Utforming av byrom

Med utforming mener vi den kreative prosessen med å gi en konkret form. Dette inkluderer utforming av bevegelses- og oppholdsareal, og andre elementer som gjør området funksjonelt og attraktivt, samt valg av planter, materialer og elementer.

Ved utforming av byrom skal det legges vekt på å skape vakre, tilgjengelige, oversiktlige og trygge uterom, tilpasset brukergruppenes behov og områdets karakter. Funksjonene vil variere etter beliggenhet, befolkningssammensetning og nærhet til andre offentlig tilgjengelige byrom. 

Noen sentrale tema som må inngå og vurderes i utformingen av byrom er konsept, universell utforming, diverse miljøhensyn som klimatilpasning og naturmangfold, belysning, samspill med omgivelsene og tilrettelegging for bruk for ulike brukergrupper. 

Konsept

Det skal alltid utarbeides en intensjonsbeskrivelse som redegjør for konseptet ved utforming av byrom og gater med bylivskvaliteter. Dette er den prosjekterende sin oppgave. Som del av intensjonsbeskrivelsen skal det for parker og friområder også lages en veifinningsplan, se Overordnede føringer, Universell utforming.

Intensjonsbeskrivelsen skal minimum redegjøre for følgende (disposisjon):

• Introduksjon: om tiltaket, aktører og framdrift

• Rammebetingelser: reguleringsformål, bestemmelser, intensjonsbeskrivelse i planbeskrivelse m.m.

• Målgruppe og programmering: hvem skal bruke anlegget og hva er viktige behov og funksjoner (opphold, lek, aktivitet, arrangement m.m.) 

• Formspråk: Begrunnelse for hovedidé (konsept) og design/utforming

• Material- og fargebruk: konsept og løsninger

• Ganglinjer: Tilrettelegging for myke trafikanter

• Universell utforming: veifinning, tilgjengelighet og inkludering

• Overvannshåndtering: konsept og løsninger

• Belysning: konsept og løsninger

• Konstruksjoner: utformingsprinsipp

• Utstyr: møblering,avfall, sykkelstativ, m.m.

• Vegetasjon: se Intensjonsbeskrivelse vegetasjon

• Intensjon skjøtsel: vegetasjon, belegg og utstyr

• Annet: Andre relevante punkter (f.eks. støy og ansvarsavklaring for drift)

Universell utforming

Krav og forventninger til universell utforming er beskrevet som en overordnet føring, Universell utforming. 

Trondheim kommunes byrom skal planlegges og forvaltes etter prinsippene for universell utforming. Universell utforming skal tas med tidlig i planleggingsprosessen som en av forutsetningene for opparbeidelse av byrom. Status, utviklingstrekk, utfordringer og oppfølgingspunkter for universell utforming av byrom er nærmere beskrevet i kunnskapsgrunnlaget til plan for friluftsliv og grønne områder - PFG.

Miljøhensyn

Det skal tilstrebes å bruke de til enhver tid mest miljøvennlige løsningene for utforming og materialbruk på kommunale uteanlegg. Dette innebærer alt fra å bruke de mest mulig miljøvennlige produktene til å bruke varige produkter, og produkter og løsninger som krever lavest mulig frekvens på ettersyn og vedlikehold. Det ligger også i dette at biologisk mangfold, estetikk og kvalitet skal ivaretas i størst mulig grad.

Klimatilpasning - overvannshåndtering

Overvann, som regnvann og smeltevann, må håndteres på en effektiv og bærekraftig måte for å unngå flom, erosjon og forurensning av vassdrag. Når byrom anlegges eller bygges om skal minst mulig overvann havne i avløpsnettet. 

Overvannshåndtering skal bygge på tretrinnsstrategien og vannet skal løftes fram som en viktig ressurs i byrom som har tilstrekkelig stort nedslagsfelt. 

Se til overordnet føring, Klimatilpasning - overvannshåndtering og Elementer, Overvannshåndtering.

Vegetasjon, naturmangfold og bynatur

Hensynet til naturmangfoldet og bynatur er grunnleggende når byrom i kommunen skal utformes. Se Overordnede føringer, Naturmiljø og bynatur.  

Vegetasjon spiller en viktig rolle i å skape trivsel og liv i bymljøet. Vegetasjon gir ikke bare skygge og le for vær og vind, men bidrar også til å forbedre luftkvaliteten og gir skygge. Vegetasjon tilfører farge og variasjon, og skaper mer innbydende byrom. I tillegg kan vegetasjon bidra til å håndtere overvann og øke det biologiske mangfoldet. Trondheim skal preges av vakre, varierte og sunne trær som er viktige for bynaturen og bidrar til økt livskvalitet i befolkningen.

Bytrær lever under tøffe forhold med lite vann, dårlig luft, lite vekstjord og fysiske påkjenninger både på røtter, stamme og greiner. Det tilstrebes å tilrettelegge for gode vokseforhold for trærne. Se Elementer, Vegetasjon.  Eksisterende trær er særlig verdifulle og må, i størst mulig grad, bevares. Se Elementer, Eksisterende vegetasjon og marksikring

Samspill med omgivelsene

Samspillet mellom bebyggelse og byrom er avgjørende for om byrommet oppleves som attraktivt og levende. Bygninger bør ha hovedinngangene sine mot byrom for å skape liv og aktivitet. Første etasje bør brukes til utadrettet virksomhet som butikker, kafeer og lignende for å skape et levende gatemiljø. Nye parkeringsanlegg i bebyggelsen skal ikke plasseres i første etasje mot gater og byrom. I eksisterende byrom er situasjonen ofte ikke slik som en ønsker. Da er det avgjørende å utforme byrommet slik at også eiendomsbesittere og næringsdrivende også ønsker å ha mer utadrettet virksomhet. For å oppnå dette er det viktig med god kommunikasjon og involvering av gårdeier i planleggingsprosessen. 

Utformingen av byrommet skal bidra til å styrke stedets identitet og særpreg, med hensyn til lokal historie, kultur og omgivelser. Utformingen bør bidra til å synliggjøre og formidle byens historie.

Tilrettelagt for bruk og sosiale møter

Det skal alltid legges til rette for sitte- og oppholdsplasser i byrom. Oppholdssoner langs fasader, og særlig i solveggen, er attraktive. Byrom bør ha tilbud for lek og aktivitet. Omfanget vil variere fra anlegg til anlegg. I grøntanleggsnorm står det mer om leke- og aktivitetsarealer som også kan være relevante for utformingen av byrom. 

Byrom skal i ulik grad kunne tilpasses ulike aktiviteter og arrangementer. Noen byrom skal ha mulighet for midlertidig oppsett av boder, scener og annet utstyr. Byrom skal være trygge og sikre for alle brukere, med god belysning og oversiktlige områder som forebygger kriminalitet og ulykker.

Trondheim har et variert klima. Utformingen skal derfor ta hensyn til dette, med tiltak for å skape trivelige uterom året rundt.

Det skal legges til rette for sykkelparkering i eller nær de fleste anlegg. Krav til antall plasser vil framgå av programmeringen og/eller reguleringsplanen.