Infrastruktur under bakken

Infrastruktur under bakken er en viktig del av en velfungerende by, men er ofte usynlig og derfor lett å overse. Infrastruktur under bakken må planlegges nøye for å unngå konflikter mellom ulike typer ledninger, kabler og rør og for å gi plass til trær og andre elementer. Dette krever god koordinering mellom ulike aktører.

For grunnforhold, forurenset grunn og fredet Middelaldergrunn, se Elementer, Grunnforhold. 

Aktører

Infrastrukturen under Trondheims gater, byrom og grøntanlegg består av viktige systemer som vann- og avløpsledninger, elektriske kabler, telekommunikasjonskabler og fjernvarmerør. Gatetrærnes rotsoner er også en del av denne infrastrukturen.

Ved planlegging og gjennomføring av arbeider som berører infrastruktur under bakken, er det viktig å avklare hvem som har ansvar for de ulike delene, og å samarbeide for å sikre en trygg og effektiv gjennomføring. 

Ansvaret for infrastrukturen under bakken er fordelt mellom ulike aktører, avhengig av type infrastruktur:

• Vegeiere (Statens vegvesen (SVV),Trøndelag fylkeskommune (TRFK) og Trondheim kommune (TK) har hovedansvaret for gatens infrastruktur under bakken samt gatelys, trafikksignaler (SVV) og gatetrær. 

• Trondheim kommune ved Kommunalteknikk har hovedansvaret for kommunal avfallshåndtering, vann- og avløpsanlegg og for de fleste bytrærne.  

• Tensio eier og drifter strømnettet, inkludert kabler og transformatorstasjoner.

• Telekommunikasjonsselskaper eier og drifter telekommunikasjonsnettet.

• Statkraft Varme eier og drifter fjernvarmenettet.

• Private grunneiere har ansvar for infrastruktur på egen eiendom eller på offentlig eiendom hvor det er gitt spesielle tillatelser til for eksempel vann- og avløpsledninger, snøsmelteanlegg eller kabler til eget bygg. Grunneier eier og er ansvarlig for vann- og avløpsledninger fram til og med tilkoblingen til kommunal ledning, uavhengig av om ledningen ligger på egen, kommunal eller annen manns grunn. 

Trondheim Bydrift har to tjenester som er viktige for å håndtere infrastruktur under bakken:

• Gravemeldingstjenesten: Denne tjenesten brukes til å søke om tillatelse til å grave i eller nær kommunale gater. Formålet er å sikre at gravingen skjer på en trygg og forsvarlig måte, og at den ikke skader eksisterende infrastruktur.

• K-Grav: Dette er en digital plattform der man kan planlegge og koordinere gravearbeider. K-Grav gir oversikt over eksisterende infrastruktur i grunnen. Tjenesten brukes til å koordinere gravearbeider med andre aktører som også skal grave i samme område. Relevante netteiere blir varslet og kan ta stilling til en eventuell koordinering, slik at flere kabler kan legges i samme grøft. 

Ledninger og kabler

Generelt gjelder at: 

• Ledninger og kabler skal legges i egne traseer med tilstrekkelig avstand til andre typer infrastruktur for å unngå konflikt og lette vedlikehold. 

• Nye ledninger og kabler skal alltid legges i rør med tilstrekkelig dimensjon for fremtidige behov. 

• Alle ledninger og kabler må være godt merket og dokumentert, slik at det er enkelt å finne frem til dem ved behov for reparasjon eller oppgradering.

Norsk standard NS 3070 gir føringer for avstandskrav for all type infrastruktur under bakken som elektriske kabler, telekommunikasjonsnett og fjernvarme. Trondheim kommunes VA-norm har noen strengere krav enn denne. 

Vann- og avløpsledninger

For avstandskrav til VA-ledninger, se VA-normen. 

Elementer som plasseres over VA-ledninger skal utformes og bygges slik at de er enkle å demontere for å sikre tilgang ved brudd og vedlikehold. Under er det gitt eksempler på hvilke elementer som kan plasseres innenfor hensynssonen uten dispensasjon. Andre, større elementer må det søkes dispensasjon for.  

Eksempler på konstruksjoner som kan plasseres innenfor hensynssonen for VA-ledninger, unntatt overføringsledninger, er: 

• Demonterbare elementer, for eksempel granittelementer, med maks vekt 2 tonn, som kan løftes bort med vanlig gravemaskin 

• Lave tørrmurer (se VA-normens pkt 3.11.10.2 Støttemurer)

• Demonterbare trapper og ramper

• Demonterbare støyskjermen (se VA-normens pkt  3.11.10.1 Støyskjermer)

Eksempler på møbler og utstyr som kan plasseres innenfor hensynssonen for VA-ledninger, unntatt overføringsledninger, er: 

• Belysning med enkle fundament tilsvarende normal gatebelysning. Ikke større lysanlegg som for eksempel på idrettsanlegg. 

• Møbler som benker, bord og stoler

• Skilt og infotavler

• Avfallsbeholdere (ikke nedgravde)

• Åpne gjerder og rekkverk (se VA-normens pkt 3.11.10.4 Gjerder og levegger)

• Sykkelstativ

• Pullerter (ikke hev-senk-pullerter)

• Leke- og aktivitetsutstyr som lett kan demonteres

VA-normen stiller strenge krav til avstand til vegetasjon og planting av nye trær (3.11.9 Avstand til nye trær). Det kan gjøres tiltak slik at trær kan plantes nærmere ledningene enn det VA-normen krever, se punkt om Gatetrær under Vegetasjon. Disse løsningene krever søknad om dispensasjon. 

Eksempler på vegetasjon som kan plasseres innenfor hensynssonen for VA-ledninger, unntatt overføringsledninger, er: 

• Busker

• Små trær (under 5 meter) som lett kan flyttes

• Flyttbare planteurner og plantekasser

For terrengendringer med voller og hauger se VA-normens pkt 3.11.10.3 Støyvoller. 

Trær

Trær skal ha nok vokseplass både over og under bakken. Hvor mye, er avhengig av hvilken art som plantes og hvor stort man ønsker at treet skal bli, eller har plass til å bli. For eksempel: parklind (Tilia x europaea) er det mest brukte gatetreet i Trondheim. Typisk har det en kronebredde på 7-10 m og en høyde på 10-12 m ferdig utvokst. 

Nedgravde avfallsløsninger

Nedgravde avfallsløsninger som avfallssug, avfallsbrønner og underjordiske containere skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige for tømming og vedlikehold, samtidig som de ikke hindrer ferdsel eller andre funksjoner i gaterommet. 

For avstandskrav, se Renovasjonsteknisk norm og Elementer, Avfall.