Programmering av byrom

I forkant av prosjektering av offentlige utearealer skal det utarbeides et program for utearealene. Med programmering mener vi å definere mål og formål, analysere området, og utvikle konsept for hvordan byrommet skal utformes og brukes. Programmering er Trondheim kommune ved Kommunalteknikk, Byrom og grønnstruktur sin oppgave, men prosessen skal skje i samarbeid og med medvirkning fra ulike aktører, inkludert beboere, næringsliv og organisasjoner. 

Innbyggerne skal involveres for å sikre at byrom møter behovene og ønskene til brukerne. Gode medvirkningsprosesser bringer fram mangfoldet av behov fra ulike brukergrupper. Det er Kommunalteknikk, Byrom og grønnstruktur som har det overordnede ansvaret for når og hvordan innbyggerne skal involveres i det enkelte prosjekt, men deler av medvirkningsprosesser og dialog kan også utføres av konsulent. Dette er prosjektspesifikt, og avklares i det enkelte prosjekt.

Programmet skal avklare prosjektforutsetninger og rammer for prosjektet, herunder ønskede kvaliteter, målgrupper og funksjoner.

Kvalitet

Det skal sikres at eksisterende kvaliteter bevares og at det tilføres nye kvaliteter ved oppgradering eller nyetablering av byrom. 

Bevaring av eksisterende kvaliteter

I programmeringen skal eksisterende kvaliteter vurderes. Designprogrammets overordnede føringer skal tas med i vurderingene: 

• kulturmiljø

• naturmiljø og bynatur

• landskapsbilde og stedlige kvaliteter

Generelt gjelder at eksisterende kvaliteter gitt av eksisterende vegetasjon og spesielt store trær, terreng, kulturminner, kulturmiljø og natur skal bevares og utnyttes. Viser til Elementer, Grunnforhold, Fredet Middelaldergrunn for mer informasjon om “Middelalderbyen Trondheim”.

Det skal settes miljømål for disse kvalitetene i miljøoppfølgingsplanen (MOP). Viser også til Elementer og tekst om Ombruk i innledningen og Eksisterende vegetasjon og marksikring.

Kvalitetsnivå

I programmeringen skal kvalitetsnivå bestemmes dersom det ikke er bestemt i reguleringsplaner eller andre vedtatte føringer. Driftsintensitet som brøyting, salting, strøing osv skal også besluttes og si noe om forventet kvalitet. Kvalitetsnivå i anlegg er beskrevet i overordnede føringer, Kvalitetsnivå og byggesoner.

For byrom gjelder generelt at:

Byggesone 1 og 2 = høy kvalitet. Byrom innenfor sentrumskjernen (byggesone 1) og sentrale byområder (byggesone 2) skal ha høy kvalitet på utforming, materialbruk og utstyr. Store bytrær skal prege sonene.

Byggesone 3 og 4 = god kvalitet. I øvrige byområder og ytre byggeområder, byggesone 3 og 4 skal kvaliteten på byrom være god. 

Spesielt viktige byrom som Torvet skal ha ekstra høy kvalitet. 

Kvalitetsnivåene er basert på bestemmelser i Kommuneplanens arealdel og Arkitekturstrategien for Trondheim kommune (2024). Kommuneplanens arealdel (KPA) § 23.3.4 Bymiljø punkt C sier at alle offentlige byrom i byggesone 1 skal opparbeides med høy bymessig kvalitet. Dette tilsvarer Designprogrammets “Høy kvalitet”. Arkitekturstrategien vektlegger kvalitet i byrom som en viktig faktor for å skape en attraktiv, funksjonell og bærekraftig by. Strategien fremhever at byrommene skal være mer enn bare tomrom mellom bygninger, og at de skal utformes med høy kvalitet for å ivareta ulike behov og funksjoner.

Målgrupper

Byromsstrategien for Trondheim legger vekt på at byrommene skal være tilgjengelige for alle, men den trekker også frem noen spesifikke målgrupper som det er viktig å ha et spesielt fokus på:

• Barn og unge: Strategien peker på behovet for flere byrom som er tilrettelagt for barn og unges lek og aktivitet. Dette kan være alt fra lekeplasser og skateparker til mer uformelle områder der barn kan utfolde seg fritt.

• Eldre: Eldre mennesker trenger trygge og tilgjengelige byrom med sitteplasser og mulighet for hvile. Byromsstrategien legger vekt på universell utforming og god tilgjengelighet for alle.

• Mennesker med nedsatt funksjonsevne: Byrommene skal være utformet slik at de er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Dette innebærer blant annet god fremkommelighet for rullestolbrukere og mennesker med nedsatt syn.

• Turister: Trondheim er en populær turistby, og byrommene spiller en viktig rolle i turistenes opplevelse av byen. Byromsstrategien legger vekt på å skape attraktive og interessante byrom som gir turistene en god opplevelse.

I tillegg til disse spesifikke målgruppene, understreker strategien at byrommene skal være inkluderende for alle. Dette innebærer at byrommene skal tilby noe for alle, uavhengig av bakgrunn og interesser.

Funksjoner

Byrommene skal kunne brukes til en rekke ulike aktiviteter, og det skal være rom for både planlagte arrangementer og spontane aktiviteter. Folk skal også trives og ønske å oppholde seg i byrommene. 

Fleksibilitet for arrangement og attraktive områder for hverdagsbruk kan være motstridende verdier dersom byrommet har begrenset størrelse, og det er nødvendig å tidlig i prosessen ta stilling til hvilken type bruk som skal prioriteres. 

Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA) gir i Trondheim kommune de overordnede føringene for hvordan byrom skal ivaretas. Byrom skal utformes med tanke på menneskets opplevelse fra gateplan. Gater og byrom bør utformes med trygge og attraktive oppholds- og gangsoner, og med utstrakt bruk av bytrær og andre blågrønne kvaliteter. 

Bystrukturen skal planlegges slik at byens gater og byrom gir et attraktivt og finmasket gangnett som gir kort adkomst til viktige målpunkt. Langs fasader som henvender seg mot hovedgater og offentlige byrom skal det vurderes etablert utendørs møbleringssone som muliggjør tilrettelegging for utendørs byliv. Nye tiltak skal passe inn i eksisterende arkitektur og stedskarakter. Dette bidrar til å bevare Trondheims egenart og historiske identitet. Alle offentlige byrom i byggesone 1 skal opparbeides med høy bymessig kvalitet. Se særlig bestemmelsene §8 Arkitektur og byform, §13 Mobilitet og §23 Bebyggelse og anlegg. 

Servering og handel kan bidra til å skape liv og aktivitet i byrom. Dette skjer i et samspill mellom private næringsdrivende og kommunen. Trondheim kommunes Veileder for utservering skal benyttes. Eierskapsenheten som utleier av offentlig grunn skal involveres i prosessen. Trondheim Management må også involveres.

Arrangement og tilrettelegging med permanent strømuttak og scene, og midlertidig oppsett av utstyr og installasjoner for arrangement skal vurderes sammen med Eierskapsenheten i hvert enkelt anlegg. Trondheim Management må også involveres. Viser til Elementer, Elektro og automasjon. 

Belysning skal vurderes i forhold til trygghet, identitet og opplevelse. Det skal også vurderes hva som ikke skal belyses, for eksempel med hensyn til biologisk mangfold og mulighet til å oppleve nattehimmelen. Behovet for å utarbeide et lyskonsept skal avklares i programmeringen. Viser til Elementer, Belysning. 

Kunst i offentlig rom kan være en berikelse for et byrom og om det skal inn kunst og eventuelt omfang skal vurderes konkret i hvert anlegg i programmeringen. Viser til Elementer, Kunst og utsmykning.

Vannanlegg kan være et attraktivt element i byrommene, i form av fontener, dammer eller rennende vann. Anlegg med vann er krevende å drifte og må derfor vurderes nøye. Viser til Elementer, Konstruksjoner.

Toaletter som er universelt utformede bør være tilgjengelig i større byrom. Viser til Elementer, Konstruksjoner.