Byromsnorm

Byromsnormen består av:

• Overordnede føringer

• Byrom:

  • • Programmering

    • Utforming

    • Krav til ulike typer byrom

    • Prosjektgjennomføring

• Normtegninger

• Elementer

• Produkter

Hva er byromsnormen og hvor skal den benyttes?

Byromsnormen er en del av Designprogram og normer for infrastruktur, byrom og grøntanlegg i Trondheim kommune. Den bygger på Byromsstrategien for Trondheim (2016). Byromsnormen er Trondheim kommunes norm for hvordan vi utformer og bygger byrom i kommunen. Den gir retningslinjer for alt fra programmering, utforming, materialvalg og beplantning, til utstyr og møbler, og skal brukes i alle faser av et prosjekt.

Byromsnormen er et viktig verktøy for å sikre at Trondheims byrom er både funksjonelle, vakre og bærekraftige. Den legger grunnlaget for å prioritere ulike funksjoner og kvaliteter, samtidig som den sikrer en helhetlig og gjenkjennelig utforming i hele kommunen.

Målet med byromssnormen er at den skal sikre at byrom holder en høy kvalitet. Normen angir føringer og krav til programmering og utforming av byrom. Byrommene er viktige fordi de er steder for opphold, møter, kultur, handel og servering.

De overordnede målene er at byrommene skal være:

• Attraktive: Gode byrom har estetisk vakre og gode fysiske rammer. 

• Levende: Gode byrom har mange muligheter for bruk.

• Tilgjengelige: Gode byrom er tilgjengelige for alle.

Byromsstrategien trekker frem ulike typer byrom som plasser, torg, ankomstplasser, allmenninger, urbane vannfronter og gårdsrom. 

Mange byrom ligger i tilknytning til en eller flere gater, og det kan noen ganger være vanskelig å skille gate fra byrom og omvendt. I disse tilfeller skal gata behandles som en del av byrommet og Byromsnormen skal gjelde. Byrommet kan være et utvidet areal inntil ei gate som for eksempel i Ravelsveita. Byrommet kan ligge mellom to gater som for eksempel i Kjøpmannsgata. Byrommet kan ligger på begge sider av gata, det vil si at gata går gjennom byrommet som for eksempel Bakklandstorget. 

I noen tilfeller er det viktig å se føringer og anbefalinger i både gatenorm og byromsnorm i tett sammenheng. Dette gjelder for eksempel for gatetun som er opparbeidet for opphold og rekreasjon og gågater som har form som en gate, men som i liten grad benyttes av kjøretøy. Dette grensesnittet omtales i bestemmelsene til KPA, §23.3 punkt b (Bymiljø i byggesone 1 og 2): Sentrale offentlige gater skal opparbeides som byrom med plass for opphold, møblering og trær. Utforming av trafikkarealer skal tilpasses lav fart for kjørende.

For gater som ikke omfattes av føringene over skal Gatenormen følges. 

Byromsstrategien er avgrenset til å gjelde byrom i Midtbyen, men byromsnormen gjelder alle byrom i hele Trondheim kommune. 

Vedtatte føringer og regelverk

Når vi utformer byrom i Trondheim, må vi følge flere ulike regler og retningslinjer. Byromsnormen er én av dem, men det finnes også andre viktige føringer:

1. Plan- og bygningsloven 

2. Teknisk forskrift (TEK 17) med bestemmelser som er relevante for uteområder, spesielt universell utforming og tilgjengelighet. 

3. Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA) er en juridisk bindende plan som angir overordnet arealbruk og gir viktige føringer i bestemmelsene. 

4. Reguleringsplan er en juridisk bindende plan som gir mer detaljerte føringer for arealbruk og utførelse.

5. Byromsstrategien fra 2016 skal ligge til grunn i kommunens framtidige arbeid med byrom som oppholdsplasser og opplevelsesverdi i Trondheim sentrum. I bystyret ble det ved behandling av planen blant annet vedtatt at hverdagsbyrom, aktiviteter for barn og mulighet for privat medfinansiering skal være viktige faktorer i arbeidet med byrom.

6. Arkitekturstrategi for Trondheim er et overordnet dokument som gir retning og føringer for hvordan vi skal utvikle byens arkitektur og byrom i årene fremover. Strategien legger vekt på å skape en bærekraftig, inkluderende og attraktiv by, med fokus på kvalitet, mangfold og identitet. 

7. Statens vegvesens håndbøker, særlig håndbok V271 Vegetasjon i veg- og gatemiljø gir relevante føringer. 

8. Norsk standard for bygg og anlegg, NS 3420  med blant annet krav til materialer og utførelse.

For private utbyggere som skal bygge kommunale byrom henvises det også til Trondheim kommunes nettsider om teknisk godkjenning.

Definisjoner og sentrale begrep

Det er del definisjoner og sentrale begrep som det er viktig å kjenne til når en leser byromsnormen. Disse finner du oversikt over på siden Definisjoner byromsnorm. 

Kan man fravike fra byromsnormen?

Byromssnormen kan fravikes når særlige grunner tilsier det. Fravik skal alltid godkjennes av Trondheim kommune, enhet for Kommunalteknikk, avdeling Byrom og grøntstruktur.

Har du spørsmål om byromsnormen?

Ta kontakt med Kommunalteknikk postmottak, se adresse under.

Oppdateringer og revisjoner

Byromsnormen er en prosess som pågår kontinuerlig, og nettsiden vil bli oppdatert fortløpende når nye føringer dukker opp eller det er behov for å endre på gjeldende føringer. Her finner du oversikt over revisjoner. 

Finner du feil eller har innspill til Byromsnormen, ta gjerne kontakt med Trondheim kommune, Kommunalteknikk: kommunalteknikk.postmottak@trondheim.kommune.no.