Grunnforhold

Med grunn eller grunnforhold menes det som er under terrengoverflate, det vil si det som er av jord (løsmasser) eller fjell i bakken. Grunnen består i hovedsak av jord (løsmasser) over fjell (berg). Det kan være forskjellige typer jord; fyllmasser, stein, leire, silt, sand, morene osv. 

Dybden til fjell vil være varierende. Det er også mange steder hvor det er synlig fjell i dagen, eller hvor fjellet ligger svært dypt. Det finnes også vann i grunnen mellom jordpartiklene, altså grunnvann. Grunnvann kan også finnes i fjell/berg.

Grunnforhold generelt

Trondheim kommune, Kommunalteknikk har en geoteknisk avdeling som har ansvar for å gjennomføre grunnundersøkelser for kommunens egne prosjekt, hvis det er behov for nye grunnundersøkelser. På Trondheim kommunes nettsider om Grunnforhold finner du blant annet informasjon om grunnundersøkelser, geotekniske rapporter og kommunens kartløsning om grunnforhold. Geotekniske grunnundersøkelser finnes også i NADAG. En kan også innhente bilder og erfaringer fra naboprosjekt hvis det nylig er gravd på stedet.

Kommunale utearealer som skal opparbeides, bør lokaliseres til god og veldrenert anleggsgrunn. Hvis det f.eks. skal bygges konstruksjoner eller steinbelagte områder som ikke tåler setninger, bør en passe på å fjerne jord og annet organisk materiale i grunnen. I kommunens kartløsning finnes karttypen grunnforhold som gir informasjon om utførte grunnundersøkelser, kvikkleiresoner og løsmasser. Ved mistanke om dårlige grunnforhold må Kommunalteknikk, kontaktes for å avgjøre om det må gjøres geotekniske undersøkelser.

Dimensjonering av overbygning av gater og byrom må utføres i henhold til Håndbok N100 Veg- og gateutforming og N200 Vegbygging fra Statens vegvesen. Dersom leire eller andre mindre stabile masser benyttes til fyllmasser, skal tilstanden vurderes av kvalifisert instans, og nødvendige stabiliserings- og dreneringstiltak iverksettes før alternative overbygninger etableres.

Forurenset grunn

Tiltakshaver er alltid pliktig til å vurdere om det kan være forurenset grunn i området der en skal grave. På Trondheim kommunes nettside, Bygging og graving i forurenset grunn, er det mer informasjon. Kommunens aktsomhetskart, tema Grunnforhold skal sjekkes. I tillegg skal den nasjonale databasen Grunnforurensning sjekkes. Dersom anleggsområdet ikke er markert i kommunens aktsomhetskart for forurenset grunn, må tiltakshaver gjøre en selvstendig vurdering av eiendommens historie for å avklare om det er behov for grunnundersøkelser. En må være spesielt oppmerksom på tidligere virksomhet som håndverk og industri, gartneri, avfallsdeponi, verksted og bensinstasjoner, samt bygningsavfall, fyllmasser og branner. Disse aktivitetene kan ha forurenset grunnen. Relevante kilder kan være flyfoto og ulike databaser. Vurderingen skal dokumenteres i form av et notat. 

Dersom det er mistanke om forurenset grunn, skal det utføres miljøkartlegging i henhold til Miljødirektoratets gjeldende veiledere. Dersom det påvises forurensning, skal det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn etter forurensningsforskriften kapittel 2. Denne skal godkjennes av Klima- og miljøenheten før oppstart. I noen tilfeller kan det brukes “Forenklet tiltaksplan” i områder med mulig forurenset grunn.

Se tema Forurensning i veileder for Miljøoppfølgingsplanen (MOP) for anleggsprosjekt. 

Middelalderbyen Trondheim - fredet kulturminne

“Middelalderbyen Trondheim” er et automatisk fredet arkeologisk kulturminne av høy nasjonal verdi. Trondheim har en unik middelaldersk bystruktur som det fremdeles er bevart rester av under dagens bysentrum. Dette fremgår av kommunens kart, temadata, kulturminner, Kulturminner - Riksantikvaren.

Middelalderbyen Trondheim inneholder kulturlag med spor etter tidligere menneskelig aktivitet, og er viktige kilder til kunnskap om byens historie. For å sikre at disse kulturlagene blir ivaretatt, gjelder det strenge retningslinjer for all graving og byggevirksomhet i disse områdene.

For all graving i områder med fredet middelaldergrunn under bakken må det søkes om dispensasjon fra  lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) § 8. Dispensasjon må være mottatt før graving kan iverksettes. 

Forvaltningsansvaret for arkeologiske kulturminner er delt mellom Riksantikvaren (RA) og  Trøndelag fylkeskommune (TRFK) på denne måten:

•  Innenfor middelalderbyen (se kart) har Riksantikvaren dispensasjonsmyndighet og alle søknader om graving eller andre inngrep skal gå til RA.

• Utenfor middelalderbyen har TRFK dispensasjonsmyndigheten, dette gjelder middelalderske kirkesteder og klostre (eks. Bakke kloster) samt alle andre arkeologiske kulturminner. Alle søknader skal til TRFK.

• Hvis det blir gitt dispensasjon fra RA eller TRFK med vilkår om nærmere arkeologiske undersøkelser skal alle slike innenfor middelalderske byanlegg, kirkesteder, klostre eller forsvarsanlegg utføres av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), både innenfor og utenfor middelalderbyen.

• Hvis det blir gitt dispensasjon fra TRFK med vilkår om nærmere arkeologiske undersøkelser skal alle slike innenfor alle øvrige typer arkeologiske kulturminner (dvs. ikke de som er listet opp over) utføres av NTNU Vitenskapsmuseet (VM).

• RA har myndighet til å fatte eget vedtak om arkeologiske undersøkelsers omfang og kostnad der det gis vilkår om slike. Dette skal legges til grunn for dispensasjonsvedtaket fra RA eller TRFK.

 Dette vil si at det er lokaliseringen av et tiltak som avgjør hvem som har myndighet til å tillate inngrep i fredete arkeologiske kulturminner, enten RA eller TRFK, og videre hvem som skal undersøke det nærmere, enten NIKU eller VM. RA har imidlertid alltid myndighet til å bestemme kostnader og omfang  ved nærmere undersøkelser.

Se tema Kulturminner og kulturmiljø i veileder for Miljøoppfølgingsplanen (MOP) for anleggsprosjekt.

For tiltak i Middelalderbyen Trondheim må aksellast og skilting av tillatt aksellast vurderes.