Krav til ulike typer grøntanlegg

Parker og friområder

Parker er grøntanlegg som er anlagt og bevisst utformet med arkitektoniske kvaliteter, ofte som del av en større byplanmessig eller historisk sammenheng. De er tilrettelagt for attraktive møteplasser for rekreasjon og opphold, men med overveiende innslag av vegetasjon. Parkene har en høy bearbeidelsesgrad og er intensivt vedlikeholdt. 

Friområder er grøntanlegg som i likhet med parkene er mer eller mindre tilrettelagt for rekreasjon og opphold. Forskjellen mellom friområde og park ligger i bearbeidelsesgraden, hvor deler av friområdene kan ha en lavere bearbeidelsesgrad og lavere nivå av skjøtsel. Eksempler på friområder er grøntdrag som ofte inneholder turveger, turstier og skiløyper, eller områdene rundt for eksempel Festningen og Reppe friområde. 

Mål, status, utviklingstrekk, utfordringer og oppfølgingspunkter for parker er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget til Plan for friluftsliv og grønne områder.

Ved utforming av parker og friområder er det mange hensyn som skal ivaretas. 

Parker og friområder skal være: 

• Tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne, med trinnfrie adkomster, god fremkommelighet, tilrettelagte og tilgjengelige sitteplasser og god informasjon og orientering. Se overordnet føring, Universell utforming.

• Tilpasset stedets lokalklima og værforhold. Trondheim har et variert klima. Utformingen skal ta hensyn til og utnytte klima og værforhold (sol, fremherskende vindretninger, skygge, kuldedrag, snø mm) med tiltak for å skape trivelige grøntanlegg året rundt.

• Fleksible og gi rom for endret bruk (over lang tid) og temporære hendelser og arrangementer (over kort tid). Se overordnet føring, Sambruk og prioriteringer. 

• Identitet, historie og stedstilpasset. Utformingen skal ta hensyn til stedets unike karakter og historie, og bidra til å styrke lokal identitet og tilhørighet. Se overordnet føring, Kulturmiljø og Landskapsbilde og stedlige kvaliteter og Elementer, Eksisterende vegetasjon og marksikring.

• Trygge og sikre for alle brukere, med utforming som forebygger kriminalitet og ulykker, med åpne siktlinjer og naturlige overvåkningspunkter.

• Bærekraftige. Utforming og forvaltning skal være miljø- og klimavennlig, med fokus på bruk av bærekraftige materialer og energieffektive løsninger, god tilrettelegging for sykkel og gange og bevaring og styrking av biologisk mangfold. Se overordnet føring, Bærekraftig ressursbruk, Naturmiljø og bynatur og Klimatilpasning - overvannshåndtering.

Parker og friområder skal ha: 

• God design og materialbruk som er tilpasset byrommets funksjon. Se Elementer, Dekker kanter og renner.

• God terrengmessig tilpasning slik at behov for fyllinger, skjæringer og forstøtningsmurer reduseres. Eventuelle murer skal ha høy kvalitet, hovedsakelig i naturstein og/eller med terrassering og plass til beplantning. (KPA § 8.7)

• Rikelig med vegetasjon med stort artsmangfold, flere sjikt og varierte arter for å fremme biologisk mangfold. Se Elementer, Vegetasjon. 

• Attraktive og varierte oppholdsplasser med utstyr og møbler med god kvalitet og gressarealer for lek og rekreasjon. Se Elementer, Utstyr og møbler.

• God belysning for å sikre trygghet og bruk på kveldstid i tillegg til stedstilpasning og positive opplevelser. Se Elementer, Belysning og Elektro og automasjon.

• Lek og aktivitet i fokus. Områdene skal ha tilbud for ulike aldersgrupper og interesser. Programmeringen sier oftest noe om dette. Se punkt om Utforming av leke- og aktivitetsarealer under. 

• Godt tilgjengelige parkstier. Normalt brukes fast dekke eller grusdekke. Dekkeoverflaten skal tilfredsstille krav til enkel fremkommelighet, samtidig som det ikke skal være for glatt. Parkstier skal ha kanter. Se normtegning TK-O 20 Parksti og Elementer, Dekker, kanter og renner. 

• Tilstrekkelig med parkering. Det skal legges til rette for sykkelparkering i eller nær de fleste anlegg. Krav til antall plasser vil framgå av programmet og/eller reguleringsplanen. Se Elementer, Parkering. 

Friområder eller deler av disse kan ha enklere tilrettelegging, en lavere bearbeidelsesgrad og lavere nivå av skjøtsel enn hva en park skal ha.

Leke- og aktivitetsarealer

Leke- og aktivitetsareal er anlegg tilrettelagt for egenorganiserte lek og fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg er aktivitetsanlegg som ofte er berettiget spillemiddeltilskudd.  Leke- og aktivitetsareal kan inngå både i byrom og grøntanlegg, men som større anlegg inngår de oftest i grøntanlegg. Leke- og aktivitetsarealer bør samlokaliseres og gi et tilbud til alle i tilknytning til møtesteder for alle.

Mål, status, utviklingstrekk, utfordringer og oppfølgingspunkter for lekeplasser og nærmiljøanlegg er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget til PFG.

Trondheim kommune har en egen strategi og en handlingsplan for lekeareal og aktivitetsarealer. Strategien ble vedtatt 3.5.2023 og handlingsplanen ble fastsatt 18.10.2023. Du finner disse på kommunens side for “Leke- og aktivitetsareal” sammen med kunnskapsgrunnlag og en idesamling.

Trondheim kommune ønsker å sikre at alle bydeler har tilgang til attraktive leke- og aktivitetsarealer med høy kvalitet. Disse områdene skal være tilrettelagt for alle aldre og fungere som møteplasser for generasjoner. Lekearealet må møte ulike behov, alder og ferdighetsnivå. Gjennom leken har barn behov for utforsking, utprøving og problemløsning.  Det er sammenheng mellom utforming av omgivelsene og barns lek: knauser og trær innbyr til klatring, busker innbyr til gjemsel og rollelek, skråninger blir sklier, løst materiale bygges med og lekes med, snøen formes og brukes og blir et utfordrende medium for lek.  

Leke-  og aktivitetsanlegg skal ha en form og en funksjon som skal:

• stimulere hele sanseapparatet og allsidig motorisk utvikling

• stimulere til allsidig fysisk aktivitet både sommer og vinter

• stimulere sosial utvikling og være en trygg og inkluderende plass

Vannfront

Grøntanlegg som ligger inntil Trondheims kanskje viktigste byrom, de blå vannrommene, kanalen, Nidelva og Trondheimsfjorden omtales som urban vannfront. Viser til Byromsnorm, Vannfront. 

Mindre vegetasjonsområder

Mindre vegetasjonsområder er områder med vegetasjon hvor det ikke er tilrettelagt for opphold, men som skal ha en estetisk funksjon og gi rom for biologisk mangfold. Det finnes mange ulike typer av mindre vegetasjonsområder som for eksempel blomsterbed, sentraløy i rundkjøringer, rabatter i gate- og veganlegg, plantefelt i overgangssoner mot private eiendommer (forhager) og lignende. 

• • • Blomsterbed for sesongplanter og stauder inngår ofte i et byrom og grøntanlegg, men kan også ligge i områder som ikke er spesielt tilrettelagt for opphold. Slike blomster- og staudebed er fargerike innslag som øker områdets opplevelsesverdi.

    • Sentraløyer i rundkjøringer med ulik form for vegetasjon kan skape et grønt og innbydende inntrykk av trafikkanlegg dersom de blir godt driftet.

    • Rabatter langs gater og gangveger myker opp harde flater og gir opplevelsesverdi.

    • Forhager er en form for veggsone som skaper en myk overgang mellom det offentlige og private rommet. Forhagene kan være frodige og grønne, og bidra positivt til gatebildet. Forhager kan også representere privatisering av offentlig areal og bør derfor planlegges i tett dialog med kommunen. Forhager bør driftes og vedlikeholdes av gårdeiere.

• • • Grønne tak og vegger bidrar til frodighet og gir i tillegg bedre luftkvalitet og redusert støy og kan bidra i overvannshåndtering.

    • Mobile plantekar er fleksible løsninger som gir frodighet og farger, men som krever mye drift og derfor er mindre bærekraftig enn plantinger i bakken.

Restarealer i byggesone 1, 2 og 3 bør vurderes omgjort til mindre vegetasjonsområder for å øke omgivelsenes attraktivitet og biologisk mangfold. Dersom restarealet ligger i et område med mye trafikk, må det gjøres tiltak for å unngå uønsket tråkk. 

Ved utforming av mindre vegetasjonsområder skal en ta hensyn til og ivareta følgende: 

• • • Identitet og stedstilpasning. Plantevalg og utforming skal gjenspeile Trondheims særpreg og historie,  harmonere med omgivelsene, både arkitektonisk og landskapsmessig, og bidra til å skape en unik atmosfære. Se overordnet føring, Kulturmiljø og Landskapsbilde og stedlige kvaliteter og Elementer, Eksisterende vegetasjon og marksikring.

• • • Variert vegetasjonsbruk. Det skal brukes et bredt utvalg av planter for å skape et rikt uttrykk med hensyn til farger, former, teksturer og sesongvariasjoner. Det skal tas hensyn til lokale forhold som sol, vind og jordsmonn. Se Elementer, Vegetasjon. 

    • Sikkerhet. Planter som hindrer siktlinjer og skaper mørke kroker, spesielt i områder med mye ferdsel, skal unngås.

    • Bærekraft. Utforming og forvaltning skal være miljøvennlig og klimavennlig, med fokus på bruk av bærekraftige materialer og styrking av biologisk mangfold. Bruk av regnbed, permeable dekker og andre løsninger for å redusere behovet for vanning skal vurderes. Se overordnet føring, Bærekraftig ressursbruk, Naturmiljø og bynatur og Klimatilpasning - overvannshåndtering.

    • Installasjoner eller kunst. Det skal vurderes om kunstverk som skulpturer, installasjoner eller landart kan bli en naturlig del av vegetasjonsområdet. Se Elementer, Kunst og utsmykning.