Med utforming av grøntanlegg mener vi den kreative prosessen med å gi en konkret form. Dette inkluderer valg av planter, materialer, og strukturer, samt utforming av stier, sitteområder, og andre elementer som gjør området funksjonelt og attraktivt.
Ved utforming av alle typer grøntanlegg skal det legges vekt på å skape vakre, tilgjengelige, oversiktlige og trygge uterom, tilpasset brukergruppenes behov og områdets karakter. Funksjonene i parker, friområder og mindre vegetasjonsområder vil variere etter beliggenhet, befolkningssammensetning og nærhet til andre offentlig tilgjengelige uteområder som for eksempel skoler og barnehager. I sentrumsområder er det naturlig å integrere leke- og aktivitetstilbud i parkene.
Noen sentrale tema som må inngå og vurderes i utformingen av grøntanlegg er konsept, universell utforming og diverse miljøhensyn som klimatilpasning og naturmangfold.
Det skal alltid utarbeides en intensjonsbeskrivelse som redegjør for konseptet ved utforming av grøntanlegg. Dette er den prosjekterende sin oppgave. Som del av intensjonsbeskrivelsen skal det for parker og friområder også lages en veifinningsplan, se Overordnede føringer, Universell utforming.
Intensjonsbeskrivelsen skal minimum redegjøre for følgende (disposisjon):
Introduksjon: om tiltaket, aktører og framdrift
Rammebetingelser: reguleringsformål, bestemmelser, intensjonsbeskrivelse i planbeskrivelse m.m.
Målgruppe og programmering: hvem skal bruke anlegget og hva er viktige behov og funksjoner (opphold, lek, aktivitet, arrangement, stille områder m.m.)
Formspråk: begrunnelse for hovedidé (konsept) og design/utforming
Material- og fargebruk: konsept og løsninger
Ganglinjer: tilrettelegging for myke trafikanter
Universell utforming: veifinning, tilgjengelighet og inkludering
Overvannshåndtering: konsept og løsninger
Belysning: konsept og løsninger
Konstruksjoner: utformingsprinsipp
Utstyr: møblering,avfall, sykkelstativ m.m.
Vegetasjon: se Intensjonsbeskrivelse vegetasjon
Intensjon skjøtsel: vegetasjon, belegg og utstyr
Annet: andre relevante punkter (f.eks. støy og ansvarsavklaring for drift)
I friområder kan intensjonsbeskrivelsen være enklere og inneholde færre punkter enn en tilsvarende for parker.
Ladeparken, populært kalt Sirkusparken, har et tydelig sirkuskonsept. Idéen skriver seg fra at arealet ble brukt til sirkus i flere tiår før parken ble etablert. (Foto: Synlig.no)
Eksempel på material- og fargeoppsett for et grøntanlegg. (Illustrasjon: Asplan Viak)
Krav og forventninger til universell utforming er beskrevet som en overordnet føring, Universell utforming. Trondheim kommunes grøntanlegg skal planlegges og forvaltes etter prinsippene for universell utforming. Universell utforming skal tas med tidlig i planleggingsprosessen som en av forutsetningene for opparbeidelse av uteområder. Status, utviklingstrekk, utfordringer og oppfølgingspunkter for universell utforming av grøntanlegg er nærmere beskrevet i kunnskapsgrunnlaget til plan for friluftsliv og grønne områder - PFG.
Det skal tilstrebes å bruke de til enhver tid mest miljøvennlige løsningene for utforming og materialbruk på kommunale uteanlegg. Dette innebærer alt fra å bruke de mest mulig miljøvennlige produktene til å bruke varige produkter, og produkter og løsninger som krever lavest mulig frekvens på ettersyn og vedlikehold. Det ligger også i dette at biologisk mangfold, estetikk og kvalitet skal ivaretas i størst mulig grad.
Mange grøntanlegg ligger i det vi beskriver som historiske miljø. Historiske miljø kjennetegnes av spesiell bebyggelse, stort sett med mindre trehus, hvor det kan stilles andre krav til utforming, material- og fargebruk enn for tilsvarende grøntanlegg innenfor byggesonen. Hageanlegget ved Leangen gård er et eksempel på et historisk hageanlegg.
Historisk miljø inngår alltid i hensynssone kulturmiljø som er definert i Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA). Se overordnede føringer, Kulturmiljø.
Hageanlegget ved Leangen gård (Foto: Øyvind Blomstereng)
Hensynet til naturmangfoldet og bynatur er grunnleggende når grøntanlegg i kommunen skal utformes. Se Overordnede føringer, Naturmiljø og bynatur.
Sammenheng, eksisterende naturverdier og økologiske funksjoner skal ivaretas i kommunens grøntanlegg. Parker skal gi tilbud til alle. Det er viktig at overvannshåndteringen er godt ivaretatt og at parkene opparbeides med så høy kvalitet at de har lang levetid og tåler intensiv bruk. Dette er sikret i bestemmelsene til Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA) § 25.
Grøntanlegg skal ha et stort og variert innslag av vegetasjon som trær, busker, klatre- og slyngplanter, stauder, prydgress, løk og knoller, utplantingsplanter og blomstereng for å bli trivelige og innbydende både for folk, insekter og fugler. Trondheim skal preges av vakre, varierte og sunne trær som er viktige for bynaturen og bidrar til økt livskvalitet i befolkningen.
Store bytrær skal prege byggesone 1 og 2. Noen grøntanlegg i byggesone 3 og 4 grenser til hovedruter for myke trafikanter. Der det er få trær i gateløpene kan trær nær fortau i sideareal gi viktige grønne bidrag og volum ut i gaterommene. Når ny grønnstruktur skal programmeres i sonene bør det tas hensyn til denne funksjonen.
Arealer med plen og gressbakke inspirerer til aktivitet og opphold og skal prioriteres. Vegetasjonen er også viktig for overvannshåndtering. Se Elementer, Vegetasjon.
Eksisterende trær er særlig verdifulle og må, i størst mulig grad, bevares. Se Elementer, Eksisterende vegetasjon og marksikring.
Lademoparken har et stort innslag av variert vegetasjon. Sammen med Lademoen kirkegård er dette en viktig del av grønnstrukturen i Trondheim øst. (Foto: Glen Musk)
Vurdering av stillhet og støy er relevant i grøntanlegg. Både støyskjerming for å sikre stille områder og støy fra aktivitet må vurderes. Målet er at Trondheim kommune skal ha et bevisst forhold til støy og lyd ved planlegging av grøntanlegg. Kommunens innbyggere skal sikres god tilgang til stille områder. Se kunnskapsgrunnlaget til PFG, "Andre kvaliteter i grønne områder", kap. 5. Støy og stillhet s. 13. Se også TK sine nettsider om Støy (Klima, miljø og næring) og Klima, miljø og næring sin Handlingsplan mot støy i Trondheim 2018-2023. Kap. 1.5 Juridisk sammenheng tar for seg hvilke regler som gjelder. Blant annet er Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, et viktig verktøy.
I prosjekteringsverktøy for Byrom og grønnstruktur; Støymålinger ligger målinger som kan legges inn i modell i forbindelse med prosjektering av støyende aktiviteter.
Har du innspill om Grøntanleggsnormen? Gi oss din tilbakemelding: