Krav til ulike typer av byrom

Byrom skal ha: 

• God design og materialbruk som er tilpasset byrommets funksjon. Viser til Elementer, Dekker kanter og renner.

• Godt med vegetasjon med stort artsmangfold, flere sjikt og varierte arter for å fremme biologisk mangfold. Viser til Elementer, Vegetasjon. 

• Attraktive og varierte oppholdsplasser med utstyr og møbler med god kvalitet. Viser til Elementer, Utstyr og møbler.

• God belysning for å sikre trygghet og bruk på kveldstid i tillegg til stedstilpasning og positive opplevelser. Viser til Elementer, Belysning og Elektro og automasjon.

• Brukerne i fokus. Byrommene skal ha tilbud for ulike aldersgrupper og interesser. Programmeringen sier oftest noe om dette. Se punkt om Utforming av leke- og aktivitetsarealer under. 

• Tilstrekkelig med parkering. Det skal legges til rette for sykkelparkering i de fleste byrom. Krav til antall plasser vil framgå av programmet og/eller reguleringsplanen. Viser til Elementer, Parkering. 

• God terrengmessig tilpasning slik at behov for fyllinger, skjæringer og forstøtningsmurer reduseres. Eventuelle murer skal ha høy kvalitet, hovedsakelig i naturstein og/eller med terrassering og plass til beplantning. (KPA § 8.7).

Plasser og torg

Plasser kan være alt fra noe utvidet areal utenfor gaten i et kryss, til store, monumentale plasser. Plasser er viktige elementer i bystrukturen, både som sosiale møteplasser, arenaer for aktivitet og identitetsmarkører. Torg  er plassrom som i en historisk sammenheng har vært brukt til handelsvirksomhet. 

Torg har historisk sett vært viktige møteplasser og knutepunkter i byer. Trondheim har en rik tradisjon med torg, som for eksempel Torvet og Ravnkloa. Torg skal være arenaer for sosial interaksjon, aktivitet og rekreasjon. De skal være steder der folk kan møtes, slappe av og oppleve byliv. Torg skal bidra til å skape identitet og stedstilhørighet og kan være symboler på byens historie, kultur og særpreg.

Utformingen av Torvet er grundig beskrevet på egen nettside. 

Ankomstplasser

Vannfront og allmenninger

Vannfronter er byrom, grøntanlegg, gater, kaikanter og bruer som ligger inntil Trondheims kanskje viktigste byrom, de blå vannrommene, kanalen, Nidelva og Trondheimsfjorden.

Byens vannfront og forholdet til Nidelva, kanalen og fjorden er en viktig ressurs og identitetsmarkør for Trondheim. Vannfronten skal tilby attraktive områder for rekreasjon, opplevelser og aktivitet. Vannfronten har en viktig økologisk funksjon. Det skal legges til rette for biologisk mangfold og et godt vannmiljø. Det skal legges til rette for bading, båtliv, fiske og andre vannaktiviteter. Vannfronten skal samtidig utformes slik at risiko for drukning og ulykker reduseres. 

Allmenninger er plassrom der enden av hovedgatene møter elv eller kanal i Trondheim.  Allmenningene er en viktig del av Trondheims historiske bystruktur og identitet. De er et resultat av byplanlegging etter bybrannen i 1681, og har vært viktige fellesområder for byens befolkning i århundrer.

Byromsstrategien (2016) legger vekt på å bevare allmenningenes historiske karakter og særpreg. Nye tiltak og inngrep skal skje i respekt for allmenningenes egenart. Det er behov for å gjennomføre tiltak for å forbedre allmenningenes tilstand og tilgjengelighet. Allmenningene er i dag ofte tilrettelagt for opphold eller parkering. Allmenningene er viktige fordi de sikrer allmennheten tilgang til vannet.

Spesielle krav til utforming og materialbruk ved vannfront:

• Belysning skal rettes slik at det ikke reflekteres i vannet.

• Dekke av tre kan benyttes i henhold til tradisjon med tredekke på kaier og brygger.

• Den gule fargen på kaikantlister skal benyttes, se Elementer, Generelt om elementer, materialer og farger.

Drukningsforebyggende tiltak

Det skal utvikles en drukningsforebyggende veileder for Trondheim, men enn så lenge er Oslo kommunes veileder Sikker sjøfront et forbildearbeid som også kan legges til grunn for vurderinger i Trondheim. Det er spesielt kapittel 2 i veilederen som er relevant og som bør legges til grunn for utforming av byrom mot elva og sjøen. 

En kort oppsummering av viktige prinsipper i veilederen: 

De viktigste grepene for å legge til rette for gode og trygge overganger mellom vann og land er knyttet til sjøkantens lesbarhet, bunnforhold, materialer i uterommet og utstyr for kameratredning og egenredning. Forholdet mellom land og bunnforhold under vann er ikke gitt langs en menneskeskapt kaikant. Den tidligere bruken der båter anløp kaiene og høye kaikanter betydde stor vanndybde, er i dag avviklet. Likevel assosieres høye kaikanter fortsatt med stor vanndybde. I tilrettelegging for menneskelig aktivitet mot elva og fjorden må vi derfor være besvisst følgende:

• Materialitet: Vær bevisst hva slags materialer som brukes. Det bør vurderes hvordan forholdet til aktuell vanndybde håndteres da materialitet kan assosieres med bruk. Eksempelvis om et sjøbad bygges i tre, så bør kanskje den videre kaifronten, med utilstrekkelig dybde, bygges i et annet materiale. 

• Vanndybde - senke: Der det er, eller kan bli, vanndybder som er for dype til at det er mulig å se bunnen klart fra brygga, men for grunt til at det er trygt å stupe, bør det vurderes tiltak som mudring og fjerning av objekter som medfører fare ved hopping/stuping. Dimensjonerende utgangspunkt er laveste astronomiske tidevann (LAT) og FINAs tabell om stupehøyder og - dybder.  

Gågater og gatetun

En gågate er en gate som er helt stengt for biltrafikk bortsett fra varelevering og nødetater. Gågatene er vanligvis utformet for å være attraktive steder å oppholde seg, med benker og  beplantning. I Trondheim er Nordre gate og Thomas Angels gate de mest kjente gågatene. Gågatene finner vi typisk i byggesone 1 - sentrumskjerne.

Anbefalinger til utforming av gågater i Trondheim:

• Bilfritt miljø: Gågater skal være fri for biltrafikk, med unntak av varelevering til bestemte tider og utrykningskjøretøy. Dette skaper et trygt og trivelig miljø for gående.

• Universelt utformet: Gågater skal være universelt utformet, slik at de er tilgjengelige for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, barnevogner og eldre. Dette innebærer blant annet jevne overflater, god belysning og hvileplasser.

• Grønnstruktur og møblering: Gågater skal ha en betydelig andel grønnstruktur, som trær, planter og blomsterbed. Dette bidrar til å skape et trivelig miljø, forbedre luftkvaliteten og redusere støy. Gatemøbler som benker, bord og stoler skal være tilgjengelige for å oppmuntre til opphold og sosiale møter.

• Aktiviteter og servering: Gågater kan inneholde ulike aktiviteter og serveringssteder, som uteserveringer, lekeplasser, kunstinstallasjoner og små arrangementer. Dette bidrar til å skape et levende og attraktivt byrom.

• God belysning: Gågater skal ha god belysning for å sikre trygghet og trivsel, spesielt på kveldstid og i vinterhalvåret.

• Romslig og variert utforming: Gågater bør ha en variert utforming med ulike soner for opphold, lek og aktivitet. Dette kan oppnås gjennom bruk av ulike materialer, nivåforskjeller og beplantning.

Et gatetun er en gate hvor gående prioriteres framfor biltrafikk. Gatetunet har vanligvis brede fortau, sittegrupper, beplantning og lekeutstyr. Fysiske hindringer som blomsterkasser, kantstein eller innsnevringer brukes ofte for å redusere farten på biltrafikken. I Trondheim har vi gatetun blant annet på Hospitalsløkkan og i Båhusgate på Møllenberg. Gatetun finner vi typisk i boligområder i byggesone 1 og 2. 

Gårdsrom 

Gårdsrom er byrom med mer privat karakter inne i kvartalene som gir lys og og muligheter for snarveier.  Selv om Trondheims byromsstrategi (2016) primært fokuserer på offentlige byrom, nevner den også gårdsrommenes betydning, spesielt i Midtbyen. Strategien anerkjenner gårdsrommene som en viktig del av byens historiske struktur og peker på deres potensial for å bidra til et mer attraktivt og levende bymiljø.

Gårdsrommene er en karakteristisk del av Midtbyens historiske bebyggelse og bidrar til byens særpreg. De representerer en tradisjonell bygningsstruktur med røtter tilbake til middelalderen. Gårdsrommene er ofte "skjulte perler" i bystrukturen, med potensial for å bli attraktive oaser og møteplasser. Gårdsrommene kan bidra til å øke grønnstrukturen i Midtbyen og skape små, grønne lunger i tette byområder.

Det er både utfordringer og muligheter knyttet til gårdsrommene. Mange gårdsrom er private og ikke alltid tilgjengelige for allmennheten. Noen gårdsrom er preget av forfall og trenger oppgradering. Byromsstrategien peker på potensialet for å utvikle gårdsrommene til mer attraktive og bruksvennlige rom for allmennheten. 

Gårdsrom, både i historiske og nye byområder, kan i mange tilfeller gjøres tilgjengelige for allmennheten. De kan tilby rekreative og unike snarveier og møteplasser som del av et byromsnettverk, gi forbipasserende spennede kikk inn i bystrukturen, og inngå som del av en romstruktur i bygningsanlegget.