Naturmiljø og bynatur

Den aller viktigste negative påvirkningen av grønn infrastruktur i Trondheim, er nedbygging og fortetting. Trondheim har stort utbyggingspress og konkurranse om arealene. Dermed er rester av naturelementer svært utsatt for nedbygging. Dette gjelder både de områdene som ikke har en definert funksjon som friområder eller områder for bevaring av naturmangfold, og områder som er avsatt til grønne formål som friområder, parker og viktige naturområder. 

Mange ulike typer påvirkning vil påvirke tilstanden til naturelementer og dermed endre deres funksjon i en grønn infrastruktur selv om arealene ikke fysisk blir omformet til annen bruk. 

De viktigste typene av påvirkning er:  

• sterk grad av tilrettelegging

• intensiv bruk og medfølgende slitasje

• forurensing fra omgivelsene og klimaendringer

Naturkrise er et begrep som ofte benyttes om det økende tapet av naturmangfold og økosystemtjenester i verden, som følge av menneskelig aktivitet. I november 2019 erklærte Bystyret i Trondheim at “den globale oppvarmingen og tap av naturmangfold representerer en krisesituasjon som også vil ramme Trondheim kommune. Bystyret mener at kun en ekstraordinær, rask og felles global innsats kan forhindre katastrofale konsekvenser. Trondheim kommune må ta sin del av ansvaret.” I vedtaket står det også at hensyn til klima og naturmangfold skal veie tungt i alle saker. 

Begrepet hverdagsnatur blir også brukt om bynatur. 

Politikk og føringer

Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA)

Kommuneplanens arealdel 2022-2034.

Relevante bestemmelser

§ 11 Natur og grønne kvaliteter

§ 11.1  Natur og grønne kvaliteter: Ved utarbeidelse av planforslag og søknad om tiltak skal det dokumenteres hvordan berørte naturverdier og økologiske funksjoner ivaretas. Forbedringstiltak, herunder muligheter for naturrestaurering, skal vurderes.

Retningslinje: Det til enhver tid oppdaterte kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i nasjonale og lokale kartbaser skal brukes, eksempelvis kommunens naturtype- og viltkart.

§ 11.2 Vegetasjon: Verdifull vegetasjon skal i størst mulig grad etterstrebes bevart. Ved utarbeidelse av planforslag og søknad om tiltak skal det legges til rette for ny vegetasjon i form av trær og annen vegetasjon, grønne tak og fasader eller andre grønne elementer som kan bidra til å styrke naturmangfold og økosystemtjenester.

Retningslinje: Verdifull vegetasjon er bytrær, store trær og annen vegetasjon med stor betydning for naturmangfold, kulturhistorie, stedsidentitet, landskapsbilde, lokalklima, fordrøyning, og/eller karbonlagring.

§ 11.3 Karbonrike arealer: Det tillates ikke å fjerne eller drenere myr eller omdisponere skog med høy bonitet. 

Retningslinje: Det  tillates ikke nedbygging av arealer vist som myr og våtmark, eller skog med høy bonitet i AR5 på Kilden Nibio.

§ 12 Overvann og vassdrag  

§ 12.2 Blågrønn faktor: Alle planforslag skal dokumentere at Trondheim kommunes norm for blågrønn faktor kan oppfylles ved gjennomføring av planen. Ved tiltak som er omfattet av pbl § 20-1 a og l , skal Trondheim kommunes norm for blågrønn faktor være dokumentert oppfylt.

Retningslinje: Ved andre tiltak eller tiltak etter reguleringsplan vedtatt før kommuneplanens arealdel 2023-34 skal det tilstrebes å oppnå normkrav til blågrønn faktor.     

Se Norm for blågrønn faktor for nærmere beskrivelse.

Kommunedelplan for naturmangfold 2023-32

Trondheim kommunens politikk for forvaltning av naturområder og bynatur (hverdagsnatur) er nærmere beskrevet i Kommunedelplan for naturmangfold 2023-2032. Her er noen av hovedpunktene i planen som er særlig relevante for Designprogram og normer for kommunalteknisk anlegg, byrom og grøntanlegg oppsummert: 

Trondheim kommunens politikk for forvaltning av naturområder og bynatur (hverdagsnatur) er nærmere beskrevet i Kommunedelplan for naturmangfold 2023-2032. Her er noen av hovedpunktene i planen som er særlig relevante for Designprogram og normer for infrastruktur, byrom og grøntanlegg i Trondheim oppsummert: 

Naturområder kan være viktige leveområder for sjeldne, sårbare eller truede arter. De kan ha en funksjon som viktige leve- og spredningsområder for planter og dyr (økologiske korridorer). Naturområder som er sjeldne eller sårbare i et lokalt, regionalt, nasjonalt eller globalt perspektiv er særs viktige å ivareta. Slike områder er som regel kartlagt og registrert i lokale og nasjonale kartbaser. 

Bynatur (hverdagsnatur) vil si naturen i tettbebyggelsen og i jordbrukslandskapet som ikke nødvendigvis er definert som truet eller har høyt innhold av rødlistearter. Det kan være parker, skog og myrområder. Bynaturen har verdi som leve- og spredningsområder for arter (økologiske korridorer) og bidrar med viktige naturgoder som flomdemping og karbonlagring. Den har stor betydning for befolkningens livskvalitet gjennom naturopplevelser og tilgang til grøntområder. Flere studier har vist at det å bo i nærheten av grønne områder har en positiv helseeffekt, både fysisk og psykisk. Ikke minst ble dette synlig under Covi19-pandemien.

Mål for forvaltningen

Hensynet til naturmangfold skal være en hovedpremiss i arealforvaltningen gjennom bevaring og restaurering. Naturen skal forvaltes slik at man ivaretar både naturtyper og arter, jf. forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Både truet natur og hverdagsnaturen rundt oss er viktig å ivareta. 

Natur som ansees som truet (rødlista arter eller naturtyper) vil ha en høyere beskyttelsesgrad i lovverket. Erfaringer viser at det kan være utfordrende å bevare hverdagsnaturen. Den har dårligere beskyttelse i lovverket, får dermed lav status i planer, og den fanges ikke opp av nasjonal kartleggingsmetodikk som brukes blant annet i konsekvensutredninger. Gjenværende naturområder blir stadig mer verdifulle og ytterligere inngrep får større konsekvenser. Å forankre og sette krav til hensynet til naturmangfold i arealplanleggingen er derfor avgjørende.

Trondheim kommune har som mål å skape mer anerkjennelse for hverdagsnaturen i kommunen. Å ha hverdagsnatur tilgjengelig og som tilrettelegges for bruk, kan også bidra til å skjerme områder med mer sårbar natur.

Plan for friluftsliv og grønne områder

Plan for friluftsliv og grønne områder i Trondheim kommune er en tematisk kommunedelplan som omhandler grønne arealer og anlegg for rekreasjon- og friluftslivsaktivitet. Planen er beslektet og trekker veksler på de andre “grønne” kommunedelplanene for naturmangfold og for landbruk. Planen bygger på et kunnskapsgrunnlag og kartverktøy for planens arealer, anlegg og analyser. 

Grønne korridorer er sammenhengende grøntdrag og grønne områder som er viktig for landskapsforståelse, naturmangfold og har opplevelsesverdi. Dette er f.eks de store sammenhengende grønne aksene som strandsonen, turdragene og Nidelvkorridoren.

Økologiske korridorer er grønne forbindelser som er spesielt viktig for naturmangfoldet og er avsatt som hensynssone i KPA.

Trestrategi for Trondheim

Kommunen har utarbeidet en Trestrategi for Trondheim (lenke kommer) for å kunne forvalte bytrærne optimalt. Strategien skal være et omforent redskap for kommunen og Trondheims innbyggere i arbeidet med bytrær. I løpet av 2025 følges strategien opp med handlingsplanarbeid og det iverksettes tiltak som følger opp målene i strategien. 

Miljøoppfølgingsplan (MOP)

I alle investerings- og utbyggingsprosjekt skal det utarbeides en miljøoppfølgingsplan. For naturmiljø og bynatur vises det til tema Naturmiljø, landbruk og friluftsliv i veileder for Miljøoppfølgingsplanen (MOP) for anleggsprosjekt. 

Under punkt 2 "Trondheim kommunes krav og politikk" finnes overordnede føringer for temaet Naturmiljø. Bynatur er lite beskrevet og er derfor i det følgende beskrevet mer utfyllende.

Andre viktige føringer og faglige råd om naturmiljø og bynatur

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven er et særlovverk for at naturkvalitetene skal sikres og forbedres. Lovverket legger til rette for kunnskapsbaserte beslutninger og at «føre-var-prinsippet» legges til grunn for forvaltningen.

Artsdatabanken - Rødliste for arter

Truede arter

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Gjeldende rødliste ble lansert 24. november 2019, og vil være den gjeldende rødlista frem til neste revisjon i 2027.

Av de 23 405 artene som er vurdert, står 4957 (21 %) arter på Norsk rødliste for arter 2021. Av de vurderte artene er 2752 (12 %) truet.

Trondheim kommunes krav er at dersom det oppdages rødlistede arter i et område hvor det planlegges anleggsvirksomhet, skal kommunen kontaktes for å vurdere tiltak som skal iverksettes for å ta hensyn til de rødlistede artene.

Miljødirektoratet - Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder om planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Miljødirektoratet, planlegging av grønnstruktur. Veilederen beskriver hvordan grønnstrukturen bør ivaretas og videreutvikles gjennom kommunenes arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. 

I veilederen presenteres landskapsøkologiske arealprinsipper for hvordan biologisk mangfold best kan ivaretas. Alle naturområder innen byggesonen er viktige elementer i en grønn infrastruktur, enten de er rester av tidligere naturarealer, ivaretar spesielle økosystemtjenester (som håndtering av overvann) eller er tilrettelagte grøntområder for friluftsliv eller estetiske opplevelser i byen. 

Områder med rester av opprinnelige naturelementer på arealer på minst 1 hektar vil være opplagte kjerneområder i en grønn infrastruktur. Også mindre områder med viktige naturkvaliteter er aktuelle som kjerneområder. Svært tilrettelagte arealer som intensivt skjøttede parker kan også være aktuelle om de har viktige naturelementer som store, gamle trær, områder med mer variert vegetasjon, vannforekomster med naturpregete bunnforhold og kantsoner osv. Også vannløp med tilhørende kantsoner på minst 10 meter med trær og busker vil ha viktige kvaliteter både som kjerneområder og som korridorer. Korridorer er spesielt viktige. 

Landskapsøkologiske arealprinsipper er oppsummert på en god måte i figur 8, side 17 i  Kommunedelplan for naturmangfold 2023-2032, del 2 - faggrunnlag. 

Norsk institutt for naturforskning- Natur i by

Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn. NINA er en viktig kunnskapskilde til god forvaltning og forståelse av natur i by og har mye nyttig informasjon på sine nettsider blanta annet natur i by 

NINA peker på hvordan forskning viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er viktig for å håndtere klimaendringene og utfordringene forårsaket av urbanisering, for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmål 11.7): Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.