Gatetyper

Trondheims gater er i gatenormen delt inn i ulike typer og soner basert på deres beliggenhet, funksjon og historiske betydning. Denne inndelingen hjelper oss å sikre at hver gate og veg utformes på en måte som passer til omgivelsene og bruken. Gatenormen gjelder for alle gater og veger i Trondheim.

Gatenettet i Midtbyen

Gatenettet som vi har i Midtbyen i dag, ble tegnet av general Cicignon i 1681, etter at en stor brann hadde lagt store deler av byen i ruiner. Gatenettet og kvartalsstrukturen fra 1681 er et viktig kulturminne. Midtbyplanen fra 1981 slår fast at denne historiske strukturen skal bevares og videreføres.

Gatene i Cicignons byplan danner et hierarki etter gatenes betydning. Noen gater er viktigere og mer sentrale enn andre. De mest sentrale er de brede praktgatene, fulgt av hovedgatene som rammer inn de store kvartalene. Disse kvartalene deles igjen opp av smalere bygater. De aller smaleste gatene i Trondheim er veitene, som sørger for et tett nett for gående og syklende. Denne inndelingen i gatetyper er en sentral del av Designprogrammet fra 2008, og videreføres.

Gatebruksplanen fra 2022 legger også opp til et hierarki av gatene, basert på prioritering av ulike brukergrupper: gående, syklende, kollektivtransport og personbil. Disse to hierarkiene, definert ut fra gatens betydning eller prioritering av trafikantgrupper, er utgangspunktet for gatenormens krav til utforming, materialer og utstyr. 

Gatenettet utenfor Midtbyen

Gater i sentrumsområder utenfor Midtbyen kan kategoriseres på tilsvarende måte som i Midtbyen med hovedgater og bygater. Praktgater som det bare finnes to av i Trondheim, er gatetyper som ikke vil finnes utenfor Midtbyen. 

I lokale sentrum (byggesone 1) skal sentrale offentlige gater ha utforming som hovedgater eller bygate. Hvilke gater som skal ha hvilken definisjonen og utformingen må vurderes fra sted til sted. Tilrettelegging for byliv er særlig viktig i lokale sentrum.

Byggesoner

Gatenormen stiller ulike krav til gater avhengig av plassering i gatehierarkiet og hvilken del av kommunen de ligger i. Se Overordnede føringer, kvalitetsnivå og byggesoner. 

Gatetyper

Etter funksjon og betydning som er beskrevet over, deler gatenormen de ulike gatene og vegene inn på følgende måte:

1. Praktgate (kun byggesone 1)

2. Hovedgate

3. Bygate (kun byggesone 1)

4. Veit (kun byggesone 1)

5. Samlegate

6. Boliggate

7. Veger (kun byggesone 4 og LNF)

For utforming og materialbruk, se Krav til ulike gater.

Spesielle hensyn

I tillegg til gatetype er det ulike andre faktorer som skal påvirke utformingen. Trondheim har valgt å trekke fram følgende områder som skal behandles spesielt og gis spesiell oppmerksomhet:

• A: Historisk miljø

• B: Vannfront

• C: Byromskvalitet

1 Historisk miljø. Deler av hensynssone Kulturmiljø i Kommuneplanens arealdel (KPA) behandles spesielt i gatenormen. Disse arealene kalles Historisk miljø. Arealenes har en spesiell bebyggelse, stort sett med mindre trehus, hvor det kan stilles andre krav til utforming, material- og fargebruk enn for tilsvarende gatetype innenfor byggesonen. Se Utforming av gater, spesielle hensyn, A Historisk miljø.

2 Vannfront. Vannfrontene mot kanalen, Nidelva og Trondheimsfjorden er Trondheims viktigste byrom. For gate og bruer som ligger inntil vannfrontene stilles det spesielle krav til utforming, blant annet til belysning. Se Byromsnorm, Krav til ulike typer byrom, Vannfront og allmenninger.

3 Byromskvalitet. Noen gater, som gågater og gatetun, er ekstra viktige byrom for byliv. Disse skal utformes spesielt med tanke på opplevelser i øyehøyde og attraktivt opphold. Se Byromsnorm, Krav til ulike typer byrom,  Gågater og gatetun.