Skilt og plaketter

Det skal være lett å orientere seg i offentlige anlegg. Brukerne skal få den informasjon som er nødvendig for å bruke området på best mulig måte. Kommunale skilt skal være lett gjenkjennelige. Det er viktig å tydeliggjøre overfor publikum hvilke anlegg som er offentlige og kan brukes av alle.

Byggesakskontoret har en veileder om Skilt og reklameinnretninger. 

Trondheim Eiendom har en mal for Skilting av kommunale bygninger (2025) og uteområder til skoler, barnehager, helse- og velferdssentre og lignende i Trondheim kommune. Denne publikasjonen gjelder ikke for infrastruktur, parker og byrom, men veilederens mal for bruk av piktogram og taktile skilt er aktuelle å benytte ved planlegging av piktogram og taktile skilt på kommunaltekniske anlegg.

Leke- og aktivitetsareal

Trondheim kommune har utviklet et eget piktogram og en Skiltmal for lekeareal. 

Krav til utforming: 

Skiltplate:

• Pulverlakkert skiltplate i aluminium, med 2mm godstykkelse (evnt 3mm – spesifiseres for den enkelte bestilling)

• Trykk utføres på best mulig folie, laget for utendørs bruk.

• Hjørner avrundes med en radius på 10mm.

Farger:

• RAL 6012 Black green (svartgrønn)

• RAL 9003 Signal white

Tekst

• Font: Arial

• Størrelser på skrifter:

  • • Overskrift 1,75 cm ≈ 50 pkt (49,6)

    • Deloverskrift 1 cm ≈ 28,5 pkt (28,3)

    • Brødtekst 0,7 cm ≈ 20 pkt (19,84)

Innfesting:

• Valg/dimensjonering av innfesting, samt plassering av skruehull på skiltet gjøres av skiltprodusent i samråd med kommunen.

Trimparkskilt

Informasjonsskilt ved trimparker skal gi veiledning om hvordan de ulike apparatene skal benyttes. De ulike trimparkutstyrleverandørene leverer, på bestilling, skilt i tilknytning til sin levering. 

Teleslyngeanlegg

Der det er teleslynge må dette skiltes.

Et eksempel på skilting av teleslyngeanlegg utendørs er på Torvet i Trondheim. Der er det to skilt, et piktogram med symbolet for teleslynge og et forenklet kart som viser hvor teleslyngene er plassert. Det er benyttet mørk grå skilt med hvite linjer som er godt synlig, uten å dominere omgivelsene.  På Torvet er det brukt vanlige, lakkerte metallskilt. 

 For å gi synlighet både fra torgflata og gangsonen, er skiltene plassert to steder på søylefoten til scenen. Det ene skiltparet står ved døra på scenefoten der det er godt synlig fra gangsonen, samtidig som det også er enkelt å komme inntil. Det andre skiltparet står på utsiden av søylefoten og er plassert så høyt at de er godt synlig også om det står publikum inntil scenen. 

Snarveier 

Det er utarbeidet eget skilt for snarveier i Trondheim kommune. Formålet med å skilte snarveiene er å synliggjøre dem og vise at de er offentlig tilgjengelig og kan brukes av alle.  Snarveiskiltene forvaltes av Enhet for mobilitet og samferdsel, for Miljøpakken.

Krav til utforming: 

• Skiltplate: B30 x H40 cm

• Piktogram: 15 x 15 cm

• Innfesting med klammer. Skiltplatene forberedes med hull til klammene.

Snarveiskiltene forvaltes av Mobilitets- og samferdselsenheten, for Miljøpakken.

Snarveier merkes med skilt der det kan være tvil om denne er privat eller offentlig. (Foto: Carl-Erik Eriksson og Trondheim kommune)

Marka og grønne korridorer 

Skilting for friluftslivet følger den nasjonale malen for skilting og merking som er beskrevet i Merkehåndboka med tilhørende skiltmanual. Trondheim kommune har gjort noen tilpasninger for bedre lesbarhet. Trondheim kommune bruker større skilt med større symboler og bokstaver som gir bedre lesbarhet for svaksynte. Les mer om merking og skilting i kommunedelplan for friluftliv og grønne områder. 

Nærturer

Trondheim kommune har i samarbeid med Turistforeningen etablert rundturer i tettbebyggelsen, såkalte nærturer. Nærturene har hyppig og god merking med egne piktogrammer. Det settes også ut informasjonstavler langs nærturene. For mer informasjon om skilting av nærturer, se Nærturer i Trondheim, Om prosjektet. 

Skiltene forvaltes av enhet for idrett og friluftsliv.  

Trafikkskilt

Bruken og utformingen av trafikkskilt er lovfestet. Trafikkskilt skal følge skiltnormalene. 

Skilt kan oppleves som visuell forurensning og skiltbudskapet kan bli vanskelig å oppfatte hvis det blir mange skilt. Det skal derfor vurderes om skiltet er nødvendig og, der det er mulig, gjøres tiltak for å minimere skiltbruken. Det må for eksempel vurderes om opphør og ny innføring av parkering er nødvendig på strekninger der gateutformingen/geometrien viser at det ikke skal parkeres. 

Normtegning TK-L00 gir normkrav, rutiner og tegningskrav. 

Trafikkskilt skal i Trondheim plasseres, monteres og utformes slik at skiltbudskapet kommer godt frem. Skiltene skal ikke hindrer ferdsel, særlig med tanke på svaksynte, og skiltene skal tilpasses omgivelsene og ha et enhetlig uttrykk. Følgende krav skal derfor overholdes:

Plassering: 

• langs gang-, sykkel- eller kjørebanen

• i gatesnittet: i veggsone, møbleringssone eller kantsteinssone, unntaksvis på fasader (pga fare for skade på private fasader)

• på lyktestolper og andre stolper (for å unngå mange stolper)

• skilt skal ikke være til hinder for ferdsel

Montering: 

• primært sentrisk på stolpe der det er mulig

• høyde i henhold til standard

Utforming: 

• stolpetykkelse Ø=60 mm, unntaksvis Ø=89 mm der skiltstolpen skal tåle ekstra belastning

• størrelse på skiltplate:

  • byggesone 1 og 2: bredde 40 cm, med unntak av soneskilt som skal ha bredde 60 cm

  • byggesone 3 og 4: iht vegnormalene

• ikke omramming, med unntak av:

  • skilt toppmontert på stolpe (der det er mulig)

  • veggmonterte skilt

  • sykkelruteskilt iht egen formingsveileder

Farge på stål:

• I byggesone 1 og 2 pulverlakkert RAL 6012 på: 

  • stolpe

  • klammer

  • bakside av skiltplate der den er synlig (ikke doble skilt på 60 mm stolpe)

• I byggesone 3 og 4 galvanisert

Adressenavn- og henvisningsskilt

Adressenavnskilt/gatenavnskilt: I henhold til Matrikkelloven § 57 "Skilting" er kommunen pålagt ansvar for skilting av gater, veger, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. Det er politisk besluttet at en beskrivende tekst skal inkluderes dersom gater eller veger er oppkalt etter personer.  

Henvisningsskilt: Henvisningsskilt benyttes hvis det er nødvendig å tydeliggjøre adresseringen for å finne fram til rette adresse. Henvisningsskilt har lik utførelse som adressenavnskilt, men har form som en "pil" eller det kan bare vise adressenummer og ikke adressenavnet. 

Ansvar: Det er Enhet for kart og arkitektur som har delegert myndighet for denne typen skilting i Trondheim kommune. De har også ansvar for skrivemåte og innhold. Enhet for kart og arkitektur bestiller oppsett av adresse- og henvisningsskilt til Trondheim bydrift som setter opp skiltene. Utbyggere setter opp skilt i henhold til utbyggingsavtale. 

Plassering: Skilt plasseres på stolpe nært vegkryss. Dersom huset står nært vegkrysset kan skilt plasseres på husvegg i en høyde mellom 1. og 2. etasje . Husnummerering er huseiers ansvar, plasseres på husveggen ved adressens adkomstpunkt.

Utforming: Skiltingen utføres i henhold til Kartverkets Adresseveileder.  2.1, pkt 11 Skilting bortsett fra i Midtbyen. 

Midlertidig skilting av anleggsplass

Alle prosjekter av et visst omfang skal skiltes. Prosjektleder har ansvaret for at byggeplassen er hensiktsmessig skiltet.  

Anleggsplasskilt med informasjon rettet mot trafikanter: Anbudsbeskrivelsen for entreprisen skal inneholde krav om byggeplasskilt. Beskrivelsen skal blant annet omfatte:

• Søke om skilting i arbeidsvarslingsplanen

• Anskaffelse av byggeplasskilt

• Utsetting av skilt

• Nedrigging/bortkjøring av skilt.

Det er viktig å påse at skiltplassering er i henhold til regelverk for plassering av skilt langs veg, se veglovens §33 som omhandler reklame mot offentlig veg, samt Statens vegvesens håndbok V323 om reklame og trafikkfare. 

Anleggsplassinformasjon rettet mot fotgjengere og syklister: Alle anlegg med en varighet på over tre uker skal ha informasjonsskilt som forteller byens innbyggere hva som bygges og av hvem. En informasjonsduk trykkes normalt i A0-størrelse på hullduk hvis den skal henges opp på byggegjerde. Prosjektleder har ansvaret for at informasjonsduk bestilles hos kommunikasjonsrådgiver som lager original og bestiller trykking.

Innhold på informasjonsduk:

• Hensikt med prosjektet og/eller hva som skal bygges.

• Byggeperiode og når prosjektet skal være ferdig.

• En illustrasjon som viser plan, byggeområde, kart eller lignende.

• QR-kode til nettadressen hvis prosjektet har egne hjemmeside.

Byggeleder har ansvar for at informasjonsduken blir hengt opp på byggeplass.

Midlertidig skilting av anleggsplass er nevnt i Trondheim Eiendom sin mal for Skilting av kommunale bygninger (2025). All skilting skal utføres i henhold til gjeldende regelverk. 

Plaketter

Plaketter på utstyr og møbler

I noen tilfeller er det ønskelig med informasjonsplaketter i gater, byrom og grøntanlegg. Informasjonsplaketten må inneholde formålet, for eksempel “Til minne om”, navn, maks en linje med “forklaring/historie” og årstall.

Plassering skal være diskret, men synlig og skrifttypen skal være universelt utformet.  Plaketten skal være vedlikeholdsfri og ha en levetid på minimum 10 år. Plaketter skal velges og plasseres ut i samråd med  Kommunalteknikk, Byrom og grønnstruktur.

Krav til utforming av plakett:

• Materiale: Messing eller forniklet messing (sølvfarget)

• Overflate: Børstet 

• Tykkelse: minimum 2 mm 

• Kant: Faset kant og skruehull med forsenking

• Størrelse: ca bredde 160 x høyde 80 mm.

• Skrifttype: Arial

• Skriftstørrelse: minimum 14 pkt.

• Tilpasset tekst: Minst mulig tekst. QR-kode dersom det finnes nettside.  

• Plassering på benk: Midt på ryggplanken på benken, ca 5-10 cm fra øvre kant (justeres etter benktype). 

Plaketter for kunst

Se Kunst i offentlig rom.