlig ledelinjer som er både visuelle og taktile. (Foto: Solveig Dale)
Hensynet til naturmangfoldet og bynatur er grunnleggende når gater i kommunen skal utformes. Se Overordnede føringer, Naturmiljø og bynatur.
Vegetasjon spiller en viktig rolle i å skape trivsel og liv i gatemiljøet. Vegetasjon gir ikke bare le for vær og vind, men bidrar også til å forbedre luftkvaliteten og gir skygge. Vegetasjon tilfører farge og variasjon, og skaper mer innbydende gaterom. I tillegg kan vegetasjon bidra til å håndtere overvann og øke det biologiske mangfoldet. I sentrumssoner med mange målpunkter og langs hovedforbindelser med mange gående og syklende skal trær prege omgivelsene.
Gatetrær lever under tøffe forhold med lite vann, dårlig luft, lite vekstjord og fysiske påkjenninger fra trafikk både på røtter, stamme og greiner. Det skal tilrettelegges for gode vokseforhold for trærne. Se Elementer, Vegetasjon.
Eksisterende trær er særlig verdifulle og må, i størst mulig grad, bevares. Se Elementer, Eksisterende vegetasjon og marksikring.
Ved valg av vegetasjon og vegetasjonsdekker bør det velges typer som øker det biologiske mangfoldet, som for eksempel kløvereng i stedet for plen.
Gatetrær og annen vegetasjon skaper trivsel og fremmer biologisk mangfold. Her et frodig gatemiljø på Møllenberg. (Foto: Glen Musk)
Trærne i Kjøpmannsgata har stor verdi, både som kulturminne og som bynatur. Foto: Byarkitekten
Det skal tilstrebes å bruke de til enhver tid mest miljøvennlige løsningene for utforming og materialbruk på kommunale gater og veger. Dette innebærer alt fra å bruke de mest miljøvennlige produktene til å bruke varige produkter, og produkter og løsninger som krever lavest mulig frekvens på ettersyn og vedlikehold. Det ligger også i dette at biologisk mangfold, estetikk og kvalitet skal ivaretas i størst mulig grad. Gatene skal ha god tilrettelegging for sykkel og gange og bevaring og styrking av biologisk mangfold.
Se Overordnede føringer, Bærekraftig ressursbruk, Naturmiljø og bynatur.
Gater skal ha god design og materialbruk tilpasset gatas funksjon.
Samspillet mellom bebyggelse og gate er avgjørende for om gaterommet oppleves som attraktivt. Bygninger bør ha hovedinngangene sine mot gater for å skape liv og aktivitet. Første etasje bør brukes til utadrettet virksomhet som butikker, kafeer og lignende for å skape et levende gatemiljø. Nye parkeringsanlegg i bebyggelsen skal ikke plasseres i første etasje mot gater.
I eksisterende gater er situasjonen ofte ikke slik som en ønsker. Da er det avgjørende å utforme gata så den blir så attraktiv at gårdeier ønsker å gjøre endringer. For å oppnå dette er det viktig med god kommunikasjon og involvering av gårdeier i planleggingsprosessen.
Utformingen av gater og veger skal bidra til å styrke stedets unike karakter, med hensyn til lokal historie, kultur og omgivelser. Utformingen bør bidra til å synliggjøre og formidle stedets historie og bidra til å styrke lokal identitet og tilhørighet.
Se Overordnede føringer, Kulturmiljø og Landskapsbilde og stedlige kvaliteter og Elementer, Eksisterende vegetasjon og marksikring.
Gater og veger skal ha god terrengmessig tilpasning slik at behov for fyllinger, skjæringer og forstøtningsmurer reduseres. Eventuelle murer skal ha høy kvalitet, hovedsakelig i naturstein og/eller med terrassering og plass til beplantning. (KPA § 8.7). Se Elementer, Konstruksjoner.
Det skal alltid legges til rette for attraktive og varierte sitte- og oppholdsplasser med utstyr og møbler med god kvalitet i gater, såfremt de ikke har så mye trafikk at dette ikke er ønskelig på grunn av støy og støv. Oppholdssoner langs fasader, og særlig i solveggen, er attraktive. Se Elementer, Utstyr og møbler.
Gater skal være trygge og sikre for alle brukere, med god trafikksikkerhet, god belysning og oversiktlige områder.
Trondheim har et variert klima. Utformingen skal ta hensyn til og utnytte klima og værforhold (sol, fremherskende vindretninger, skygge, kuldedrag, snø mm) med tiltak for å skape trivelige gater året rundt.
Gater skal i ulik grad kunne tilpasses ulike aktiviteter og arrangementer. Noen gater skal ha mulighet for midlertidig oppsett av boder, scener og annet utstyr. Gater bør være fleksible og gi rom for endret bruk (over lang tid) og temporære hendelser og arrangementer (over kort tid).
Se Overordnede føringer, Sosial bærekraft og Sambruk og prioriteringer.
Det skal legges til rette for tilstrekkelig med sykkelparkering og HC-parkering i de fleste gater. Krav til antall plasser vil framgå av programmeringen og/eller reguleringsplanen. Se Elementer, Parkering.
Kongens gate er godt egnet for midlertidig oppsett av boder. (Foto: Glen Musk)
Har du innspill om Gatenormen? Gi oss din tilbakemelding: