Soner - inndeling av gatesnitt

Soneinndeling

Et godt gatemiljø er avgjørende for å skape et levende byliv. En attraktiv og funksjonell gate med god gangevennlighet vil oppmuntre folk til å gå, sykle og bruke kollektivtransport, noe som igjen bidrar til økt aktivitet og samhandling i byrommet. Gatemiljøet kan også legge til rette for ulike typer aktiviteter, som uteservering, markeder, kunstinstallasjoner og arrangementer, som skaper liv og mangfold i byen. Et gatetversnitt er delt inn i ulike soner, hver med sin funksjon og utforming. Soneinndelingen gjør gaten oversiktlig og brukervennlig, og sikrer plass til både trafikk, gående, beplantning og infrastruktur.

Gater bør ikke bestå av kun soner med "bevegelsesareal" for transport. Det er nødvendig å sette av soner til oppholdsareal dersom man ønsker et godt gatemiljø. Dette er godt beskrevet på figuren under. 

Ved å dele gaten inn i soner blir den mer oversiktlig og forståelig for alle som bruker den. Vi kan enkelt se hvor vi skal gå, stoppe opp, oppholde oss, sykle eller kjøre. I tillegg skaper soneinndelingen en ryddigere gate ved å gi hver funksjon, som benker, trær, sykkelstativer og til og med trerøtter og underjordisk infrastruktur, sin egen plass. 

Soneinndelingen er også til for at alle brukere skal få oversikt og vite hvor en skal ferdes, noe som bedrer sikkerheten, både med hensyn til allmenn bruk og trafikksikkerhet. Soneinndeling gir også vakrere og ryddigere offentlige mellomrom mellom husene som er enkle å vedlikeholde og drifte. 

For å gjøre gatene tilgjengelige for alle, er det viktig å bruke ulike materialer, farger og teksturer som tydelig markerer de ulike sonene. Dette gir både visuelle og taktile signaler, slik at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan orientere seg og ferdes trygt i bybildet. 

Variasjon i materialbruken bidrar til å gjøre gatebildet mer forståelig og tilgjengelig for alle. Hvilke materialer som brukes i de ulike sonene avhenger både av type gate og hvor i byen gaten befinner seg (områdetype). Dette er nærmere beskrevet under utforming og materialbruk.

Gater skal ha mer rettlinjet og strammere geometri enn veger. Ved utforming av gater bør geometriske former etterstrebes. Trafikkdelere, rabatter og rundkjøringer bør begrenses og gis en stram utforming. Det bør etterstrebes et symmetrisk gatetversnitt. 

Bredde på kjørearealet varierer etter funksjoner, tillatt hastighet og tilgjengelig bredde i tverrsnittet. Uansett hvilken funksjon kjørearealet har, skal det utformes på en enhetlig måte gjennom hele gateløpet.  Kjøreareal skal utformes i samsvar med reguleringsplan og Statens vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming.

Materialbruk: Se Krav til utforming av gater.

Sonen i kjørearealet inn mot kantstein kalles kantsteinsklaring og er nødvendig for at ikke kjøretøy skal kjøre inn i kantsteinen. Kantsteinsklaringen utformes ofte likt som kjørearealet, men kan også ha annet dekke som for eksempel brostein. 

Sykkelfelt skal ha bredde 1,5 - 2,0 m, se normtegning. Dersom det skal være kantsteinsbeskyttet sykkelfelt, skal bredden være minimum 2,2 m. 

Møbleringssone

Funksjon: Møbleringssonen er en definert sone for gatemøbler og installasjoner som må plasseres slik at de ikke hindrer bevegelse, trafikkflyt, drift eller vedlikehold. Det er ønskelig med møbleringssoner i gater hvor det er plass til det. Møbler, utstyr, gatetrær og annet kan plasseres fleksibelt innenfor sonen, men bør helst stå på linje i senter av sonen. Som en mindre del av møbleringsarealet langs gater kan det etableres langsgående offentlig korttidsparkering for besøkende, HC parkering og taxi (KPA § 23  Bebyggelse og anlegg - byggesone 1-4). Parkeringsarealet bør da ha samme materialbruk som møbleringssonen, men må tilpasses bruken.  

Gangsone

Funksjon: Gangsonen, som fortau og gangveger, er ment for alle gående, og derfor må universell utforming være et grunnleggende prinsipp. Dette innebærer krav til jevnhet for god fremkommelighet, riktig fall for å sikre vannavrenning, visuell leding av gangtrafikken, og enkelt vedlikehold og reetablering etter gravearbeid. Taktile, ledende elementer og kunstige ledelinjer inngår i gangsonen. 

Veggsone

Funksjon: Veggsonen, også kalt tilpasningssone, fungerer som en overgangssone mellom gangsonen og bygningens fasade. Sonen gir mulighet for å håndtere eventuelle høydeforskjeller eller sprang i fasaden på en god måte. Det er ønskelig at bygg har åpne fasader og redusert høyde (nedtrappet) mot veggsonen. Veggsonen bør ha benker, sykkelstativ og vegetasjon der det er innganger. Trapper, ramper og  lysgraver bør innlemmes i veggsonen. Der det er aktuelt bør den også gi plass for uteservering. Veggsonen er også en buffer for driftskjøretøy slik at disse ikke skader fasadene og sonen kan benyttes til snøopplag. 

Bredde: Bredden kan fastsettes i reguleringsplan, men ofte må det gjøres en konkret vurdering basert på tilgjengelig areal, behov for terrengtilpasning, snøopplag, bygningsdetaljer og ønske og behov for opphold. Veggsonen skal minimum være 0,5 meter, men helst bredere.  I gater hvor det ønskelig med byliv bør veggsonen være 1-2 meter bred. Det gir rom for å åpne dører og vinduer over egnet areal og gir en gangsone som oppleves som romslig og innbyr til opphold. 

Materialbruk: Smågatestein er et godt egnet materiale for veggsonen, fordi den lett kan tilpasses ulike geometrier og nivåforskjeller. For å sikre god universell utforming bør det være en tydelig fargekontrast mellom gangsone og veggsone, med en valørforskjell på minst 40% samt slett overflate der det er ferdsel.

I noen gater i Trondheim er veggsonen utformet som forhager, som skaper en myk overgang mellom det offentlige og private rommet. Disse forhagene kan være frodige og grønne, og bidra positivt til gatebildet. Forhager representerer også en privatisering av offentlig areal og bør derfor planlegges i tett dialog med kommunen. Forhager bør driftes og vedlikeholdes av gårdeiere.

I utgangspunktet skal det være trinnfri atkomst fra fortauet og inn i bygningen, med mindre dette er i konflikt med bygningsvernhensyn. Adkomstramper bør plasseres inne i bygningen, men i noen tilfeller kan en ha ramper på fortauet langs fasaden. Dette må det søkes om tillatelse til. Se Overordnete føringer, Universell utforming, Punkt Tilgjengelige inngangspartier og  Elementer, Ramper. 

Andre soner 

Gatekryss 

Tradisjonelt har gatekryss vært steder hvor fotgjengere krysser kjørearealet. I en bykjerne, med mye fotgjengertrafikk, bør en like gjerne tenke at det er bilene som krysser fotgjengerområdene. 

I kryss er det spesielt viktig med god informasjon for personer med funksjonsnedsettelse. Enkel taktil informasjon i bakken må tydelig markere krysset. Samtidig skal belegget ikke bare være funksjonelt, men også bidra til en estetisk og innbydende utforming av krysset som et viktig byrom.

Sentraløy i rundkjøring

Sentraløy i rundkjøring kan ha vegetasjon eller fast dekke eller en blanding av disse. Sentraløya er godt egnet til kunst og utsmykning, men man må følge kravene til sikt og lignende.