Krav til ulike gatetyper

Bylivskvaliteter

Noen gater er ekstra viktige gater for byliv. Disse skal utformes spesielt med tanke på opplevelser i øyehøyde og attraktivt opphold:

Gågater er bilfrie gater som prioriterer gående og syklende. De fungerer som møteplasser og arenaer for byliv, arrangementer og handel. I gågatene er kjøring ikke tillatt, unntatt varelevering i bestemte perioder på døgnet. Eksempler på gågater er Nordre gate, Thomas Angells gate, deler av Kongens gate inn mot Torvet og søndre del av Krambugata.

Gatetun er et sambruksareal hvor det kan være motorisert ferdsel, men også areal for opphold, lek og beplantning. Biltrafikk i et gatetun er begrenset til adkomst. Eksempler på gatetun er Hospitalsløkkan, Båhus gate, Ulstadløkkveien/Gregus gate og Grensen.

Bylivsgater er en type gatebruk som inngår i gatebruksplanen for Midtbyen. Bylivsgate er ikke en juridisk betegnelse eller formål. I bylisgater prioriteres gående høyest, og det tilrettelegges for aktivitet og byliv. Biltrafikk begrenses og lavt fartsnivå sikres.  I Gatebruksplanen er følgende gater bylivsgater: Sørlig del av Munkegata, nordlig del av Nordre gate, Carl Johans gate, Brattørgata, nedre del av Kjøpmannsgata, Hospitalsløkkan, nordlig del av St.Olavs gate, Hospitalsgata og veitene.

Vannfronter mot Trondheimsfjorden, Nidelva og kanalene, er Trondheims viktigste byrom. For utforming av gater ved vannfront, se Byromsnorm, Vannfront og allmenninger.

Gater med bylivskvaliteter skal programmeres og utformes i henhold til føringer for både:

1. Gatenormen sin aktuelle gatetype og

2. Byromsnormen