Overvannshåndtering

Overvannshåndtering skal bygge på tretrinnsstrategien slik den er beskrevet under overordnede føringer for overvannshåndtering. Her beskrives aktuelle tiltak i de ulike trinnene. Figuren under viser hvor de ulike tiltakene er aktuelle å benytte. Oversikten er ikke uttømmende. 

Trinn 1: Infiltrere og bruke overvannet lokalt

Permeable dekker

Utbygging og fortetting fører ofte til at naturlige overflater erstattes med asfalt og betong. Dette hindrer regnvannet i å sive ned i grunnen, noe som øker belastningen på avløpssystemet og kan forverre flomproblemer. Permeable dekker bør benyttes der det er mulig. Permeable dekker gir slitesterke overflater, samtidig som de tillater regnvann å infiltrere ned i grunnen. For at dette skal fungere må fuger og overbygninger konstrueres uten finstoff. Permeable dekker finnes i mange former og materialer.

Regnbed

Regnbed består av en beplantet forsenkning som samler, fordrøyer og renser overvann. Der undergrunnen har dårlig infiltrasjonskapasitet kan et dreneringssystem installeres i bunnen.  

Regnbed håndterer større vannmengder enn tradisjonelle plantefelt, og passer godt i parker, friområder,  langs veier og på parkeringsplasser. Plantevalget må tilpasses lokalklima, saltinnhold og ønsket estetikk, samt tilgjengelige ressurser for skjøtsel.

Se normtegning TK-O62 Snitt regnbed. Innløpet fra gater og veger til regnbed og grøntrabatter kan utformes på mange ulike måter.  Den enkleste og mest driftsvennlige løsningen er nedsenket kantstein. For andre innløpsløsninger, se eksempelsamling innløpsløsninger fra veg til grøntrabatt.

Trær, busker, grønne arealer

Trær er viktige for bymiljøet og klimaet, men de trenger mye vann. Ved å bruke regnvann til å vanne trærne, kan vi både hjelpe trærne og redusere overvannsproblemer. Takvann kan ledes til trærne og det kan etablere systemer for vannlagring. Det er også viktig å ha overløp, slik at trærne ikke får for mye vann. Ved forurenset overvann, spesielt fra saltede gater om vinteren, må løsningene tilpasses.

Grønne arealer kan utformes for å håndtere overvann fra omkringliggende områder. Ved å tilpasse oppbygningen kan disse områdene fungere som naturlige løsninger for infiltrasjon, rensing, fordrøyning eller transport av vann. 

Grønne vegger

Grønne fasader og vegger kan etableres ved bruk av klatreplanter fra bakkenivå eller det kan benyttes løsninger som festes på bygningen. Dersom dette kombineres med oppsamling og magasinering av regnvann for senere vanning av plantene, vil dette kunne bidra til overvannshåndteringen. 

Grønne og blågrønne tak

Grønne tak

Bygg med flate tak og innvendige nedløp gir utfordringer for lokal overvannshåndtering, men også muligheter. Takflatene er ideelle for grønne tak som er flater dekket av vegetasjon. Regnvann som ikke absorberes av plantene eller fordamper, ledes gjennom et dreneringslag til takrenner eller nedløp. Vegetasjonstypen avhenger av jordlagets tykkelse og sammensetning, og takets bæreevne må vurderes nøye.

Fordelene med grønne tak er mange. De fungerer som habitat for insekter, fugler og andre organismer, beskytter takflaten mot skadelig UV-stråling, og reduserer lokale temperaturvariasjoner – noe som er spesielt gunstig for dårlig isolerte bygg og tak med solcellepaneler. I tillegg har grønne tak estetisk verdi og kan brukes til rekreasjon og dyrking.

Blågrønne tak

Blågrønne tak kombinerer vegetasjonens fordeler med midlertidig vannlagring. Ved å installere et kontrollert, strupet utløp kan taket holde tilbake regnvann og forsinke avrenningen. Dette gjør blågrønne tak til en effektiv hybridløsning som fungerer både som naturbasert overvannshåndtering (trinn 1) og fordrøyningsvolum (trinn 2).

Oppsamling av vann til gjenbruk

Regnvann fra tak er en ressurs som kan samles opp og brukes til ulike formål. Vanning er det vanligste, men regnvann kan også brukes til spylevann, toalettvann og lignende.

I områder hvor man har infiltrasjonskapasitet i grunnen kan det også være god løsning å føre takvannet direkte ut på terrenget eller til infiltrasjonsanlegg som ligger under bakken. En annen mulighet er at vannet kan føres til bassenger for midlertidig lagring av vann. 

For å bidra til overvannshåndtering under regnskyll, er det viktig at oppsamlingssystemene tømmes før neste regn. Dette krever en gjennomtenkt løsning som bør dokumenteres for å sikre at tiltaket faktisk bidrar til å redusere belastningen på avløpssystemet.

Det er også viktig å ta hensyn til frostsikring. Hvis oppsamlingsvolumet ikke er plassert frostfritt, må det gjøres tiltak for å unngå skader på grunn av isdannelse.

Dammer

Åpne dammer kan være en effektiv og estetisk løsning for fordrøyning av overvann. Dammen må ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere forventede vannmengder, og utformingen bør integreres godt i det omkringliggende landskapet og bruken av området.

Sikkerhet for tredjepart er avgjørendet. Åpne dammer kan ha en positiv effekt på vannkvaliteten gjennom sedimentering, planteopptak og biologisk aktivitet, men det er viktig å analysere forventet vannkvalitet og oppholdstid for å sikre at dammen fungerer som ønsket over tid.

Blå tak

Blå tak er bygget for å magasinere vann på takflaten. Dette oppnås ved å installere et kontrollert, strupet utløp som begrenser vannmengden som slippes ut samtidig. Ved å forsinke avrenningen av regnvann, fungerer blå tak som et effektivt fordrøyningstiltak (trinn 2), og reduserer dermed belastningen på avløpssystemet under kraftige regnskyll.

Avløpsnett

Avløpsnettet er delt inn i to hovedsystemer:

1. Fellessystem (AF): Her transporteres både spillvann og overvann i samme rør til renseanleggene. Dette systemet er vanlig i eldre deler av byen.

2. Separatsystem (SP og OV): Dette systemet har separate rør for spillvann og overvann. Spillvannet ledes til renseanlegg, mens overvannet føres direkte til vassdrag eller fjorden. Dette er den foretrukne løsningen i nyere utbygginger.

Trondheims avløpsnett består av rundt 1400 km kommunale rør, hvorav 335 km er fellessystem, 495 km er spillvannsrør og 580 km er overvannsrør. I tillegg kommer et privat avløpsnett av omtrent samme størrelse. Denne infrastrukturen er avgjørende for å håndtere byens avløpsvann og overvann på en effektiv og miljøvennlig måte.

Kommune kan redusere behovet for kostbare og miljøbelastende utbygginger av avløpsnettet ved å bruke åpne overvannsløsninger. Ved å håndtere mer overvann lokalt, for eksempel gjennom regnbed, grønne tak og permeable dekker, kan man avlaste hovedledningene og redusere behovet for å bygge større rør.

Overvann i ledningsnettet er problematisk selv ved normale regnmengder, da det fortynner spillvannet og fører til økt kjemikalieforbruk og dårligere renseeffekt ved renseanleggene. Dette resulterer i større utslipp til Trondheimsfjorden, økte kostnader og unødvendig energibruk på grunn av pumping. Ved å redusere overvannsmengden i avløpsnettet, kan man unngå disse problemene og bidra til et mer bærekraftig og miljøvennlig avløpssystem.

Felles for trinn 1-2-3: Åpne vannveier

Avhengig av størrelse og kapasitet, kan åpne vannveier brukes i alle tre trinn av overvannshåndteringen. De kan utformes for å infiltrere vann ned i grunnen eller ha tett bunn for å forhindre infiltrasjon og tap av vann.

Eksisterende åpne vannveier skal bevares for å opprettholde naturlige økosystemer og vannets kretsløp. Eventuell lukking av bekker krever godkjenning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i henhold til vannressursloven. Dette gjelder både rennende og stillestående vann med årssikker vannføring.

Ved planlegging av nye tiltak som berører gjenlagte bekker, skal det alltid vurderes om disse kan åpnes opp igjen. Dette kan bidra til å gjenopprette naturlige vannveier, forbedre vannkvaliteten og øke det biologiske mangfoldet i området.

Ulike typer åpne vannveier:

• Grøfter: Smale, gravde renner som forsinker og transporterer vann.

• Vadi: Vegetasjonsdekkede forsenkninger som forsinker og transporterer vann, ofte med slake sider for enkelt vedlikehold. Se normtegning TK-O61 Snitt vadi.

• Åpne renner: Effektive for transport av vann, spesielt der det er faste dekker. Kan utformes med rister, dekker eller slake sider.

• Bekkeløp: Naturlige eller naturlike løp som forsinker og transporterer vann, forbedrer vannkvaliteten, styrker naturmangfoldet og fungerer som flomveier.

• Åpne kanaler: Konstruerte vannløp som et alternativ til naturlige bekkeløp.