Prosjektutvikling for byrom og grøntanlegg skal gjennomføres i henhold til NS 3467:2023 Steg og leveranser i byggverkets livssyklus.
I et normalt prosjekt på Kommunalteknikk avdeling Byrom og grønnstruktur gjennomføres følgende faser, med ansvar fordelt på byggherre og konsulent (tilsvarende steg i NS 3467 i parantes):
Prosjektsteg som gjennomføres av prosjektleder Byrom og grønnstruktur og inngår i Kommunalteknikk sin skisseprosjektfase:
A: Prosjektinnramming (steg 2 iht NS 3467)
B: Programmering og utredning (steg 3)
Prosjektsteg som gjennomføres av konsulent på oppdrag fra Byrom og grønnstruktur:
Skisseprosjektfase (steg 4)
Forprosjektfase (steg 5)
Detaljprosjektfase inkludert kontrahering (steg 6)
Byggefase (steg 7)
Avslutningsfase (steg 8)
De ulike fasene skal danne grunnlag for beslutninger i Trondheim kommune.
Skisseprosjekt skal danne grunnlag for:
beslutninger på byggherresiden med overordnet kostnadsestimat
Forprosjekt skal danne grunnlag for:
beslutninger på byggherresiden med kostnadsoverslag
rammesøknad iht PBL
byggeplaner. Forprosjektet skal være så avklart at det i detaljprosjektfasen er bare å detaljere løsningene fra forprosjektet
Detaljprosjekt skal danne grunnlag for:
anskaffelse av entreprenør (anbudskonkurranse)
igangsettingssøknad iht PBL
Byggefase skal danne grunnlag for:
gjennomføring av anlegg
FDV- og sluttdokumentasjon
driftsinstrukser
skjøtselsplaner og skjøtsel
ferdigbefaringer
Avslutningsfase skal danne grunnlag for:
overlevering til drift
prøvedrift
skjøtsel
garanti/reklamasjon
Ingen byroms- og grøntanleggsprosjekter er like, noen er store og noen er veldig små, men det er likevel mange likhetstrekk og det er ofte den samme prosjektorganiseringen og fagdisiplinene som trengs for å prosjektere uansett størrelse.
Vanlig organisasjonsmodell i byroms- og grøntanleggsprosjekter er som modellen til høyre.
Byggherrens roller i byroms- og grøntanleggsprosjekt er:
Prosjektleder (PL) - har hovedansvaret for å planlegge, organisere, lede og kontrollere et prosjekt fra start til slutt, slik at det når sine mål innenfor gitte rammer for tid, kostnad og kvalitet.
Prosjekteringsleder (PRL) - har ansvar for å sikre at prosjekteringen gjennomføres i henhold til byggherrens krav, kontrakt og rammebetingelser. PRL er ansvarlige for å styre og koordinere prosjekteringen, inkludert å velge de rette fagene og sikre at de leverer i henhold til planen. Rollen ivaretas ofte av PL med støtte fra prosjekteringsgruppeleder hos konsulent.
Byggeleder (BL) - har ansvar for å lede byggearbeidet på byggeplassen og representerer byggherren i det daglige arbeidet. BL har ansvaret for økonomistyring, administrasjon og kontroll.
SHA-rådgiver (SHA/KP og SHA/KU) - byggherres representant som sørger for at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på anleggsplass blir ivaretatt i henhold til Byggherreforskriften.
Følgende roller og fagdisipliner bør inngå i konsulenten sitt oppdrag i typiske byroms- og grøntanleggsprosjekt. Samme person kan inneha en eller flere av rollene:
Oppdragsleder (OL) - har ansvar for å sikre at oppdraget blir utført effektivt, i henhold til fastsatte mål og innenfor gitte rammer.
Prosjekteringsgruppeleder (PGL) - har ansvar for å koordinere de ulike fagene i prosjekteringsgruppen, sikre god kommunikasjon og samarbeid, og sørge for at prosjekteringen skjer i tråd med kontrakten og byggherrens krav.
Prosjekterende - fagpersoner som planlegger, designer og beskriver et uteanleggsprosjekt og utarbeider tegninger, beskrivelser og beregninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet i henhold til lover, forskrifter og byggherrens krav.
I typiske byroms- og grøntanleggsprosjekt skal alltid følgende fagdisiplin inngå (med aktuelle oppgaver i parantes):
Landskapsarkitekt, LARK (alle landskaps- og vegetasjonsmessige forhold)
Andre rådgivere som kan være aktuelle (med aktuelle oppgaver i parantes):
Arkitekt - ARK (bygninger eller andre installasjoner m.m.)
Rådgivende ingeniør VA - RIVA (vann- og avløp og overvannshåndtering m.m.)
Rådgivende ingeniør bygg - RIB (fundamentering, dimensjonering, betong m.m.)
Rådgivende ingeniør VVS - RIV (vannbårent snøsmelteanlegg, vannanlegg m.m.)
Rådgivende ingeniør geoteknikk - RIG (vanskelige grunnforhold, skjæring/fylling, støttekonstruksjoner m.m.)
Lysdesigner - LYS (belsyning ut over normal gatebelysning)
Rådgivende ingeniør elektro - RIE (belysning, strømuttak m.m.)
Rådgivende ingeniør miljøgeologi - RIGM (forurenset grunn m.m.)
Rådgivende ingeniør miljø - RIM (miljøoppfølgingsplan m.m.)
Rådgivende ingeniør akustikk - RIA (støyvurderinger m.m.)
Anslag/kostnadsestimering (kostnadsberegning)
Landmåler/oppmålingsfirma (oppmåling)
I byroms- og grøntanleggsprosjekter skal konsulent levere mange ytelser. Disse kan være ulike fra prosjekt til prosjekt, men de typiske ytelsene fra de ulike fagdisiplinene OL, PGL, LARK og RI i de ulike prosjektfasene er listet opp her. Listene er orienterende og ikke uttømmende, og ytelser kan legges til og trekkes ifra i løpet av en prosjektperiode. Alle ytelser som er nødvendig for å gjennomføre et oppdrag skal inngå.
Normalt skal følgende ytelser fra Oppdragsleder (OL) inngå i et byroms- og grøntanleggsprosjekt:
Alle prosjektfaser:
Oppdragsledelse:
Styring av oppdrag
Utarbeide kvalitetsplan - beskrive hvordan en vil sikre og kontrollere kvaliteten i sine leveranser og aktiviteter
Rapportere til oppdragsgiver om teknisk, økonomisk og framdriftsmessig utvikling
Utarbeide framdriftsplaner
Utarbeide leveranseplaner (dokument- og tegningsliste) for alle faser
Utarbeide byggherrebeslutningsplan
Normalt skal følgende ytelser fra Prosjekteringsgruppeleder (PGL) inngå i et byroms- og grøntanleggsprosjekt:
Alle prosjektfaser:
Prosjekteringsgruppeledelse:
Avklare ansvars- og arbeidsfordeling i prosjekteringsgruppa
Lede arbeidet med prosjektering innenfor avtalte rammer
Være initiativtaker og pådriver i å foreslå og lage løsninger, materialvalg o.l for vurdering og avgjørelse hos oppdragsgiveren
Følge opp prosjekteringen i henhold til Plan og bygningsloven, TEK og andre aktuelle lover og forskrifter
Ivaretar sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjekteringsfasen ved å bidra med å utarbeide risikovurdering/fareidentifikasjon som grunnlag til SHA plan
Ivareta miljøhensyn i prosjekteringsfasen og utarbeide Miljøoppfølgingsplan (MOP) etter mal fra Trondheim kommune
Avtale og lede interne møter i prosjekteringsgruppa
Sørge for tverrfaglig kontroll underveis og i avslutning av alle faser
Sørge for sammenstilling av prosjektmateriale ved faseavslutninger
Myndighetskontakt:
Oppfølging av PBL.
Utarbeide nødvendig komplett byggesøknad og /eller dispensasjoner fra Reguleringsplan. Det antas at det er behov for totrinnssøknad (rammesøknad og søknad om igangsettingstillatelse).
Inneha rollen som ansvarlig søker.
Sørge for aktuelle ansvarlig prosjekterende
Sende søknad om ferdigattest, og påse at den foreligger før ibruktakelse
Oppfølging av arkeologi
Oppfølging av forurenset grunn
Kommunikasjon:
Formidle nødvendig kommunikasjon mellom oppdragsgiver og prosjekterende, herunder bistand til avklaring av forhold vedrørende offentlige godkjenninger, framdrift, økonomi, materialbruk, kvalitetsnivå osv
Samarbeide med oppdragsgiver, andre leverandører og andre etater
Bistå oppdragsgiveren ved kontakt med brukergrupper og grunneiere
Møter:
Delta på oppstartmøte/oppstartseminar
Delta og lede prosjekteringsmøter hver 14. dag
Forberede prosjekteringsmøter og sende innkalling i god tid før møte, sende ut saksliste og nødvendige dokumenter minimum 3 dager i forkant av møtet
Skriver referat som oversendes oppdragsgiver minimum 3 dager etter møtet. Referatet skal godkjennes av oppdragsgiver før utsendelse
Arrangere møter med aktuelle aktører
Alle møter skal ha fysisk oppmøte og skal avholdes i Trondheim
Skisseprosjektfase:
Bistå i byggherres medvirkningsprosess
Sørge for utarbeidelse av materiale beskrevet under Leveranser
Bistå når skisseprosjekt skal til behandling i prosjektgruppe og styringsgruppe
Revisjon av innlevert skisseprosjekt etter tilbakemeldinger
Forprosjektfase:
Sørge for utarbeidelse av materiale beskrevet under Leveranser
Vurdering av entrepriseform
Vurdering av byggetrinn
Bistå når forprosjekt skal til behandling i prosjektgruppe og eventuelt styringsgruppe og politisk nivå.
Revisjon av innlevert forprosjekt etter tilbakemeldinger
Detaljprosjektfase:
Kvalitetssikre at prosjekteringsgruppen har korrekt arbeidsgrunnlag for videre prosjektering
Ansvar for at grensesnitt mellom ulike fag er klart og entydig definert
Sørge for utarbeidelse av materiale beskrevet under Leveranser
Administrere og koordinere utsendelse av tilbudsmateriellet
Bistå byggherren med anbudskonkurransen i Mercell
Delta på eventuell anbudsbefaring
Bistå ved kontrahering av entreprenør:
Kontrollregning av innkomne tilbud
Evaluering av tilbud iht. til tildelingskriterier
Utarbeide internt notat vedrørende kontrollregning og evaluering iht tildelingskriterier
Byggefase:
Delta på oppstartmøte med entreprenør
Delta på byggemøter hver 14. dag
Ved avdekking av avvik, uten ugrunnet opphold, underrette oppdragsgiver om avvikets innhold og dets konsekvenser, foreslå nødvendige tiltak og sørge for at vedtak og beslutninger blir fattet i rett tid
Delta på ferdig - og kontrollbefaringer, og skrive referat inkl. reklamasjonslister. Befaringene skal omfatte alle beskrevne elementer og bygningsdeler
Bistå ved utarbeidelse av FDV- og sluttdokumentasjon
Levere Som bygget-tegninger for samtlige fag
Kvalitetssikre komplett FDV-dokumentasjon fra entreprenør for respektive fag
Bistå PL/BL med gjennomføring av sluttoppgjør
Avslutningsfase:
Bistå ved prøvedrift
Bistå ved reklamasjoner i garantitiden
Delta på garantibefaringer
I prosjekteringsfasene skal normalt minimum følgende ytelser fra prosjekterende inngå:
Viser til Arkitektbedriftenes arkitektfaglige ytelsesbeskrivelse, “8 Uteområder og landskapsutforming", for ytterligere ytelser og leveranser i byroms- og grøntanleggsprosjekter.
Alle prosjektfaser:
Delta på møter etter behov
Drive prosjektutvikling og gjøre alternativsvurderinger
Være initiativtaker og pådriver i å foreslå og lage løsninger, materialvalg o.l for vurdering og avgjørelse hos oppdragsgiveren
Vurdere miljø og kostnad ved alle valg som tas
Utarbeide nødvendige notater o.l. for å løse oppgaven
Ansvarlig prosjekterende (PRO) iht. PBL
Ansvarlig for at alle relevante lover og forskrifter som er aktuell for prosjekteringen av det aktuelle prosjekt, er oppfylt
Utvikle et anlegg som tilfredsstiller kravene som er stilt i kontraktsgrunnlaget
Planlegge, prosjektere og følge opp prosjektet i de faser som omfattes av kontrakten
Samordne prosjektering av nye og eksisterende anlegg over og under bakken
Vurdere oppgaven opp mot gjeldende regulering og redegjøre for eventuelle avvik
Bistå oppdragsgiver i kontakt med offentlige myndigheter
Der prosjekterende ikke selv innehar kompetanse innenfor sitt ansvarsområde til å forestå prosjektering, skal andre aktuelle rådgivere benyttes og deres honorar skal dekkes av den prosjekterende
Tilrettelegge for eventuelle utendørs kunstprosjekter og delta i kunstkomiteen
Oppstartsfase før prosjektering:
Innhenting og bearbeiding av grunnlagsdata
Innhente opplysninger om kabler og ledninger. Oversikt over eksisterende kabler og eventuelle nyanlegg innhentes fra kabel- og ledningseiere. Konflikter avklares.
Befaringer og markarbeid med registrering av eksisterende situasjon innenfor planområdet. Fotodokumentasjon for alle eiendommer som berøres av anlegget
Etablering av digitalt kart og terrengmodell
Skisseprosjektfase:
Utarbeide alternativer til diskusjon med oppdragsgiver
Utarbeide materiale beskrevet under Leveranser
Revisjon av skisseprosjekt etter behandling hos oppdragsgiver
Forprosjektfase:
Videreutvikle skisseprosjektet i samsvar med oppdragsgivers kommentarer
Vurdere eksisterende kvaliteter inkludert vegetasjon, hva som skal bevares, gjenbrukes og fjernes.
Vurdering av alle tekniske forhold som for eksempel fjernvarme, brann, RIB, geoteknikk, faseplanlegging og lignende
Utarbeide utkast til løsninger som grunnlag for diskusjon på egnet visualiseringsmåte
Vurdering av alle landskapsfaglige forhold som for eksempel lek, aktivitet, vegetasjon, konstruksjoner, utstyr og møbler og lignende
Utarbeide utkast til alternative løsninger som grunnlag for diskusjon på egnet visualiseringsmåte.
Utarbeide materiale beskrevet under Leveranser
Revisjon av forprosjekt etter behandling hos oppdragsgiver
Detaljprosjektfase:
Videreutvikle forprosjektet i samsvar med oppdragsgivers kommentarer
Videreutvikle forprosjektet til byggeplaner
Utarbeide tilstrekkelig materiale for at entreprenøren kan utføre prosjektet uten tilleggsinformasjon, i samsvar med detaljeringsnivå i NS 3420
Tverrfaglig kontroll av tegninger og beskrivelser mot øvrige rådgivere slik at tilbudsmateriale er koordinert og tilstrekkelig til at entreprenørene kan inngi en nøyaktig pris og gjennomføre massekontroll
Innhente godkjenning av tekniske løsninger hos bl.a.:
- Byrom/Lark: Prosjektgruppe/Styringsgrupper
- Vannanlegg: Trondheim kommune, Bydrift IPS
- Elektro: Trondheim bydrift, gatelys
- VA: Trondheim kommune, Kommunalteknikk avd VAR
- Skiltplan: Riktig beslutningsmyndighet
- Brann: Trøndelag brann og redningstjeneste
Bidra ved utarbeidelse av konkurransegrunnlag som beskrevet under Leveranser.
Utarbeide arbeidstegninger
Utarbeide stikningsdata
Byggefase:
Delta på oppstartmøte og byggemøter
Generell oppfølging i byggefasen
Foreta tegningsrevisjoner med tilhørende Tilleggs- og fradragslister
Utarbeide ”Som-bygget”- tegninger
Bistå ved utarbeidelse og godkjenning av entreprenørens FDV- og sluttdokumentasjon
Utarbeide nødvendige driftsinstrukser
Vurdere entreprenørens skjøtselsplaner og skjøtsel
Delta på ferdigbefaringer
Avslutningsfase:
Bistå ved prøvedrift
Bistå ved reklamasjoner i garantitiden
Delta på skjøtselsbefaringer to ganger pr år i garantitiden (LARK)
Delta på garantibefaringer
Generelt gjelder følgende for leveranser fra konsulent:
Prosjekteringsfase leveranse
Normal leveranse fra oppdrags- og prosjekteringsgruppeleder i prosjekteringsfasen:
Leveranseplan
Kvalitetsplan
Fremdriftsplan
Byggherrebeslutningsplan
Rapportering på kvalitet, framdrift og økonomi
Møtereferat
Miljøoppfølgingsplan (MOP)
Avslutningsfase leveranse
Følgende leveranser tilhører avslutningsfasen:
Referat og rapporter fra prøvedrift
Nødvendige dokumenter for å svare ut reklamasjoner
Krav til tegninger og dokumenter:
Alle tegninger og beskrivelser skal utføres med databasert verktøy, og utformes iht. standarder og anerkjente regler. Statens vegvesens Håndbok R700 Tegningsgrunnlag skal legges til grunn ved utarbeidelse av tegningene. Det vurderes om det er hensiktsmessig å slå sammen noen av tegningene
Struktur/id på prosjektdokumenter fastsettes ved prosjektoppstart
Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndeling i NS 3451 ”Bygningsdelstabell”
Tegninger og beskrivelser skal være oversiktlige, utvetydige og lette å lese og forstå
All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som oppdragsgiver skal verifisere ved oppstart
Alle dokumentarkiv og oversiktslister skal holdes à jour til enhver tid
Byggherrens prosjekthotell skal benyttes
Ved modellbasert prosjektering stilles samme krav til dokumentasjon som benyttes i Statens vegvesens vegprosjekter. Håndbok R110 beskriver hvordan dokumentasjonen kan produseres og brukes effektivt: Modellgrunnlag.
I prosjektfasene skal Modell Modenhets Indeks (MMI) bestemmes i henhold til MMI-veilederen 2.0.
Følgende leveranser forutsettes innenfor de ulike fasene av prosjektet. I innledende fase av prosjekteringsarbeidet gjennomgås hensiktsmessig omfang, ansvar og detaljeringsgrad av leveransene, som kan avvike noe fra nedenstående opplisting.
Skisseprosjektfase leveranse
Skisseprosjektet skal presenteres i eget tegningshefte i A3-format og i pdf-format og skal generelt inneholde for alle fag:
Skisseprosjekttegninger.
Hovedprinsipper for en helhetlig utforming av hele anlegget, med formingsgrep som soner for opphold, terrengforming, større møbleringselementer, lysdesign m.m. illustrert med:
situasjonsplan eksisterende situasjon/anlegg
landskapsplan M=1:500
snitt / oppriss, M=1:50-1:500 hvor terrengendringer fremgår
minst to illustrasjoner (perspektivtegning eller 3-D-visualisering)
Rapport som minimum beskriver analyse, programmering, intensjonsbeskrivelse illustrert med skisser og foto
1. utkast til Miljøoppfølgingsplan (MOP)
Kostnadsestimat med erfaringspriser
3D-leveranse: Modell Modenhets Indeks MMI 200
Forprosjektfase leveranse
Forprosjektet skal presenteres i eget tegningshefte i A3-format og i pdf-format og skal generelt inneholde for alle fag:
Forprosjekttegninger:
Landskapsplan (utomhusplan/illustrasjonsplan) med farger. M=1:500. Planene skal illustrere en visuelt ny situasjon med ulike dekker, vegetasjon, utstyr og møbler, belysning, høyder m.m. Planen skal bl.a. benyttes til presentasjoner av prosjektet i ulike sammenhenger.
Planer for delområder M=1:200.
Illustrerende snitt/oppriss M=1:500 eller større. Terrengendringer skal inngå
Situasjonsplan - dagens situasjon M=1:500
Foreløpig Rigg- og marksikringsplan M=1:500
Detaljer som belegg, konstruksjoner, vegetasjon m.m. skal illustreres. M=1:100 eller større.
Minst to illustrasjoner: perspektivtegning eller 3-D-visualisering, motiv avtales med byggherre, samt eventuelt andre lett leselige tegninger for bruk i presentasjon av prosjektet.
Forprosjektbeskrivelse av forutsetninger, løsninger for relevante fag, systemer, hovedprinsipper, materialbruk, vegetasjonsbruk m.m. Ta utgangspunkt i intensjonsbeskrivelse.
Kostnadsoverslag, to-siffernivå
2. utkast til Miljøoppfølgingsplan (MOP)
3D-leveranse: Modell Modenhets Indeks MMI 300
Detaljprosjektfase leveranse
For detaljprosjektet skal:
Anbudstegningene presenteres i eget tegningshefte i A3-format med forside og tegningsliste og i pdf-format. Se “Presentasjon av tegninger” i Statens vegvesens Håndbok R700 Tegningsgrunnlag med, nordpil, komplett tegnforklaring, revisjonsky for alle endringer osv.
3D-leveranse i henhold til Modell Modenhets Indeks MMI 300
Generell beskrivelse og mengdebeskrivelse presenteres i eget hefte i A4-format og i pdf-format og eventuelle andre format tilpasset entreprisekonkurranse (f.eks Mercell)
Detaljprosjekt leveranser:
Bidra ved utfylling av Trondheim kommunes maler for konkurransegrunnlag
Generell beskrivelse basert på gjeldende maler fra Trondheim kommune.
Konkurransegrunnlag del II
Intensjonsbeskrivelse som forklarer og begrunner de beslutninger som er tatt under planleggingen.
Anbudstegninger i henhold til punkt under
Prosjektbeskrivelse (NS3420 siste utgave) med mengdeberegninger som dokumenterer kvalitet ved utførelse. Alternativt forenklet beskrivelse med henvisning til NS3420
Annen relevant informasjon og vurderinger som har betydning for gjennomføring av anlegget:
Risikoanalyse som grunnlag til SHA-plan
Miljøoppfølgingsplan (MOP)
Geotekniske rapporter
Eventuelt andre dokumenter som har betydning for gjennomføring av anlegget som for eksempel støyrapport, tiltaksplan for forurenset grunn, spredningsrisiko for fremmede arter m.m.
3D-leveranse i henhold til Modell Modenhets Indeks MMI 300
Utarbeide skjøtselsbeskrivelse for utendørsanlegget i tiden etter garantiperioden basert på NS 3420 og i overensstemmelse med intensjonsbeskrivelsen
Leveranse før oppstart bygging:
Arbeidstegninger
TF-liste ved endringer i forhold til anbud
Utstikningsdata
Distribusjonsliste
Anbudstegninger
Typiske detaljprosjekttegninger som skal leveres er listet opp under. I mindre prosjekter kan tegninger slås sammen, f.eks. teknisk plan og belegningsplan eller dreneringsplan og ledningsplan.
Forside og tegningsliste (A-tegninger)
Tegnings- og dokumentliste
Liste over tegninger og dokumenter i A3-format, inkl distribusjonsliste og innholdsfortegnelse
Oversikt - plan og profil (B-tegning)
Oversiktsplan i passende målestokk. Viktige stedsnavn skal legges inn på en tydelig måte.
Formgivning og vegetasjon (O-tegninger)
Illustrasjonsplan. M=1:500: Landskapsplan/utomhusplan fra forprosjekt revideres. Denne skal bl.a. benyttes til byggeplasskilt og lignende. (Oppdateres sjelden, kun ved behov for riktig illustrasjon).
Landskapsplan/utomhusplan. M=1:200: Planen skal vise arealdisponering, dekker, kanter, vegetasjon, møbler, utstyr, konstruksjoner m.m. Eksisterende trær skal gjengis i tegning med tilnærmet riktig kronediameter.
Teknisk plan. M=1:200: Planen skal vise formålsgrense, anleggsgrense, målsetting, radier, fallpiler med fall i %, punkthøyder og eksisterende og nye koter med egnet ekvidisktanse, møbler, utstyr, konstruksjoner og andre tekniske detaljer i landskapsplanen/utomhusplanen. Henvisning til andre tegninger skal inngå. Teknisk plan skal være grunnlag for stikningsdata.
Belegningsplan. M=1:200: Dersom det blir mye informasjon på teknisk plan, skal det utarbeides egen belegningsplan som viser belegning, mønster, fuger, kanter, retninger og lignende. Detaljtegning med prinsipper for tilpasninger og kantavslutninger refereres til på tegning.
Planteplan med tilhørende planteliste. M=1:200: Planen skal vise all beplantning. Planteplan og planteliste skal minimum ha innhold iht Designprogram og normer for infrastruktur, byrom og grøntanlegg i Trondheim.
Terrengsnitt. M=1:100: Nødvendige snitt for å forstå og gjennomføre planen. (Snittene skal kun inneholde informasjon som er av interesse for gjennomføringen, dvs at illustrasjon av f.eks mennesker og dyr skal utgå).
Normalprofiler og overbygning (F-tegning)
Normalprofil. M=1:50: Normalprofil er typiske tverrprofil. For hver dimensjoneringsklasse som inngår i planen, vises typiske normalprofiler av veg og terreng. Normalprofilet viser den geometriske utformingen med hensyn til kjørebanebredde, skulderbredde, grøfter, skråninger, rekkverksrom med mer. Normalprofiltegningene skal også inneholde detaljer for utkiling.
Overbygning. M=1:10: Detaljtegning av overbygningskonstruksjonen skal vise de enkelte lagenes tykkelse og hva slags materiale de består av.
Drenering og vannbehandling (G-tegning)
Dreneringsplan. M=1:200 med detaljer inkl. profiltegning av nye ledninger: Tegningen skal inneholde eksisterende og nye drens- og overvannsledninger inkludert tegninger av kummer, sandfangkummer, type lokk/rist, grøftesnitt av alle aktuelle snitt og kum- og ledningstabell,fordrøyningsanlegg, resipient / pil mot resipient med fall i %. For drenering i grunnen skal området markeres, drensevnen skal dokumenteres med jordprøve. Kan slås sammen med H-tegningene og betegnes GH. Eventuelt for byrom og grøntanlegg inngå i O-tegning Teknisk plan.
VA-ledninger (H-tegning)
Ledningsplan. M=1:200 med detaljer inkl. profiltegning av nye ledninger: Offentlige og private ledninger. Tegningen skal inneholde eksisterende ledninger, omlegginger og nyanlegg, alle detaljer av kum og vannledningsmateriell i kum. Alle tegninger skal tilfredsstille krav i VA-norm for plangodkjenning. Kan slås sammen med G-tegningene og betegnes GH.
Kabler (I-tegning)
Kabelplan. M=1:200 med eksisterende kabler, omlegginger og nyanlegg med nødvendige detaljtegninger. Oversikt over eksisterende kabler og eventuelle nyanlegg innhentes fra kabeleiere og fjernvarme. Konflikter avklares. Viser til normtegning.
Byggetekniske detaljer (J-tegning)
Byggtekniske detaljer. Egnet målestokk: Detaljer av alle løsninger som ikke kommer godt nok fram i øvrige tegninger. Belegning, vannanlegg, kunstisbane, toalett, planting av trær med plantegrop, oppstøtting og tiltak for vanning, rekkverk osv. Tegningene skal inneholde oppriss, snitt, plan, detaljer, plasseringer osv. Kan slås sammen med K-tegningene og betegnes JK.
Konstruksjoner (K-tegning)
Konstruksjoner. Egnet målestokk: Plan, oppriss, tverrsnitt, fundament, detaljer osv. for alle konstruksjoner som murer, trapper og lignende. Kan slås sammen med J-tegningene og betegnes JK.
Skilt- og oppmerking (L-tegning)
Skilt- og oppmerkingsplan. M=1:500. Detaljer skilt, fundament etc M=1:20: Ev fjerning/flytting av eksisterende skilt skal vises. Det skal være samleoversikt over skilt med antall, størrelse og reflekstype. Skiltfundament skal koordinatfestes. Viser til normtegning.
Belysning (N-tegning)
Belysningsplan. M 1:500 med detaljtegninger M=1:50. Planen skal vise kabeltraseer og rør-/grøftetverrsnitt: På grøftesnittet skal blant annet følgende inngå: grøftebredde, fundamentering av rør, masser i ledningsfundament, sidefylling, beskyttelseslag, gjenfyllingssone og eventuell fiberduk. Planen skal vise nye og eksisterende master/lyspunkter, grøfter, kabeltraseer, eventuelle ledningstraseer, matepunkter, tennpunkter, tilknytningspunkter, fordelingsskap, koblingsskjema, strømretning, trekkekummer, jording med mer. Tilhørende spesifikasjoner på materiell, herunder materiale, behandling, farge og kvalitet på rør, kabler, fundamenter, master og armaturer med mer skal inngå.
VAR-tegninger,spesielt (R-tegninger)
Nødvendige tegninger for avfallsløsninger. Viser til normtegninger.
Ytre miljø og naturressurser (X-tegning)
Rigg- og marksikringsplan. M=1:500: Rigg- og marksikringsplan skal minimum ha innhold iht. Designprogram og normer for infrastruktur, byrom og grøntanlegg i Trondheim.
Faseplaner (Y-tegning)
Faseplaner inkl. riggplaner. Viser midlertidig omlegging av trafikk (varelevering, gang-/ og sykkeltrafikk, adkomst m.m.), VA-ledninger, kabler og lignende. Består av en kartdel og en beskrivelsesdel og skal vise og forklare alle hovedfasene av de midlertidige omlegginger som er nødvendig i byggeperioden. Planen skal også vise hovedtrekkene for hvor og hvordan grunnarbeidene er tenkt utført. Eventuelt skiltplan for midlertidig omlegging av trafikk inngår. 3D-leveranse: Modell Modenhets Indeks MMI 375.
Arbeidstegninger og tilleggs- og fradragslister
Komplettering og klargjøring av tegningsmaterialet for bruk som arbeidstegninger/byggetegninger.
Revisjon av arbeidstegninger.
Alle revisjoner skal alltid følges av en Tilleggs- og fradragsliste (TF-liste).
Utstikkingsdata
Utstikkingsdata skal leveres i et format som gjør at anlegget kan bygges med beste og mest hensiktsmessige nøyaktighet. 2D-prosjektering skal minimum følgende leveres:
terrengoverflate i xml
komplett dwg av teknisk plan med overflater og linjer kodet med informasjon som lagnavn i dwg-, sosi- eller kof-format
kanter som 3d-polylinjer med x,y og z-verdi
avgrensning dekker som 3d-polylinjer med x,y og z-verdi
overbygningstegning (F-tegning) for alle ulike overfalter som grunnlag for entreprenørs utregning av utsjakting
3D-prosjektering skal minimum følgende leveres:
Modell Modenhets Indeks MMI 400
Distribusjonsliste
Distribusjonslisten skal som minimum inneholde en liste over mottakere, samt en oversikt over hvilke tegninger som skal distribueres til hvem, med informasjon om versjon og dato for utsendelse.
Følgende leveranser tilhører byggefasen:
Revisjon av arbeidstegninger
Tilleggs- og fradragsliste (TF-liste) som følger hver tegningsrevisjon
Utstikningsdata
Som bygget-tegninger
FDV- og sluttdokumentasjon
Revidert intensjonsbeskrivelse
Driftsinstrukser
Referat ferdigbefaringer
Sluttdokumentasjon
Krav til FDV og sluttdokumentasjon og oversendelse/leveranse er beskrevet i FDV- og sluttdokumentasjon.
Følgende leveranser tilhører avslutningsfasen:
Referat og rapporter fra prøvedrift (bistå OL/PGL)
Nødvendige dokumenter for å svare ut reklamasjoner (bistå OL/PGL)
Referat fra skjøtselsbefaringer (LARK)
Teknisk plangodkjenning er en prosess som skal ivareta at infrastruktur, byrom og grøntanlegg bygges på en forsvarlig måte, i henhold til gjeldende standarder og krav. Krav om teknisk plangodkjenning finnes i Kommuneplanens arealdel (KPA) og i bestemmelser til reguleringsplaner, ofte som rekkefølgekrav. Utbyggere skal søke om teknisk plangodkjenning for anlegg som kommunen skal ta over for forvaltning og drift, samt for noen private anlegg.
For mer informasjon, se Teknisk plangodkjenning.
Det stilles krav om riktig kompetanse for å opparbeide byrom og grøntanlegg.
Entreprenøren skal ha en anleggsgartner med fagbrev til stede i utførelsen av alle anleggsgartnerarbeider.
Ved flytting og graving inntil eksisterende trær som skal bevares stilles det krav om at arbeidene skal følges opp av ETW- eller ISA-sertifisert eller fagskoleutdannet arborist.
Krav til anleggsgjennomføring og FDV- og sluttdokumentasjon skal inngå i mengdebeskrivelse til entreprenør, og følges opp av kommunens byggeleder.
Har du innspill om Byromsnormen? Gi oss din tilbakemelding: