Et godt gatemiljø er avgjørende for å skape et levende byliv. En attraktiv og funksjonell gate med god gangevennlighet vil oppmuntre folk til å gå, sykle og bruke kollektivtransport, noe som igjen bidrar til økt aktivitet og samhandling i byrommet. Gatemiljøet kan også legge til rette for ulike typer aktiviteter, som uteservering, markeder, kunstinstallasjoner og arrangementer, som skaper liv og mangfold i byen. Et gatetversnitt er delt inn i ulike soner, hver med sin funksjon og utforming. Soneinndelingen gjør gaten oversiktlig og brukervennlig, og sikrer plass til både trafikk, gående, beplantning og infrastruktur.
Gater bør ikke bestå av kun soner med "bevegelsesareal" for transport. Det er nødvendig å sette av soner til oppholdsareal dersom man ønsker et godt gatemiljø. Dette er godt beskrevet på figuren under.
Illustrasjon av bymiljø med rom for møblering og bymiljø med kun areal for bevegelse. (Illustrasjon: Trondheim kommune, byplankontoret)
Ved å dele gaten inn i soner blir den mer oversiktlig og forståelig for alle som bruker den. Vi kan enkelt se hvor vi skal gå, stoppe opp, oppholde oss, sykle eller kjøre. I tillegg skaper soneinndelingen en ryddigere gate ved å gi hver funksjon, som benker, trær, sykkelstativer og til og med trerøtter og underjordisk infrastruktur, sin egen plass.
Soneinndelingen er også til for at alle brukere skal få oversikt og vite hvor en skal ferdes, noe som bedrer sikkerheten, både med hensyn til allmenn bruk og trafikksikkerhet. Soneinndeling gir også vakrere og ryddigere offentlige mellomrom mellom husene som er enkle å vedlikeholde og drifte.
For å gjøre gatene tilgjengelige for alle, er det viktig å bruke ulike materialer, farger og teksturer som tydelig markerer de ulike sonene. Dette gir både visuelle og taktile signaler, slik at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan orientere seg og ferdes trygt i bybildet.
Variasjon i materialbruken bidrar til å gjøre gatebildet mer forståelig og tilgjengelig for alle. Hvilke materialer som brukes i de ulike sonene avhenger både av type gate og hvor i byen gaten befinner seg (områdetype). Dette er nærmere beskrevet under utforming og materialbruk.
Gater skal ha mer rettlinjet og strammere geometri enn veger. Ved utforming av gater bør geometriske former etterstrebes. Trafikkdelere, rabatter og rundkjøringer bør begrenses og gis en stram utforming. Det bør etterstrebes et symmetrisk gatetversnitt.
Eksempel på gate med ulike soner og opphøyd forhage illustrert med snitt og plan. (Illustrasjon: Trondheim kommune)
Eksempel på en gågate med byromskvaliteter med trær, opphold og sykkelparkering illustrert med snitt og plan. (Illustrasjon: Trondheim kommune)
Tydelig soneinndeling med kontrast mellom gangareal og møbleringssone i Gryta. (Foto: Svein Sæterbø)
Under følger en beskrivelse av de ulike sonene med funksjon, bredde og materialbruk.
Begrepet kjøreareal omfatter all kjøretrafikk mellom kantsteinssonene, uavhengig av type kjøretøy inkludert sykkel. Begrepet kjørefelt er brukt i NV125, men det er et areal kun for biler.
Funksjon: Med kjørearealet i en gate menes det sentrale området hvor transport av personer og varer foregår. Arealet kan tilpasses ulike behov, som sykkel, kollektivfelt og/eller biltrafikk. Sykkelareal kan utformes som sykkelfelt, sykkelveg, gang- og sykkelveg eller andre varianter. Vareleveringsareal i ferdselssonen i en gågate er et kjøreareal i denne sammenhengen.
Soneinndeling av gate. (Illustrasjon Asplan Viak)
Bredde på kjørearealet varierer etter funksjoner, tillatt hastighet og tilgjengelig bredde i tverrsnittet. Uansett hvilken funksjon kjørearealet har, skal det utformes på en enhetlig måte gjennom hele gateløpet. Kjøreareal skal utformes i samsvar med reguleringsplan og Statens vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming.
Materialbruk: Se Krav til utforming av gater.
Sonen i kjørearealet inn mot kantstein kalles kantsteinsklaring og er nødvendig for at ikke kjøretøy skal kjøre inn i kantsteinen. Kantsteinsklaringen utformes ofte likt som kjørearealet, men kan også ha annet dekke som for eksempel brostein.
Sykkelfelt skal ha bredde 1,5 - 2,0 m, se normtegning. Dersom det skal være kantsteinsbeskyttet sykkelfelt, skal bredden være minimum 2,2 m.
Funksjon: Kantsteinssonen fungerer som et viktig visuelt og funksjonelt skille mot kjørende og en hovedfunksjon er å lede overvann. Kantsteinen skaper, i tillegg til å lede overvann, både fysisk avstand og en høydeforskjell mellom fortau og gate. Vannrenner skiller kjørearealet og gangsonen i samme nivå og er vanlig i veiter og andre steder med smalt kjøreareal, for eksempel i boliggater.
Bredde: Ideelt sett bør kantsteinssonen være minst 50 cm bred, eller bredden som kreves for å gi plass til skilt, lyktestolper, ladeinfrastruktur og lignende. Kantsteinssonen kan erstattes av en bredere møbleringssone, dersom det er plass til det.
Materialbruk: Den vanligste utformingen av kantsteinssonen er kantstein i granitt i ulike bredder kombinert med minst tre skift smågatestein. Vannrenner av små-eller storgatstein benyttes også.
Kantsteinen og renna fungerer som en naturlig ledelinje for svaksynte. Se Krav til utforming og materialbruk og normtegninger.
"Strindarenna" består av fire rader storgatestein. Brukt på hver side av gata gir den en historisk referanse og funksjonsdeling i Batterigata. (Foto: Trondheim kommune, byantikvaren)
Funksjon: Møbleringssonen er en definert sone for gatemøbler og installasjoner som må plasseres slik at de ikke hindrer bevegelse, trafikkflyt, drift eller vedlikehold. Det er ønskelig med møbleringssoner i gater hvor det er plass til det. Møbler, utstyr, gatetrær og annet kan plasseres fleksibelt innenfor sonen, men bør helst stå på linje i senter av sonen. Som en mindre del av møbleringsarealet langs gater kan det etableres langsgående offentlig korttidsparkering for besøkende, HC parkering og taxi (KPA § 23 Bebyggelse og anlegg - byggesone 1-4). Parkeringsarealet bør da ha samme materialbruk som møbleringssonen, men må tilpasses bruken.
Bredde: Bredden på møbleringssonen kan varierer, men den må være så bred at det er plass til de funksjonene den skal romme. I byggesone 1 og 2 kan møbleringssonen benyttes som snøopplag, og bredden må da være minimum 1,0 m. Bredden må være minst 2,0 m dersom det skal være plass til sykkelparkering på tvers eller bilparkering, og helst 2,5 m der det skal være trær.
Materialbruk: Belegget i møbleringssonen bør være annerledes enn i gangsonen, både i utseende og taktilitet, slik at sonen fungerer som et naturlig ledende element. Materialvalget kan variere, men det viktigste er at det er det samme på hele gatestrekket.
Deler av Munkegata har møbleringssoner med god plass til utstyr og sykkelparkering. (Foto: Terese Samuelsen)
Funksjon: Gangsonen, som fortau og gangveger, er ment for alle gående, og derfor må universell utforming være et grunnleggende prinsipp. Dette innebærer krav til jevnhet for god fremkommelighet, riktig fall for å sikre vannavrenning, visuell leding av gangtrafikken, og enkelt vedlikehold og reetablering etter gravearbeid. Taktile, ledende elementer og kunstige ledelinjer inngår i gangsonen.
Gangsonen skal være fri for sprang og hindringer. Lysstolper og trafikkskilt skal plasseres ii kantsteinssonen eller møbleringssonen.
Bredde: Hovedregelen er at fortau skal ha en bredde på minst 2,5 meter. Det anbefales å regulere fortau med en bredde på 3 meter for å inkludere skulderareal. Minimumsbredden bør økes dersom det er forventet høy fotgjengertrafikk for å sikre god fremkommelighet og unngå trengsel, for eksempel i sentrumsområder, nær skoler, barnehager eller kollektivknutepunkter.
Materialbruk: Belegget i gangsonen bør være annerledes enn i møblerings- og veggsonen. Materialvalget kan variere (natursetinsheller, betongheller eller asfalt), men det viktigste er at det er det samme på hele gatestrekket. Se Krav til utforming og materialbruk.
Søndre gate i Trondheim har en godt definert gangsone. (Foto Solveig Dale)
Funksjon: Veggsonen, også kalt tilpasningssone, fungerer som en overgangssone mellom gangsonen og bygningens fasade. Sonen gir mulighet for å håndtere eventuelle høydeforskjeller eller sprang i fasaden på en god måte. Det er ønskelig at bygg har åpne fasader og redusert høyde (nedtrappet) mot veggsonen. Veggsonen bør ha benker, sykkelstativ og vegetasjon der det er innganger. Trapper, ramper og lysgraver bør innlemmes i veggsonen. Der det er aktuelt bør den også gi plass for uteservering. Veggsonen er også en buffer for driftskjøretøy slik at disse ikke skader fasadene og sonen kan benyttes til snøopplag.
Bredde: Bredden kan fastsettes i reguleringsplan, men ofte må det gjøres en konkret vurdering basert på tilgjengelig areal, behov for terrengtilpasning, snøopplag, bygningsdetaljer og ønske og behov for opphold. Veggsonen skal minimum være 0,5 meter, men helst bredere. I gater hvor det ønskelig med byliv bør veggsonen være 1-2 meter bred. Det gir rom for å åpne dører og vinduer over egnet areal og gir en gangsone som oppleves som romslig og innbyr til opphold.
Materialbruk: Smågatestein er et godt egnet materiale for veggsonen, fordi den lett kan tilpasses ulike geometrier og nivåforskjeller. For å sikre god universell utforming bør det være en tydelig fargekontrast mellom gangsone og veggsone, med en valørforskjell på minst 40% samt slett overflate der det er ferdsel.
I noen gater i Trondheim er veggsonen utformet som forhager, som skaper en myk overgang mellom det offentlige og private rommet. Disse forhagene kan være frodige og grønne, og bidra positivt til gatebildet. Forhager representerer også en privatisering av offentlig areal og bør derfor planlegges i tett dialog med kommunen. Forhager bør driftes og vedlikeholdes av gårdeiere.
I utgangspunktet skal det være trinnfri atkomst fra fortauet og inn i bygningen, med mindre dette er i konflikt med bygningsvernhensyn. Adkomstramper bør plasseres inne i bygningen, men i noen tilfeller kan en ha ramper på fortauet langs fasaden. Dette må det søkes om tillatelse til. Se Overordnete føringer, Universell utforming, Punkt Tilgjengelige inngangspartier og Elementer, Ramper.
Veggsone utformet som en forhage på Hospitalsløkkan. (Foto: Trondheim kommune, byarkitekten)
En raus veggsone med plass til vegetasjon, utstyr og sykkelparkering i Havseglervegen på Grilstad Marina. (Foto: Vigdis Haugtrø)
Veggsone for opphold langs Olav Harrådes gate på St.Olavs hospital. (Foto: Synlig.no)
Tradisjonelt har gatekryss vært steder hvor fotgjengere krysser kjørearealet. I en bykjerne, med mye fotgjengertrafikk, bør en like gjerne tenke at det er bilene som krysser fotgjengerområdene.
I kryss er det spesielt viktig med god informasjon for personer med funksjonsnedsettelse. Enkel taktil informasjon i bakken må tydelig markere krysset. Samtidig skal belegget ikke bare være funksjonelt, men også bidra til en estetisk og innbydende utforming av krysset som et viktig byrom.
Illustrasjonen viser hvordan gatekryss skal utformes i byggesone 1 og 2. Materialbruken skal tilpasses gatetype (se normtegning for gatekryss). (Illustrasjon: Trondheim kommune)
Sentraløy i rundkjøring kan ha vegetasjon eller fast dekke eller en blanding av disse. Sentraløya er godt egnet til kunst og utsmykning, men man må følge kravene til sikt og lignende.
Funksjon: Areal eller fysisk skille mellom ulike trafikantgrupper eller kjøreretninger. Trafikkdeleren kan brukes til snøopplag og overvannshåndtering dersom det er egnet til det, se Elementer, Overvannshåndtering.
Bredde: Bredden tilpasses ønsket funksjon og materialbruk.
For gatetrær: minimum 2,5 meter.
For grasbakke: minimum 1 meter.
For annen beplantning: anbefalt bredde 2 meter.
Grøntrabatt for overvannshåndtering: bredde dimensjoneres etter behov og type beplantning.
Materialbruk: Feltet kan ha vegetasjon eller et fast dekke som asfalt eller smågatestein.
Grøntrabatt med god plass til trær og buskfelt i Havseglervegen på Grilstad Marina. (Foto: Vigdis Haugtrø)
Har du innspill om Gatenormen? Gi oss din tilbakemelding: