Ved å sette standard for kvalitet i Trondheim, skaper vi en oversiktlig, ryddig og attraktiv by.
Arkimedes definerte kvalitet som "estetisk og varig". I Store norske leksikon defineres det som "tings beskaffenhet, spesifikke karakter, eller evnen til å tilfredsstille brukerens krav og forventninger."
Kvalitet er en subjektiv opplevelse, men den må likevel være funksjonell og tilfredsstille brukernes behov.
Trondheim kommune har definert ulike nivåer av kvalitet for gater, byrom og grøntanlegg. Kvalitetsnivåene god kvalitet , høy kvalitet og ekstra høy kvalitet fungerer som retningslinjer for planlegging, utforming og opparbeidelse av nye anlegg, samt oppgradering og vedlikehold av eksisterende. Eldre anlegg kan ofte karakteriseres å ha enkel kvalitet.
Teknisk kvalitet skal alltid være i henhold til normer.
Anlegg med ekstra høy kvalitet kjennetegnes ved å være unike og særpregede, og de bidrar til å styrke byens identitet og attraktivitet. De er utformet med spesielt fokus på arkitektonisk og landskapsmessig kvalitet, og materialer og utstyr er av svært høy kvalitet med lang levetid. Ekstra høy kvalitet kan oppnås ved bruk av spesialdesignede elementer, kunstnerisk utsmykning eller andre tiltak som gir anlegget en unik karakter. Anlegg med ekstra høy kvalitet skal prioriteres ved drift og vedlikehold.
Eksempler på ekstra høy kvalitet:
Byrom: Torvet i Trondheim er et godt eksempel, omgitt av historiske bygninger og med spesialdesignede elementer som Olavsfontenen og Torvscenen. Bruken av holdbare materialer som skifer, granitt og brostein sikrer lang levetid og tåler stor bruk; materialer som eldes med verdighet.Torvet er et område med mange funksjoner som brukes av mange. Torvet ble oppgradert i perioden 2018-2020, og vant Landskapsarkitekturprisen i 2020. Olav Kyrres plass ved St. Olavs hospital er et eksempel på et annet byrom med ekstra høy kvalitet.
Grøntanlegg: Stiftsgårdsparken med sin unike beliggenhet ved Stiftsgården har spesielt høy kvalitet på den arkitektoniske utformingen med inspirasjon fra klassiske parkanlegg, men i liten og trøndersk skala. Parken har ekstra mye utplantingsplanter, en klassisk fontene, kunst, og spesialdesignede lekeelementer tilpasset parken. (Driftes av Trondheim bydrift for Statsbygg). En annen park med ekstra høy kvalitet er den innholdsrike Ilaparken med arkitektonisk utforming av høy kvalitet, fontene, rause og stramt formgitte plantebed, spesialdesignet scene og stort mangfold av oppholds- og lekeplasser.
Gater: Deler av Kongens gate inn mot Torvet, er et eksempel på en gate med ekstra høy kvalitet. Brede fortau med skiferheller, bred granittkantstein og gatemøbler, gatetrær og belysning understreker gatens sentrale rolle i Trondheim sentrum.
Byrom: Torvet som sto ferdig i 2020 er et byrom med ekstra høy kvalitet. (Foto: Glen Musk)
Grøntanlegg: Stiftsgårdsparken er en park med ekstra høy kvalitet. (Foto: Jørn Adde)
Gater: Kongens gate er opparbeidet med ekstra høy kvalitet. (Foto: Glen Musk)
Anlegg med høy kvalitet kjennetegnes ved å være unike og særpregede, og de bidrar til å styrke stedets identitet og attraktivitet. De er utformet med fokus på arkitektonisk og landskapsmessig kvalitet, og materialer og utstyr er av høy kvalitet med lang levetid. Høy kvalitet kan oppnås ved bruk av spesialdesignede elementer, kunstnerisk utsmykning eller andre tiltak som gir anlegget en unik karakter.
Eksempler på høy kvalitet:
Byrom: Vestfrontplassen er et eksempel på et byrom som er definert med høy kvalitet. Plassen har unike omgivelser, spesialdesignede elementer som benker og murer, men dekke av grus og få spesielle elementer, for eksempel ingen fontene. Erkebispegården og Peter Egges plass er to andre eksempler på byrom med høy kvalitet.
Grøntanlegg: Marinen, med sin unike beliggenhet mellom Nidarosdomen og Nidelven, er oppgradert med fokus på høy arkitektonisk og landskapsmessig kvalitet. Spesialdesignede elementer som trappeamfiet, Olavskilden og buldresteinen, gir området et særpreg. Museumsplass er et eksempel på en annen park med høy kvalitet, med kunst og rause bed med utplantingsplanter. Bydelsparkene Ladeparken og Tillerparken har også høy kvalitet.
Gater: Prinsens gate holdeplass er et eksempel på en gate med høy kvalitet. Gata har brede fortau med betongheller, bred granittkantstein, gatemøbler, gatetrær og belysning av høy kvalitet. Sommerveita med sitt nye dekke av slett brostein i farger fra Trondheimspaletten og nyoppusset, veggmontert Trollaaramtur, har også høy kvalitet selv om bredden på gata er liten.
Byrom: Peter Egges plass er et byrom med høy kvalitet. (Foto: Glen Musk)
Grøntanlegg: Ladeparken er et eksempel på en park med høy kvalitet. (Foto Glen Musk)
Gater: Sommerveita er et eksempel på en gate med høy kvalitet. (Foto: Glen Musk)
Anlegg med god kvalitet skal være funksjonelle, trygge og attraktive, tilpasset stedet og omgivelsene, og gi brukerne en god opplevelse. Materialer og utstyr skal være av god kvalitet og ha lang levetid, men kan være standardprodusert. Et anlegg av god kvalitet skal også være enkelt å drifte og vedlikeholde.
Eksempler på god kvalitet:
Byrom: Brattørkaia er et eksempel med moderne og tiltalende utforming som harmonerer med omgivelsene. Det er et multifunksjonelt område som tilbyr rekreasjon og promenade. Området har mye kunst, men enkel materialbruk med mye asfalt og betong. Brattørkaia er oppgradert i flere faser, men den mest omfattende oppgraderingen var ferdigstilt i 2014. Ravnkloa er et annet eksempel på et byrom med god kvalitet med materialer av høy kvalitet, men hvor det er lagt ned mindre ressurser i møblering og elementer og i tilrettelegging for opphold og aktivitet.
Grøntanlegg: Gåsaparken er en populær park på Bakklandet med god kvalitet, som tilbyr gode fasiliteter for lek og rekreasjon til tross for sin lille størrelse. Parken har en del natursteinsmaterialer av høy kvalitet. Luseparken er et annet eksempel på en park i Midtbyen med god kvalitet.
Gater: Schultz gate er en rolig gate med bygninger med antikvarisk verdi i Midtbyen. Gaten betjener primært gående og syklende. Den har en estetisk utforming med beplantning og brosteinsbelagte fortau, samtidig som den benytter standardiserte løsninger for belysning og gatemøbler. Sverres gate er en annen gate i Midtbyen som etter opprusting på strekket mellom Bispegata og Erling Skakkes gate har fått god kvalitet. Utenfor Midtbyen er Skonnertvegen på Grilstad et godt eksempel på en gate med god kvalitet.
Byrom: Brattørkaia er et eksempel på et byrom med god kvalitet. (Foto: Glen Musk)
Grøntanlegg: Gåsaparken er et eksempel på et grøntanlegg med god kvalitet (Foto Glen Musk)
Gater: Skonnertvegen på Grilstad er et eksempel på en gate med god kvalitet. (Foto: Vigdis Haugtrø)
Anlegg med enkel kvalitet skal være funksjonelle og sikre grunnleggende behov for tilgjengelighet og trygghet. De er tilpasset stedet og omgivelsene på en enkel og kostnadseffektiv måte. Materialer og utstyr skal være robuste og funksjonelle, men det legges mindre vekt på estetikk og særpreg.
Eksempler på enkel kvalitet:
Byrom: Mindre møteplasser i boligområder, som enkle torg eller plasser med benker og beplantning.
Grøntanlegg: Enkle grøntområder, som gressplener med spredte trær, uten omfattende tilrettelegging for aktiviteter.
Gater: Mindre trafikkerte eksisterende boliggater uten, eller med enkle fortau og gatebelysning.
Grøntanlegg: Tempeparken før oppgradering er et eksempel på et grøntanlegg med enkel kvalitet. (Foto Glen Musk)
Byrom: Elsa Laula Renbergs plass har etter byggingen av K.U.K fått en opparbeidelse med enkel kvalitet. Plassrommet har et gulv av asfalt, og det er satt ut midlertidige plantekasser og møbler. (Foto: Terese Samuelsen)
Designprogrammet gjelder for hele kommunen, men med ulike hensyn i forskjellige områder. Midtbyen, lokale sentrum utenfor bykjernen, boligområder og mer landlige områder krever forskjellige tilnærminger, men med felles trekk. Kvalitet og standard på anleggene vil variere, da stedenes egenart, bruk og intensitet er ulike.
Trondheim kommune består av områder med svært varierende karakter og funksjon. Derfor er det hensiktsmessig å differensiere kvaliteten på utforming og materialbruk basert på anleggets beliggenhet. I Kommuneplanens arealdel (KPA) Trondheim 2024-2034 er kommunen inndelt i fire byggesoner etter sentralitet og ønsket byutvikling. Disse sonene rangeres etter hvor sentrale områdene er, med byggesone 1 (sentrumskjerner) som de mest sentrale og tettbygde, og byggesone 4 (øvrige byggeområder) og LNF-områder som de minst sentrale og med mer spredt bebyggelse.
Byggesonene gir et naturlig utgangspunkt for å definere områder med ulike krav til kvalitet, utforming og fargebruk i anlegg. Sentrumskjernene vil naturlig nok ha andre krav til estetikk og funksjonalitet enn områder utenfor disse.
Valg av kvalitetsnivå avhenger av flere faktorer som omgivelser, beliggenhet, mengde materialer og utstyr med en viss kvalitet, omfang av kvalitetselementer som kunst og vann, anleggets funksjon og bruksintensitet. Det er summen av kvalitet på utstyr, elementer og materialer som avgjør den totale kvaliteten på et anlegg. Kvaliteten på de mest omfangsrike elementene som for eksempel dekker, er ofte avgjørende for om et anlegg vurderes å ha enkel, god, høy eller ekstra høy kvalitet. For at kvaliteten skal opprettholdes over tid må anlegget være enkelt å drifte og vedlikeholde og tåle vinterdrift med snøbrøyting.
Generelt skal anlegg ha høyest kvalitet i byggesone 1 som betjener mange og hvor bruken er intensiv.
For nærmere beskrivelse av kvalitet for ulike anleggstyper, se Gatenorm, Byromsnorm og Grøntanleggsnorm.
I noen tilfeller stilles det rekkefølgekrav om opparbeidelse av offentlige gater, byrom eller grøntanlegg, og kvalitetsnivået kan beskrives i bestemmelsene.
Kommuneplanens arealdel 2022-2034.
Byggesone 1 Sentrumskjerner
Den viktigste sentrumskjernen i Trondheim ligger i og rundt Midtbyen. I tillegg til Midtbyen regnes også lokale sentrum som viktige knutepunkter for aktivitet, besøk og identitet i bydelene. Lokale sentrum fungerer som samlingspunkter for handel og andre publikumsrettede funksjoner, og styrker dermed sin rolle som møteplasser.
Det som skiller byggesone 1 fra de andre byggesonene er ønsket om et mangfold av funksjoner og byliv. Handel, tjenesteyting, kultur- og servicetilbud skal i hovedsak etableres her, i et omfang tilpasset stedet. Det er derfor gitt føringer i KPA om at første etasje ut mot sentrale offentlige gater og byrom skal inneholde utadrettet virksomhet, ikke leiligheter eller andre funksjoner som ikke gir noe tilbake til bylivet.
For å få til levende bydelssentra og andre lokale sentra, er det viktig at det utvikles kompakte steder med korte gangavstander, god visuell kontakt mellom målpunktene og attraktive og trygge omgivelser å ferdes i mellom dem. De lokale sentrumskjernene har derfor fått en begrenset størrelse i areal.
Mange steder anses som viktige for å ivareta og videreutvikle 10-minuttersbyen og et lokalt tilbud av funksjoner og møteplasser. I KPA 2022-2034 er det derfor avsatt flere enn i forrige KPA. Sentrumskjernene er imidlertid av ulik størrelse og betydning, og det er derfor definert et hierarki av sentrumskjerner - fra S1 til S5 - etter størrelse og betydning. Kategorien har vært avgjørende for hvor mye areal som er avsatt til byggesone 2 rundt, og hvilke bestemmelser i KPA som gjelder.
Oversikt over lokale sentrum fra KPA. (Kilde: Byplankontoret)
Tabellen til venstre gir oversikt over alle sentrumskjernene, og hva som ligger til grunn for kategoriene. Kartet under viser plasseringen av de ulike sentrumskjernene (Spongdal lokale sentrum (S5) ligger utenfor kartet). Se også vedlegg til KPA Katalog lokale sentrum for kartoversikt og beskrivelse av stedene.
(Kilde: Byplankontoret)
Byggesone 2 Sentrale byområder
Byggesone 2 omkranser sentrumskjernene og er også områder hvor det legges til rette for fortetting. I byggesone 1 og 2 er det enkelt å reise miljøvennlig, enten det er til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. For å sikre at flest mulig nye boliger og arbeidsplasser etableres i nærheten av sentrumskjernene og kollektivknutepunktene, åpner KPA for fortetting også i byggesone 2. Eksempler på slike områder er Ila, Møllenberg, Rosenborg, Tyholt, Nidarvoll og Klæbu sentrum.
Byggesone 3 Øvrige byområder
Byggesone 3 omfatter den minst sentrale sonen med tettbebyggelse. Områder med hovedsakelig småhusbebyggelse, men også innslag av større leilighetsbygg. Her legges det vekt på å bevare eksisterende bomiljøer og grønne kvaliteter. I byggesone 3 er det ønskelig å begrense fortetting og transformasjon for å fremme byutvikling i de mer sentrale byggesonene 1 og 2, samt for å bevare eksisterende bolig- og bymiljøer som ligger mindre sentralt. Nye byggeprosjekter i byggesone 3 skal i hovedsak tilpasses den eksisterende strøkskarakteren.Eksempler på slike områder er store deler av Byåsen, Flatåsen, Tyholt og de eldre boligområdene på Nardo.
Byggesone 4 Ytre byggeområder
Byggesone 4 er den minst sentrale og mest spredt bebygde sonen, bestående av enkelttomter og spredte felt på Byneset og i Klæbu. I motsetning til byggesone 3, kjennetegnes byggesone 4 av lange avstander til offentlige tjenester og andre hverdagsfunksjoner. Eksempler på slike områder er deler av Tiller, Byneset, Klæbu og områder langs E6.
Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)
Innenfor LNFR-områdene er det streng praksis for annen utbygging enn det som er knyttet til landbruksformål. Innenfor dette arealformålet finner vi blant annet jordbruksområder, arealer innenfor markagrensa, Nidelvkorridoren, Leinstrandkorridoren, Leirelvkorridoren og andre naturmiljø med høy naturverdi.
Har du innspill om overordnede føringer? Gi oss din tilbakemelding: