Definisjoner og sentrale begrep grøntanleggsnorm

Her er det listet opp noen sentrale begrep som det er viktig å kjenne til når en leser grøntanleggsnormen. 

Med programmering av grøntanlegg mener vi å definere mål og formål, analysere området, og utvikle konsepter for hvordan området skal utformes og brukes.

Med utforming av grøntanlegg mener vi den kreative prosessen med å gi en konkret form. Dette inkluderer valg av planter, materialer, strukturer, samt utforming av stier, sitteområder, og andre elementer som gjør området funksjonelt og attraktivt.

Grøntanlegg blir i denne normen definert som arealer med mye vegetasjon som parker, friområder og mindre vegetasjonsområder.

Parker er grøntanlegg som er anlagt og bevisst utformet med landskapsarkitektoniske kvaliteter, ofte som del av en større byplanmessig eller historisk sammenheng. De er tilrettelagt for rekreasjon og opphold, men med overveiende innslag av vegetasjon. Parkene har en høy bearbeidelsesgrad og er intensivt vedlikeholdt.  

Friområder er grøntanlegg som i likhet med parkene er mer eller mindre tilrettelagt for rekreasjon og opphold. Forskjellen mellom park og friområde ligger i bearbeidelsesgraden, hvor deler av friområdene kan ha en lavere bearbeidelsesgrad og lavere nivå av skjøtsel. Eksempler på friområder er grøntdrag som ofte inneholder turveger, turstier og skiløyper, eller områdene rundt for eksempel Festningen og Reppe friområde. 

Leke- og aktivitetsareal er anlegg tilrettelagt for egenorganisert lek og fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg er aktivitetsanlegg som ofte er berettiget spillemiddeltilskudd.  Leke- og aktivitetsareal kan inngå både i byrom og grøntanlegg, men som større anlegg inngår de oftest i parker eller friområder. 

Mindre vegetasjonsområder er arealer med vegetasjon hvor det ikke er tilrettelagt for opphold, men som skal ha en estetisk funksjon.