Kulturmiljø

Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA)

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø 2013-25

Trondheim er en by med lang historie, der det er bevart svært mange kulturminner og kulturmiljø. Dette er en stor ressurs for byen og en viktig premiss for videre byutvikling.

Midtbyen er det helt sentrale og totalt dominerende kulturmiljøet i Trondheim, og er det historiske, kulturelle og administrative sentrum, samt byens handelssentrum. Midtbyen er derfor utgangspunktet og premissgiver for utformingsprinsippene i Designprogram og normer for infrastruktur, byrom og grøntanlegg i Trondheim. Her finnes spor fra byens over tusenårige historie med tykke kulturlag under bakken og bygninger fra middelalderen og frem til i dag. Byveven med gater og veiter, plasser og parker, hus og gårdsrom, er kompakt og kompleks og har stor tidsdybde. Denne kompleksiteten kan gjøre det utfordrende å avgjøre hva som tåles av endringer, når en levende by skal tilpasses skiftende brukerkrav.

Midtbyens særpreg er sterkt knyttet til gatestrukturen i Cicignons barokke byplan, en av de best bevarte i Nord-Europa. Siktakser, gater, plassrom og kvartalsstørrelser fra denne planen er bevart i dagens by, og gir en byplanmessig orden i et variert bygningsmiljø. Planen trekker det store landskapet inn i bykjernen, særlig gjennom siktaksen Munkegata som følger retningen på dalføret og trekker en linje fra Nidarosdomen via Torvet og Munkholmen over til fjellet Munken på andre siden av fjorden. Aksene Munkegata og Kongens gate viser datidens barokke byidealer med brede og rette gateløp som iscenesetter viktige bygninger. Et særtrekk i dagens by er kontrasten som oppstår idet middelalderens struktur av smale veiter krysser Cicignons brede gater og store kvartaler.

Olav Tryggvasons gate i 1908, en tradisjonell bygate i Trondheim som framsto som offentlig, verdig og funksjonell. Gata hadde en klar soneinndeling med et begrenset antall gatemøbler, og gategulvet var robust med få materialer. Foto: Erik Olsen, Trondheim Byarkiv.

Politikk og føringer

Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA)

Kommuneplanens arealdel 2022-2034.

Kulturminnekartet vedtas av Bystyret som en del av kommuneplanens arealdel. Kulturminnekartet omfatter enkeltbygninger med verneklasse (ABC) og hensynssoner kulturmiljø.

Relevante bestemmelser

§ 9 Kulturminner og kulturmiljø

§ 9.1 Fredete kulturminner: Tiltakshaver plikter å undersøke om et planlagt tiltak vil berøre fredete kulturminner eller kulturmiljøer.

Alle former for inngrep i automatisk fredete kulturminner er forbudt, jf. kulturminneloven § 3. Tiltak som vil berøre fredete kulturminner må gjøres særskilt rede for og godkjennes av fylkeskommunen. Det gjelder en generell aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminneloven § 8. Ved funn av noe som kan være et automatisk fredet kulturminne må eventuelle arbeider stanses og fylkeskommunen varsles. Ved offentlige og større private tiltak plikter tiltakshaver å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven §§ 3 og 9. Dette kan gjøres ved å sende planen for tiltaket til fylkeskommunen.

Endringer på vedtaks- og forskriftsfredete kulturminner og -miljøer fredet i henhold til kulturminneloven §§ 15, 19, 20 og 22a er i utgangspunktet forbudt. Alle planer som berører slike skal sendes til fylkeskommunen.

§ 9.2 Antikvarisk verdifull bebyggelse - klasse A, B og C: Bebyggelse i klasse A og B skal i størst mulig grad etterstrebes bevart i sin helhet, og ikke vesentlig endres. Ved forfall tillates kun gjenoppføring til byggets tidligere eller opprinnelige volum og uttrykk.

Bebyggelse i klasse C skal søkes bevart. Ved tiltak som endrer bygningens uttrykk skal både antikvarisk verdi og funksjonalitet vektlegges.

Retningslinje: Med vesentlig endring forstås svekking av bygningens utvendige antikvariske verdi. Med “eldre” menes bygningsdeler fra byggeår, og der disse ikke finnes menes bygningsdeler fra før 1940. Ved tilbakeføring av bebyggelsen skal dokumentasjon av opprinnelig/tidligere situasjon foreligge .

Antikvarisk verdi forstås som historisk, arkitektonisk eller annen kulturhistorisk verdi. Klassifisering fremgår av kulturminnekartet i Trondheim kommunes innsynsløsning.

§ 9.3 Hensynssoner kulturmiljø: Her skal det tas særlige hensyn ved utarbeiding av planforslag og ved søknad om tiltak etter pbl § 20-1. Tiltak skal fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet. Den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og kulturmiljøets særpreg skal sikres og opprettholdes.

Retningslinje: Hensynssonens strøkskarakter bør være retningsgivende for byggehøyder, volum, utforming, materialbruk og farger. Estetikk, kvalitet, bevaring av store trær og andre grønne kvaliteter bør vektlegges.

Retningslinjer for de ulike hensynssonene er også angitt i vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse og er retningsgivende ved utforming av nye planer og tiltak.

Ved nye tiltak innenfor eller nær hensynssonene kan kommunen kreve at kulturmiljøet/ landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan tiltaket ivaretar og foredler områdets kulturhistoriske verdier.

§ 9.4 Båndlegging etter lov om kulturminner, Trondheim middelalderby, arkeologi: Middelalderbyen Trondheim» er et automatisk fredet kulturminne. For alle tiltak som nevnt i kulturminnelovens § 3 og som kan berøre "Middelalderbyen Trondheim" skal det søkes dispensasjon fra lovens fredningsbestemmelse. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne innenfor hensynssonen skal sendes rette kulturmiljømyndighet i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt.

§ 9.5 Kulturminnevurdering

Alle planforslag, byggesøknader og tiltak som berører eksteriørverdier på bygninger i klasse A, B eller C eller som berører kulturminneverdier i hensynssone kulturmiljø , skal vurderes av Byantikvaren.

Retningslinje: Hensynssoner kulturmiljø og klassifiserte bygninger er vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes kartløsning.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø 2013-25

Kulturminneplanen for Trondheim danner grunnlag for kommunens kulturminnepolitikk og gjenspeiler nasjonale mål for bevaring og bruk av kulturminner.

Miljøoppfølgingsplan (MOP)

I alle investerings- og utbyggingsprosjekt skal det utarbeides en miljøoppfølgingsplan. For oppfølging vises det til tema Kulturminner og kulturmiljø i veileder for Miljøoppfølgingsplanen (MOP) for anleggsprosjekt.

I veilederen til MOP er det for hvert tema et punkt 2 "Trondheim kommunes krav og politikk" hvor det vises til overordnede føringer for de ulike temaene.

I veilederen er det også et punkt 4 “Tiltak og tiltaksoppfølging”, som beskriver hvilke instanser som skal kontaktes i ulike områder og saker.

Faglige råd

Kulturmiljøene bør fremheves i byrommene som identitetsmarkører og historiefortellere. Vi bør derfor alltid forholde oss til historiske bygg og anlegg når vi planlegger nytt, og når vi plasserer elementer og “møblerer” i byrommene, uansett om vi er i Midtbyen, sentrumsområdene eller i lokale sentrum. På byantikvarens sider finner du kommunens kulturminnekart og annen nyttig informasjon

Ved nyetablering og opprustning av gater, veiter, byrom og grøntanlegg bør stedets historiske utforming alltid undersøkes i en tidlig fase av planleggingen. Utforming, materialer og møblering kan gi mye god inspirasjon til fornyelse. Et godt eksempel er Torvet i Trondheim hvor historien har vært en viktig premiss for utformingen. Planen bygger opp under Cicignons barokke byplan med Torvet som det sentrale byrommet. Plassen er åpen og oversiktlig for å ivareta siktlinjene samtidig som et stramt og ryddig plangrep, solide og varige materialer, et flatt og enhetlig golv og formklipt vegetasjon alle er elementer som har tydelige linjer inn mot byplanens idealer. Samtidig bærer utformingen preg av at den er påvirket av vår samtid. Du kan lese mer om dette på nettsiden for Torvet, Vi tar vare på historien.

I stort sett alle historiske kulturmiljøer i Trondheim har trær og annen vegetasjon vært fremtredende. Å bevare og styrke de grønne kvalitetene i byen er viktig, og det må være høy bevissthet om dette når gater, byrom og grøntanlegg skal planlegges.

Fargesetting og materialbruk bør bygge opp under byens identitet. Tradisjonelle dempede jordfarger har vært typisk for Trondheim. Disse fargene står seg godt i en by som ligger så langt mot nord der lyset er kaldt. Det er viktig å være bevisst på dette når man skal velge farger, enten det er på gatedekke, benker eller andre elementer som skal inn i gater, byrom og grøntanelgg.

På Torvet har historien vært en viktig premiss for utformingen. Kompassrose og solur er bevart, gammel brostein fra 1800-tallet er gjenbrukt og elementer er utformet etter mønster fra arkeologiske funn. (Foto: Glen Musk)

På Midtbyhalvøya og i de historiske forstedene bør det legges vekt på solide og tradisjonelle materialer på gategulvene. De historiske referansene bør tas med i vurderingene ved valg av løsning. Dette handler også om å foredle kulturmiljøene, som tradisjonelt har hatt en sterk prioritering av de gående. Menneskets opplevelse fra gateplan er avgjørende når infrastruktur, byrom og grøntanlegg skal utformes.

I alle hensynssoner kulturmiljø skal byantikvaren involveres i en tidlig fase.

Bakklandet er et område hvor Byantikvaren skal involveres i tidlig fase når det er ønske om å gjøre endringer i gatene. (Foto: Glen Musk)

Har du innspill om overordnede føringer? Gi oss din tilbakemelding:

Tilbakemelding

Page updated

Report abuse