Landskapsbilde og stedlige kvaliteter

Landskapsbilde brukes om helhetsinntrykket av et landskap, både landskapselementer og opplevelsen av kvalitetene som landskapet gir (inkludert syn, lukt, hørsel m.v.). Tiden er også en viktig dimensjon fordi landskapet stadig er i forandring. Landskapsbilde dreier seg ikke om stygt/pent eller estetikk, men om karaktertrekk og sammenhenger. Landskapsbilde omfatter alle våre omgivelser, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap.

Stedlige kvaliteter er noe vi opplever gjennom våre sanser og følelser, og er avgjørende for om et sted skal oppleves som attraktivt og trivelig.

Forskningen viser at mennesker har grunnleggende behov for ulike typer opplevelser. Disse opplevelsene er knyttet til bestemte egenskaper, eller kvaliteter, som vi finner rundt oss. Behov knytter seg til både natur- og kulturelementer. Tilgang på slike kvaliteter har betydning for menneskers trivsel og helse.

Presset på gater, byrom og grøntanlegg har økt i takt med at Trondheim sentrum utvides og fortettes og byens bruk er stadig i endring. Etterspørselen og kampen om plassen både over og under bakken har økt, og motstridende interesser må avveies i gater og byrom. Dette fører ofte til at kvaliteter som bidrar til positive opplevelser som for eksempel vegetasjon, vann og arealer avsatt for opphold forsvinner. Herlighetsverdier som trær og kunst, dufter fra vegetasjon, lyder fra raslende løv, rennende vann og mennesker nedprioriteres.

For å møte disse utfordringene kreves det planlegging med stort fokus på god formgivning. Ukritisk bruk av standarder og normer kan resultere i anlegg som ikke er tilpasset sine omgivelser, og som dermed ikke bidrar til en attraktiv og levende by i menneskelig skala. God formgivning har brukeren i fokus og mål om å forbedre funksjonalitet og opplevelse. God formgivning appellerer til sansene og tilfredsstiller ikke bare funksjonelle, men også psykologiske og estetiske behov. Vakre og trygge omgivelser tiltrekker seg flere brukere, noe som igjen øker trivselen og følelsen av trygghet.

Faglige råd

Alle offentlige gater, byrom og grøntanlegg skal ha en tydelig og lesbar karakter, samt en meningsfull rolle i byens helhetlige struktur. Valg av løsninger bør forsterke Trondheims identitet i såvel Midtbyen som i lokale sentrum, boligområder og i spredtbebygde områder. Dette er grundig beskrevet i Arkitekturstrategien for Trondheim.

Det er viktig å fremheve unike byrom med særpreg, både for å forsterke opplevelsen av byen og for å gjøre det lettere å orientere seg. En ensartet utforming av alle byrom vil gjøre det vanskelig å navigere og skape en mindre interessant byopplevelse.

Når vi velger elementer og produkter, er det avgjørende å ta hensyn til konteksten de skal plasseres i. Dette inkluderer både historiske referanser, omkringliggende bygninger og den overordnede sammenhengen i bybildet. 

Det bør alltid vurderes om det er et behov for å sette ut elementer. Få elementer med god design og farge og en ryddig plassering gir gode opplevelser og lesbarhet og trygge omgivelser. Blir det for mange elementer og en uryddighet, gir det visuell støy, negative opplevelser og dårlig lesbarhet. Rydd opp og fjern unødvendige elementer dersom det er mulighet for det. 

Viser også til Kvalitetsnivå og byggesoner. 

Fargebruk

Målsettingen med fargebruken er å skape en helhetlig opplevelse i mangfoldige uterom, samtidig som identiteten bevares.

Svartgrønn (RAL 6012) skal fortsatt være den fargen som dominerer på utstyr og møbler i de offentlige uterommene i Trondheim, med noen unntak i spesielle kulturmiljø som kan ha svart farge (RAL 9005).

Forøvrig bør følgende føringer for fargesetting benyttes for å skape omgivelser som er tilpasset Trondheims unike karakter:

• Unngå fremmede farger: Hold deg til Trondheims kulørtoner (mellom G30Y og Y90R i NCS-systemet). Unntak gjelder for svært mørke farger og små detaljer.

• Unngå helt ukulørte farger: Farger bør ha minimum 1% kulørthet for å unngå et blålig eller fiolettaktig skjær.

• Unngå for sterke farger: Begrens fargestyrken til 50% for å unngå at fargene virker skrikende eller overdøver omgivelsene.

• Unngå for mørke farger: Unngå farger med mer enn 60-70% sorthet, da disse kan bli for dominerende om sommeren og for lite synlige om vinteren.

• Vær varsom med lyse farger: Lyse farger bør ha en grov struktur eller tekstur for å unngå blending i det lave sollyset.

For å sikre en helhetlig fargepalett i prosjekter bør det utarbeides et fargeoppsett som viser både materialfarger og fargesatte elementer.