Landskapsbilde brukes om helhetsinntrykket av et landskap, både landskapselementer og opplevelsen av kvalitetene som landskapet gir (inkludert syn, lukt, hørsel m.v.). Tiden er også en viktig dimensjon fordi landskapet stadig er i forandring. Landskapsbilde dreier seg ikke om stygt/pent eller estetikk, men om karaktertrekk og sammenhenger. Landskapsbilde omfatter alle våre omgivelser, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap.
Stedlige kvaliteter er noe vi opplever gjennom våre sanser og følelser, og er avgjørende for om et sted skal oppleves som attraktivt og trivelig.
Forskningen viser at mennesker har grunnleggende behov for ulike typer opplevelser. Disse opplevelsene er knyttet til bestemte egenskaper, eller kvaliteter, som vi finner rundt oss. Behov knytter seg til både natur- og kulturelementer. Tilgang på slike kvaliteter har betydning for menneskers trivsel og helse.
Presset på gater, byrom og grøntanlegg har økt i takt med at Trondheim sentrum utvides og fortettes og byens bruk er stadig i endring. Etterspørselen og kampen om plassen både over og under bakken har økt, og motstridende interesser må avveies i gater og byrom. Dette fører ofte til at kvaliteter som bidrar til positive opplevelser som for eksempel vegetasjon, vann og arealer avsatt for opphold forsvinner. Herlighetsverdier som trær og kunst, dufter fra vegetasjon, lyder fra raslende løv, rennende vann og mennesker nedprioriteres.
For å møte disse utfordringene kreves det planlegging med stort fokus på god formgivning. Ukritisk bruk av standarder og normer kan resultere i anlegg som ikke er tilpasset sine omgivelser, og som dermed ikke bidrar til en attraktiv og levende by i menneskelig skala. God formgivning har brukeren i fokus og mål om å forbedre funksjonalitet og opplevelse. God formgivning appellerer til sansene og tilfredsstiller ikke bare funksjonelle, men også psykologiske og estetiske behov. Vakre og trygge omgivelser tiltrekker seg flere brukere, noe som igjen øker trivselen og følelsen av trygghet.
God kvalitet i utforming, material- og fargebruk gir vakre omgivelser hvor folk trives og ønsker å oppholde seg, her fra Marinen. (Foto: Glen Musk)
Kvalitet oppstår i samspillet mellom flere faktorer. Plangrep, romlighet, lysforhold, byform, skala, sammenheng, klima, arkitektonisk utforming, kulturhistoriske verdier, estetikk og bruk av holdbare, vakre materialer er bare noen av elementene som påvirker opplevelsen av kvalitet. Det handler om å utnytte stedets iboende kvaliteter, som utsikt, terreng og nærhet til vann.
Omgivelsene skal utformes slik at de blir funksjonelle og beriker hverdagen. Vi opplever omgivelsene i øyehøyde og i bevegelse, enten vi går eller sykler. Variasjon i fasader, høy arkitektonisk kvalitet på bygninger og byrom, samt tilgang til et vakkert bylandskap og frodig bynatur bidrar til å gjøre omgivelsene attraktive.
Kvalitet handler også om å bruke varige og vakre materialer som eldes med verdighet og passer til stedet, enten det gjelder bygulvet, kanter, møblering, belysning eller vegetasjon. Byrommene skal stimulere alle sansene – de såkalte herlighetsverdiene.
Kvalitet er ikke statisk; det kreves kontinuerlig drift og vedlikehold for å opprettholde den.
Trondheim har en egen fargepalett. Tradisjonelle dempede jordfarger har gjennom historien vært typisk for Trondheim, både på bygg og i gater og byrom. Jordfarger i ulike grå-, oker- og rosatoner dominerer, med innslag av dempede gule, røde og grønne nyanser. Disse fargene passer godt i en by som ligger så langt mot nord der lyset er kaldt og fargene skaper en harmonisk helhet som gjenspeiler byens karakter.
I dag holdes bymøbler i sentrumsområdene i en svartgrønn farge (RAL 6012) som harmonerer godt med Trondheimspaletten. Unntaksvis i spesielle kulturmiljø benyttes svart farge (RAL 9005).
Møbler og utstyr skal som hovedregel fargesettes med RAL 6012, svartgrønn. Her fra Marinen. (Foto: Glen Musk)
Ilaparken er en stor park med høy kvalitet på vegetasjonen i alle sjikt, både stauder, hekker og store trær. (Foto: Glen Musk)
Ilaparken er en stor park med høy kvalitet på vegetasjonen i alle sjikt, både stauder, hekker og store trær. (Foto: Glen Musk)
Kommuneplanens arealdel 2022-2034.
Relevante bestemmelser
§ 8 Arkitektur og byform
§ 8.1 Generelt: Gjeldende arkitektur- og byformingspolitikk for Trondheim skal legges til grunn for planlegging og arkitektonisk utforming. Til alle planforslag skal det utarbeides stedsanalyse før oppstart.
§ 8.2 Arkitektur: Nye tiltak skal være i samspill med omgivelsenes arkitektur og stedskarakter, og fremme stedets egenart, eksisterende kvaliteter og kulturmiljø og tilføre bymiljøet nye kvaliteter. Fargesetting og materialbruk skal bidra til variasjon i bymiljøet og bygge opp under Trondheims identitet.
§ 8.3 Bymiljø: Menneskets opplevelse fra gateplan skal gi premisser for utforming av bygninger og byrom.
Retningslinje: Volumoppbygging og fasadeutforming bør bidra til variasjon og rytme mot gater og byrom, og attraktive oppholds- og gangsoner langs fasader. Gater og byrom bør utformes med trygge og attraktive oppholds- og gangsoner, og med utstrakt bruk av bytrær og andre blågrønne kvaliteter.
§ 8.4 Overordnede strukturer: Viktige landskapstrekk, siktlinjer og landemerker, offentlige gater og byrom, blågrønne strukturer og offentlig tilgang til sjø og vassdrag skal være premissgivende for bystrukturen.
Retningslinje: Byens viktigste landskapstrekk er høydedragene som omkranser byen, strandsonen, elve- og bekkedalene, jordbrukslandskapet, sammenhengende grøntdrag og markante trær. Eksempel på viktige siktlinjer er mellom Gløshaugen-Studentersamfundet-Nidarosdomen.
§ 8.5 Høyhus: Trondheim skal ikke utvikles til en høyhusby.
Retningslinje: Tempe, Rosten og Sluppen har etablerte høyhusområder. Høyhus er her bygg over 10 etasjer, eller over 3 etasjer høyere enn omkringliggende bebyggelse.
§ 8.6 Svalganger: Svalganger og rømningstrapper skal ha høy arkitektonisk kvalitet og være godt tilpasset fasaden med en bredde som tillater gode overganger og en privat sone mellom boligens yttervegg og offentlig sone/kommunikasjonsvei.
§ 8.7 Terrengtilpasning: Bygg og anlegg skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, naturgitte forutsetninger, sikkerhet og tilgjengelighet.
Retningslinje: Hovedinnganger skal plasseres mot de gatene og byrommene som har de viktigste ganglinjene og møteplassene. God terrengtilpasning skal redusere behov for fyllinger, skjæringer og forstøtningsmurer. Eventuelle murer skal ha høy kvalitet, hovedsakelig i naturstein og/eller med terrassering og plass til beplantning.
Arkitekturstrategien for Trondheim ble vedtatt i mai 2025.
Arkitekturstrategi for Trondheim er et politisk dokument som setter ambisjonsnivået for utforming av Trondheims omgivelser. Strategien har som mål å gjøre Trondheim til en grønnere, mer sirkulær og mangfoldig by med et sterkt fellesskap.
Dokumentet er delt i to deler:
Del 1: Gir en innføring i arkitektur og dens betydning for byutvikling.
Del 2: Presenterer fire hovedmål for byen og åtte prinsipper for hvordan man kan nå disse målene gjennom arkitektur.
De fire målene er:
Trondheim skal ta ansvar for et grønnere og mer sirkulært samfunn.
Trondheim skal være en mangfoldig by med sterkt fellesskap.
Kunnskaps- og teknologihovedstaden Trondheim skal være et kraftsentrum for en bedre verden.
Trondheim skal være en attraktiv by å bo, leve og besøke.
De åtte prinsippene gir retningslinjer for hvordan man kan oppnå disse målene gjennom god arkitektur i et trondheimsk perspektiv. De omhandler blant annet bærekraft, kvalitet, mangfold, identitet, inkludering og samarbeid.
Arkitekturstrategien er ment å være et rammeverk for hvordan man bør gå frem for å oppnå god arkitektur i Trondheim. Den skal bidra til å sikre at byens utvikling skjer på en måte som er bærekraftig, inkluderende og i tråd med byens identitet og særpreg.
I alle investerings- og utbyggingsprosjekt skal det utarbeides en miljøoppfølgingsplan. For oppfølging vises det til tema landskapsbilde og stedlige kvaliteter i veileder for Miljøoppfølgingsplanen (MOP) for anleggsprosjekt.
I veilederen til MOP er det for hvert tema et punkt 2 "Trondheim kommunes krav og politikk" hvor det vises til overordnede føringer for de ulike temaene.
I veilederen er det også et punkt 4 “Tiltak og tiltaksoppfølging”, som beskriver hvilke instanser som skal kontaktes i ulike områder og saker.
Alle offentlige gater, byrom og grøntanlegg skal ha en tydelig og lesbar karakter, samt en meningsfull rolle i byens helhetlige struktur. Valg av løsninger bør forsterke Trondheims identitet i såvel Midtbyen som i lokale sentrum, boligområder og i spredtbebygde områder. Dette er grundig beskrevet i Arkitekturstrategien for Trondheim.
Det er viktig å fremheve unike byrom med særpreg, både for å forsterke opplevelsen av byen og for å gjøre det lettere å orientere seg. En ensartet utforming av alle byrom vil gjøre det vanskelig å navigere og skape en mindre interessant byopplevelse.
Når vi velger elementer og produkter, er det avgjørende å ta hensyn til konteksten de skal plasseres i. Dette inkluderer både historiske referanser, omkringliggende bygninger og den overordnede sammenhengen i bybildet.
Det bør alltid vurderes om det er et behov for å sette ut elementer. Få elementer med god design og farge og en ryddig plassering gir gode opplevelser og lesbarhet og trygge omgivelser. Blir det for mange elementer og en uryddighet, gir det visuell støy, negative opplevelser og dårlig lesbarhet. Rydd opp og fjern unødvendige elementer dersom det er mulighet for det.
Viser også til Kvalitetsnivå og byggesoner.
På Marinen er det brukt materialer og farger som er tilpasset de spesielle historiske omgivelsene. Det kulturhistorisk viktige element Olavskilden er utformet med ekstra omtanke. (Foto: Glen Musk)
Målsettingen med fargebruken er å skape en helhetlig opplevelse i mangfoldige uterom, samtidig som identiteten bevares.
Svartgrønn (RAL 6012) skal fortsatt være den fargen som dominerer på utstyr og møbler i de offentlige uterommene i Trondheim, med noen unntak i spesielle kulturmiljø som kan ha svart farge (RAL 9005).
Forøvrig bør følgende føringer for fargesetting benyttes for å skape omgivelser som er tilpasset Trondheims unike karakter:
Unngå fremmede farger: Hold deg til Trondheims kulørtoner (mellom G30Y og Y90R i NCS-systemet). Unntak gjelder for svært mørke farger og små detaljer.
Unngå helt ukulørte farger: Farger bør ha minimum 1% kulørthet for å unngå et blålig eller fiolettaktig skjær.
Unngå for sterke farger: Begrens fargestyrken til 50% for å unngå at fargene virker skrikende eller overdøver omgivelsene.
Unngå for mørke farger: Unngå farger med mer enn 60-70% sorthet, da disse kan bli for dominerende om sommeren og for lite synlige om vinteren.
Vær varsom med lyse farger: Lyse farger bør ha en grov struktur eller tekstur for å unngå blending i det lave sollyset.
For å sikre en helhetlig fargepalett i prosjekter bør det utarbeides et fargeoppsett som viser både materialfarger og fargesatte elementer.
Toalettbygget på Marinen har en dempet fargebruk, med samme farge på tak og vegger tilpasset omgivelsene. Samme farge er benyttet på trimparken ved siden av. (Foto Glenn Musk)
Har du innspill om overordnede føringer? Gi oss din tilbakemelding: