Fortetting og økt befolkningstetthet gjør at grøntanleggene i kommunen blir stadig viktigere som offentlige rekreasjonsområder. Grøntanleggene brukes hyppigere som uterom og det blir flere brukere på mindre areal. For å møte økt bruk og slitasje blir det enda viktigere at grøntanleggene fylles med relevant innhold av høy kvalitet tilrettelagt for mange brukergrupper.
Grøntanlegg er vesentlig for å fremme folkehelse, biologisk mangfold og klimatilpasning.
I forkant av prosjektering av offentlige utearealer skal det utarbeides et program for utearealene. Med programmering mener vi å definere mål og formål, analysere området, og utvikle konsepter for hvordan området skal utformes og brukes. Programmeringen er Trondheim kommune ved Kommunalteknikk, Byrom og grønnstruktur sin oppgave, men prosessen skal skje i samarbeid og med medvirkning fra innbyggere.
Innbyggerne skal involveres for å sikre at grøntanlegg møter behovene og ønskene til brukerne. Gode medvirkningsprosesser bringer fram mangfoldet av behov. Det er Kommunalteknikk, Byrom og grønnstruktur som har det overordnede ansvaret for når og hvordan innbyggerne skal involveres, men deler av medvirkningsprosesser og dialog kan også utføres av konsulent. Dette avklares i det enkelte prosjekt.
Programmeringen skal avklare prosjektforutsetninger og rammer for prosjektet, herunder ønskede kvaliteter, målgrupper og funksjoner.
Grøntanlegget på Marinen er tilrettelagt for mennesker i alle aldre med leke- og aktivitetsanlegg, blomster og store åpne arealer for fleksibel bruk. (Foto: Glen Musk)
Det skal sikres at eksisterende kvaliteter bevares og at det tilføres nye kvaliteter ved oppgradering eller nyetablering av grøntanlegg.
Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA) gir i Trondheim kommune de overordnede føringene for hvordan arkitektur og byform skal ivaretas. Bestemmelsene om arkitektur og byform (§ 8) innebærer at grøntanlegg skal utformes i et samspill med omgivelsene og fremme stedets egenart. Det legges spesielt vekt på god terrengtilpasning.
I programmeringen skal eksisterende kvaliteter vurderes. Designprogrammets overordnede føringer skal tas med i vurderingene:
kulturminner og kulturmiljø
naturmiljø og bynatur
landskapsbilde og stedlige kvaliteter
Generelt gjelder at eksisterende kvaliteter gitt av eksisterende vegetasjon og spesielt store trær, terreng, kulturminner, kulturmiljø og natur skal bevares og utnyttes. Det skal settes miljømål for disse kvalitetene i miljøoppfølgingsplanen (MOP).
Se Elementer og tekst om ombruk i Innledning, Grunnforhold og Eksisterende vegetasjon og marksikring.
Den oppgraderte Olavskilden på Marinen ligger av hensyn til historien på samme sted som den gamle. (Foto: Glen Musk)
I programmeringen skal kvalitetsnivå bestemmes dersom det ikke er bestemt i reguleringsplaner eller andre vedtatte føringer. Driftsintensitet som brøyting, salting, strøing osv. skal også besluttes og si noe om forventet kvalitet. Kvalitetsnivåer i anlegg er beskrevet i overordnede føringer, Kvalitetsnivå og byggesoner.
For grøntanlegg generelt gjelder at:
Byggesone 1 og 2 = høy kvalitet. Grøntanlegg innenfor sentrumskjernen (byggesone 1) og sentrale byområder (byggesone 2) skal ha høy kvalitet på utforming, materialbruk og utstyr.
Byggesone 3 og 4 = god kvalitet. I øvrige byområder og ytre byggeområder, byggesone 3 og 4 skal kvaliteten på grøntanlegg være god.
Spesielt viktige grøntanlegg som Stiftsgårdsparken skal ha ekstra høy kvalitet.
Kvaliteten skal ses i forhold til type anlegg, det vil si at høy kvalitet i en park er noe annet enn høy kvalitet i et friområde som generelt har lavere bearbeidelsesgrad og lavere nivå av skjøtsel enn en park.
I programmeringen av grøntanlegg skal følgende vurderes:
befolkningssammensetning
nærhet til andre offentlig tilgjengelige byrom og grøntanlegg
omfang og gjennomføring av medvirkning
Generelt skal grøntanlegg være tilrettelagt for alle aldre og fungere som møteplasser på tvers av generasjoner. I kunnskapsgrunnlaget til Plan for friluftsliv og grønne områder (PFG) legges det vekt på at dagens samfunnsutvikling gjør det viktig å ha ekstra oppmerksomhet mot noen grupper av befolkningen:
Barn og unge: Utearealer for barn og unge bør være sosiale møteplasser der de kan møte andre, utfolde og utvikle seg på sine egne premisser. Områdene bør pirre nysgjerrigheten og barnas utforskertrang samt stimulere sansene. De må invitere til opphold og sosial omgang, frilek, rollelek og organiserte aktiviteter, samt gi mulighet til å prøve, feile og mestre, samt vekke lysten og gi mulighet til å bruke kroppen.
Jenter: Kunnskap om bruken av leke- og rekreasjonsområdene tilsier at unge jenter bruker disse områdene mindre enn gutter. Det er viktig å utforme områder som også engasjerer unge jenter.
Eldre: Utfordringen med tilrettelegging for eldre i forhold til rekreasjon og folkehelse ligger i å kunne tilby trygge, nære, opplevelsesrike og lett tilgjengelige grøntområder som det skal være inspirerende og enkelt for eldre å oppsøke og bruke. Med bedre tilrettelegging og drift i ulike grøntområder vil flere eldre kunne få gode opplevelser utendørs.
Etniske minoriteter: Det er over 100 nasjonaliteter i Trondheim. Det er store kulturelle forskjeller i bruken av de offentlige og private uterommene blant de ulike nasjonalitetene. Mange nasjonaliteter har med seg andre tradisjoner for opphold og utendørsaktiviteter enn de vi tradisjonelt er vant med. De ulike nasjonalitetene er ingen homogen gruppe og det er store forskjeller i forhold til behov, preferanser og ønsker for bruk og tilrettelegging av de grønne områdene.
Studenter: Trondheim er en studentby der rundt 14 prosent av befolkningen er studenter. Studentene bor stort sett uten hage og bruker derfor offentlige parker og andre grøntarealer som sin hage med ulike aktiviteter, grilling og opphold.
Arkitektstudenter fra NTNU bruker Elgeseter park som læringsarena. (Foto: Trondheim kommune)
Generelt skal en i programmeringen av parker og friområder søke å komplettere eksisterende funksjoner i nærmiljøet sett som helhet. Funksjoner som for eksempel stille områder, lek og aktivitet, turdrag, toalett, kunst, belysning, vannanlegg og tilrettelegging for arrangement skal vurderes. Hvis det er ønske om uteservering og handel, skal dette diskuteres med Eierskapsenheten.
Stille områder: Tilgang til stille områder er viktig for å redusere støyplager og forebygge negativ helsekonsekvens. Hvilket lydnivå som kan aksepteres vil variere ut fra bruken av og karakteren på området. Målet i PFG, Stillehet og stille områder, er at alle byens beboere og brukere skal ha god tilgjengelighet til et stille område innenfor rimelig nærhet.
Toaletter som er universelt utformede bør være tilgjengelig i større parker og friområder. Se Elementer, Konstruksjoner.
Vannanlegg kan være et attraktivt element i grøntanleggene, i form av fontener, dammer eller rennende vann. Anlegg med vann er krevende å drifte og må derfor vurderes nøye. Se Elementer, Konstruksjoner.
Kunst i offentlig rom kan være en berikelse for et grøntanlegg og om det skal inn kunst og eventuelt omfang skal vurderes konkret i hvert anlegg i programmeringen. Se Elementer, Kunst og utsmykning.
Arrangement og tilrettelegging med permanent strømuttak og scene, og midlertidig oppsett av utstyr og installasjoner for arrangement skal vurderes sammen med Eierskapsenheten i hvert enkelt anlegg. Se Elementer, Elektro og automasjon.
Belysning skal vurderes i forhold til trygghet, identitet og opplevelse. Det skal også vurderes hva som ikke skal belyses, for eksempel med hensyn til biologisk mangfold og mulighet til å oppleve nattehimmelen. Behovet for å utarbeide et lyskonsept skal avklares i programmeringen. Se Elementer, Belysning.
Friområder eller deler av disse kan ha færre funksjoner, en lavere bearbeidelsesgrad og lavere nivå av skjøtsel enn hva en park skal ha.
I Tillerparken er det tilrettelagt for lek, aktivitet og varierte sitteplasser. Tårnet er ett av tre kunstverk som er plassert i området. (Foto: Glen Musk)
Har du innspill om Grøntanleggsnormen? Gi oss din tilbakemelding: