Plantevalg

Planlegging

Ved plantevalg i kommunale anlegg skal følgende hensyntas:

• Eksisterende vegetasjon. Se Eksisterende vegetasjon og marksikring.

• Trondheim skal preges av bytrær skal oppfylles som del av konseptet. Se Trestrategi for Trondheim (2025). Lenke kommer.

• Vegetasjon skal bevisst brukes som romdannende element.

• Variasjon i vegetasjon med stort artmangfold og kultivarer. 

• Størrelse og form som ivaretar voksested og forventet utvikling.

• Pollinerende insekter og fugler. 

• Nyttevekster med spiselig frukt og bær er ønskelig der det legges til rette for opphold.

• Allergifremkallende vekster eller giftige planter skal ikke benyttes i anlegg der det legges til rette for lek og opphold. 

• Herkomst (proveniens) skal være egnet for klimasonen og lokalklimaet. Dette skal dokumenteres sammen med plantenes helse og utseende før bestilling.

• Herdighetssone over eller lik H5 for anlegg med normal drift i henhold til Det norske hageselskapets klimasonekart skal benyttes. På utsatte steder bør herdighet H6 eller H7 velges. I anlegg med gunstig lokalklima  kan inntil 30% av planter med herdighet H4 benyttes.   

• Funksjonell drift og vedlikehold skal legges til grunn for valg av all beplanting.

• Ytre forhold som tørke, frost, salting, vind, mekanisk skade fra driftskjøretøy og hærverk, o.l. skal være førende for plantevalget. 

Intensjonsbeskrivelse vegetasjon

Det skal alltid utarbeides en intensjonsbeskrivelse som redegjør for hovedidéen for vegetasjon ved utforming av gater, byrom og grøntanlegg. For plantevalg skal følgende vurderes og begrunnes:

• konsept (størresle, form og uttrykk)

• plantetype (trær, busker, stauder og prydgress, utplantingsplanter, løk og knoller og masseplantinger)

• prydverdi (blomstring, farger, bær, årstidsvariasjon)

• funksjon (le, skjerming, orientering, opplevelse, biologisk mangfold, nytteverdi)

• herdighet og lokalklima

• planlagt utvikling av vegetasjon i tre faser: 5 år, 10 år og ferdig utvokst. Det er særlig kronevidde på trær og større busker samt artssammensetning i staudefelt som vil endre seg over tid. Ønsket utvikling av for eksempel gatetrær (maksimal størrelse og beskjæring), masseplantingsfelt (forslag til framdrift på uttak av ammeplanter), busk- og staudefelt (skal for eksempel arter som utvikler seg godt få ta over for andre med dårligere utvikling eller skal plantelisten følges) skal beskrives. Utviklingen beskrives i tekst og illustreres i plantegning. 

• plan for skjøtsel (tynning, beskjæring, utskifting av planter (hvilke planter skal prege plantefelt framover), hyppighet på slått, rydding o.l)

Valg av vegetasjon skal godkjennes av Kommunalteknikk, Byrom og grønnstruktur.

Planteplan og planteliste

Det skal utarbeides planteplan med tilhørende planteliste for alle kommunale anlegg. 

Planteplanen skal minimum inneholde: 

• Plantegning med plantenes plassering

• Plantetyper

• Antall planter

• Henvisning til planteliste

Plantelisten skal inneholde:

• Plantetype

• Norsk navn

• Botanisk navn

• Herkomst

• Sort/proveniens

• Herdighet

• Antall planter

• Planteavstand

• Størrelse

• Stammeomkrets og stammehøyde

• Leveringsform

• Vokseform

• Evt spesielle behov og vekstbetingelser

• Miljørisikovurdering ved behov

• Henvisning til relevante NS-er

Miljørisikovurdering av fremmede planter

Planter som står på forbudslista i Forskrift om fremmede organismer er ikke lov å bruke. Det må søkes om tillatelse til å sette ut planter som er listet i forskrift om fremmede organismer, vedlegg V og/eller planter som ikke er vitenskapelig risikovurdert. 

Miljødirektoratet har veilederen "Sette ut fremmede planter, dyr eller andre organismer" for dette. 

Forskrift om fremmede organismer er det krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport- og næringsutbyggingsområder (§ 23). Det skal gjøres en vurdering av plantenes spredningsevne og risikoen for uheldige følger for det biologiske mangfold. Eventuelle forebyggende tiltak skal også beskrives. Miljørisikovurderingen skal være tilgjengelig for Miljødirektoratet ved forespørsel.

Omfanget tilpasses anleggets størrelse, beliggenhet og hvilke planter som skal benyttes. Vurdering av beliggenhet må ta stilling til om naturen rundt blir truet. Bruk Artsdatabankens fremmedartsbase. Om ikke planten er vurdert der, brukes andre kilder som nobanis.org, europe-aliens.org, naturstyrelsen.dk, eppo.int, nonnativespecies.org, neobiota.de. (Hentet fra Statens vegvesens Faktaark 07.12.2018. Økologisk risikovurdering av grøntanleggsplanter. 

Trær

Bytrær er trær i urbane omgivelser som for eksempel parker, gater eller andre offentlige eller private byrom. De kan stå enkeltvis (solitære), i små grupper, trerekker eller i en allé. Bytrær er som oftest plantet, men kan også ha vokst opp naturlig. Trær i skogdekkede området eller kratt inngår ikke i denne definisjonen. (Trestrategi for Trondheim, 2025) Lenke kommer.

Gatetrær er trær som står i gater, innenfor gatetverrsnittet. Trerekker og alléer med kulturhistorisk verdi, eller enkelttrær med spesiell verdi, skal bevares og de skal legge premisser for alle anlegg. Noen trær har særlig vern gjennom reguleringsplaner. Tiltak som berører slike trær må godkjennes av byggesakskontoret.  

Her er størrelse på trær definert på følgende måte:

• Store trær - høyde over 10 m eller stammeomkrets 80 cm målt i høyde 1 meter over terreng. Eksempler på store trær er lind, lønn, hestekastanje og bøk. 

• Mellomstore trær - høyde 5-10 m . Eksempel på mellomstore trær er søtkirsebær, svenskasal, rogn og hjertetre. 

• Små trær - høyde under 5 m. Eksempel på små trær er prydeple og hagtorn. 

Handlingsplanen til Trestrategi for Trondheim foreslår at det lages en liste over egnede treslag for gatetrær og over egnede treslag som vil gi variasjon i plantematerialet i Trondheim. Den vil publiseres her når den er utarbeidet.  

I blå-grønn-faktor-metodikken er det skilt på trær over og under 10 meter: Store trær > 10 m eller so > 90 cm gir dobbel så stor verdi som mindre trær.

Gatetrær

Gatetrær bør plasseres i rabatter eller møbleringssoner og danne et skille mellom kjøretrafikk og myke trafikanter. Trærne skal plasseres på nivå med gangsonen. Krav til avstand fra kantsteinslinje til stammen reguleres av trafikksikkerhetsvurderinger. Se Statens vegvesens N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr.

Strekninger kan planlegges med både store og mindre trær. Det er viktig å sikre nok plass til å etablere store trær strategiske steder i gatene. På strekninger der det antas vinterdrift med bruk av salt, må utforming av overvannshåndtering ta høyde for at ansamling av overvann med salt ikke skal havne i trærnes rotsone.

Møbleringssoner og rabatter for trær bør være minimum 2,5 meter bred. Der rabatten er smalere enn 2,5 m skal det bygges spesialløsninger under bakken som sikrer tilstrekkelig rotvolum. Rotvennlig forsterkningslag kan anlegges under gangsone og sykkelareal. I gater hvor trær prioriteres skal det tilstrebes å legge kabler og ledninger slik at de ikke kommer i konflikt med trærnes røtter og rotvennlig forstrekningslag under kjøreareal kan vurderes. Se normtegninger og i Statens vegvesens håndbok V271 Vegetasjon i veg- og gatemiljø og Plantesystemer for trær.  

Hvert tre skal sikres nok jordvolum til rotvekst. Se Vekstjord for trær.

Rotvennlig forsterkningslag kan anlegges under gangsone og sykkelareal. I gater hvor trær prioriteres skal det tilstrebes å legge kabler og ledninger slik at de ikke kommer i konflikt med trærnes røtter og rotvennlig forstrekningslag under kjøreareal kan vurderes. Se Plantesystemer for trær. 

Det skal benyttes store eller mellomstore trær som gatetrær. Inntil trafikkerte gater må trærne stammes opp slik at kronen kommer over trafikkhøyde. Greiner og kvister skal unngås i rommet som kjøretøyene utgjør, også når trærne blir tunge av snø. Langs fortau og sykkelveg er brøyteutstyr dimensjonerende for stammehøyde og beskjæring. 

Størrelse ved planting av gatetrær skal være minimum stammeomkrets so 18-20 for at treet skal tåle påkjenningene det blir utsatt for.

Bytrær

I parker og grøntanlegg der trærne kan utvikle seg fritt er det viktig å plante trær som kan bli ekstra verdifulle på grunn av størrelse og lang levetid. 

Klimaendringer kan føre til at nye plantesykdommer kommer til Trondheim, derfor er det viktig å sikre god variasjon i plantematerialet. Ulike arter og størrelse vil gi et mangfold av bytrær. 

Solforhold og skyggevirkning er viktige faktorer ved plassering av trær. Rett tre på rett plass er en nøkkel for valg av plantemateriale og for utforming av grøntanlegg. 

Trestørrelse ved planting

Unge trær etablerer seg raskere enn eldre, større trær. Det er derfor ikke nødvendig å plante like store trær i grøntanlegg som i gater og byrom. 

Trær i grøntanlegg skal ha minimum stammeomkrets so 14-16. Frukttrær er et unntak. De er vanskelig å skaffe i so 14-16, men bør være så store som overhodet mulig.  

I byrom, gater og i nærheten av gang-/sykkelveger som skal brøytes skal minimum stammeomkrets være so 18-20. 

Bartrær skal ha minimum salgshøyde sh 250-300 cm.

Busker

Her er størrelse på busker definert på følgende måte:

• Store busker - høyde over 2 m. Eksempler på store busker er nikke- og  ungarnsyrin, hvitrogn og sargenteple.  

• Mellomstore busker - høyde 1 - 2 m. Eksempler på mellomstore busker er de fleste spirea- og potentillaarter, svartsurbær `Hugin`. 

• Små busker- høyde under 1 m. Eksempler på lave busker er japan- og bjørkebladspirea og kranstopp.  

Buskplantinger benyttes for å skape rom og gi farge og frodighet til byrom og grøntanlegg. Trygghetsaspektet må vurderes ved planting av busker. Busker skal ikke måtte klippes for å holde ønsket høyde. Et unntak er klipt hekk. Busker kan ha en skjermfunksjon med hensyn til støv, visuell støy og luftdrag. I buskfelt skal plantene være markdekkende 3 år etter planting. 

For å gi prydverdi er det ønskelig med store solitærbusker eller små grupper av store busker (maks 3 stk) med høyde over 1,2 meter i byrom og grøntanlegg. Roseplantinger skal kun brukes i spesielle anlegg på grunn av utfordrende drift.

Hekk

Der det er ønske om en stram innramming eller skille, kan det plantes hekk. Normalt skal det av driftshensyn benyttes fri hekk. Klipt hekk kan unntaksvis benyttes der det er avklart at dette er ønskelig, primært i byggesone 1. 

Klatre- og slyngplanter

En klatreplante er en plante med en tynn stengel som ikke er selvbærende. Klatreplanten støtter seg til underlaget ved hjelp av slyngtråder, kroker eller festeskiver. 

En undergruppe av klatreplanter er slyngplanter. De slynger stengelen rundt andre planter, eller andre lange, smale gjenstander og på denne måten strekker seg i høyden.

Det er viktig å være bevisst på hvordan de ulike klatreplantene støtter seg til underlaget. Klatremåten bestemmer hvilken støtte plantene trenger for å kunne vokse etter planting. 

• Planter med slyngende stengler og greiner, trenger vertikale snorer eller grovere materialer som lister, lekter eller lignende. 

• Planter med hefterøtter, luftrøtter eller sugeskåler kan klatre på plan, litt grov vegg, fjell eller trestamme. De kan ikke benytte seg av snorer eller lister.

Klatreplanter som trenger hjelp til å klatre ved at de må bindes opp er ikke ønskelig i offentlige anlegg da det krever mye oppfølging. 

Stauder og prydgress

Trondheim kommune bruker i økende grad stauder og prydgress. Stauder og prydgress skaper variasjon i et grøntanlegg, og gir en større åpenhet enn et buskfelt.

Ved valg av stauder og prydgress er det viktig å tenke at plantematerialet skal være hardført og gode bunndekkere. Stauder skal ha minimum høyde 30 cm for å vokse over vanskelig ugress som skvalderkål og lignende. Avhengig av hvor plantefeltet står, må også forhold som sol/skygge, fare for snøbrekk av prydgress og saltavrenning fra gater vurderes. 

Statens vegvesen har utarbeidet en rapport på gode stauder til veganlegg, Utvalg av plantemateriale til veganlegg. Markdekkende stauder. Det må tas hensyn til herdighetssone og det skal ikke benyttes planter med lavere herdighet enn H5 i Trondheim. 

Unngå å plassere staudefelt der det er naturlige tråkk. Stauder visner om høsten og når det er snødekke blir det tråkk i plantefeltene dersom de er plassert der det er naturlig å ferdes. Dersom plantefelt plasseres nær ferdselssoner, bør det være opphøyd med en kant på minimum 20 cm eller være beskyttet med gjerde.

Et lite utvalg av planter som kan egne seg for regnbed i Trondheim er listet opp i Plantevalg regnbed i Trondheim. 

Utplantingsplanter

Utplantingsplanter er her et samlebegrep som omfatter sommerblomster, dekorasjonsplantinger og sesongplantinger.  

Trondheim er kjent for sine frodige sommerblomstplantinger og skal fortsatt preges av flotte dekorasjonsplantinger i bymiljøet. Utplantingsplanter, gjerne i kombinasjon med stauder, skal benyttes i byggesone 1. 

Løk og knoller 

Langs ferdselsårer og oppholdsarealer er det ønskelig at staudefelt eller gressdekke kombineres med lave løkblomster, og at terrenget formes slik at dette blir godt synlig.

Det skal kun benyttes flerårige løk- og knoller i kommunale anlegg. Etter blomstringen skal blomsterløkene ligge uforstyrret i jorda, slik at de har tid til å visne og samle krefter før neste sesong. 

Masseplantinger

I arealer med masseplanting skal det på sikt oppnås en flersjiktet beplantning med arter som vokser vilt i området eller som vil være en naturlig supplering av disse. 

Det skal plantes en god del ammeplanter som vil bidra til flerskiktighet på kort sikt. På lengre sikt tas disse ut og de gjenværende plantenes karakter skal gi feltet flerskiktighet. 

Plantematerialet:

• Bartrær skal være 3-4 år gamle eller eldre.

• Frøplanter/stiklinger av løvfellende trær skal leveres som 2-årige ungplanter/pisk eller eldre. 

• Dersom det benyttes barrotsplanter skal disse plantes på våren.

Plen, gressbakke og blomstereng

Ved planlegging av plen må det tas hensyn til at arealene skal være lett å drifte. Større arealer driftes med store maskiner  opp til 2,2 meters bredde, mindre arealer driftes med håndklippere ned til 0,5 meters bredde. Planlegg store sammenhengende plener og unngå små arealer som krever at gressklipper må flyttes mye. Små restarealer bør i stedet for plen heller ha fast dekke, eller det etableres plantefelt med stauder eller busker der det ikke er fare for tråkk. 

Det skal etableres bruksplen når det forventes normal til stor slitasje ved lek og bruk. For slik bruksplen skal det benyttes frøblanding Felleskjøpets Spire Plenfrø Sport med 50% engrapp, 40% rødsvingel og 10% raigras eller tilsvarende. 

På arealer med mindre aktivitet skal det etableres grasbakke. Felleskjøpets Spire Natur Frøblanding eller tilsvarende som inneholder minimum 3 % kvitkløver kan benyttes. Det samme gjelder for skiløyper. 

På steder med skrinn jord og lite tråkk, kan det etableres blomstereng. 

I grøntrabatter langs veg anbefales å bruke ca. 80 % Spire hvitkløver Hebe og ca. 20 % Spire Natur fra Felleskjøpet eller tilsvarende. Frømengder i henhold til leverandørens anbefaling. 

I forbindelse med etablering av lekeplasser og aktivitetsanlegg og generelt i sentrale områder med mye ferdsel, skal det benyttes ferdigplen dersom det ikke er mulig å avgrense og skjerme gressarealene under etableringen.

Revegetering av stedlige arter

For reetablering og istandsetting av vegetasjonsdekker i naturområder skal prinsippet om revegetering av stedegne arter benyttes.  

Prinsippet innebærer at den stedlige vekstmassen tas vare på og brukes som vekstmasser i det nye anlegget. Stedegne masser inneholder mye frø og levende biologisk materiale som vil gi en rask reetablering av lokale planteslag. 

Toppjorda, det vil si humussjiktet og litt av mineraljorda (rotdeler og stein aksepteres) ned til ca. 30 cm dybde, tas av. Massene lagres i ranker i anleggsområdet, i rimelig nærhet til hvor de ble tatt av. Jordmasser fra for eksempel et skogsområde, skal ikke blandes med jordmasser fra andre skogsområder, noe entreprenør må dokumentere.

Ved utlegging av masser legges det tilbake undergrunnsjord, og oppå dette legges 5-10 cm toppjord. Det kan legges på et noe tykkere lag toppjord hvis nok masse er tilgjengelig. Underlagsmassene skal ikke pakkes for hardt og toppjorda skal ikke glattes når jorda legges tilbake igjen.

Se også Norsk institutt for naturforskning (NINA): Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser. Erfaringer fra utvalgte vegprosjekter. 

Se også Flytting av vegetasjon, under Elementer, Eksisterende vegetasjon og marksikring.