Sambruk og prioritering

Trondheim vokser raskt og økende utbygging og fortetting medfører stor kamp om arealer både over og under bakken. Det er derfor viktig at det tenkes sambruk og samarbeid på tvers av fag og etater for å sikre gode løsninger for alle. Det oppstår ofte arealkonflikter mellom ulike behov og grupper. 

De sentrale delene av gate- og byromsgulvet må framstå som allmennhetens og bør være forvaltet av det offentlige. Bebyggelsen og vegsonene er som regel private, men som avgrensning av det offentlige rom er utformingen av fasadene og veggsonene av offentlig interesse. Det gis føringer for utforming av fasaden i arkitekturstrategien for Trondheim.

Samtidig som den grunnleggende allemannsrett skal ivaretas, skal det gis rom for positive opplevelser og variasjon i bybildet som salg, uteservering, demonstrasjoner, opptog og arrangement. Utformingen av gater, byrom og til dels grøntanlegg skal også ivareta dette behovet. 

For dette temaet er overordnede føringer for naturmiljø og bynatur og landskapsbilde og stedlige kvaliteter også relevant. 

Bruk og ansvar

Illustrasjonen viser ulike elementer som inngår i en gate, samt hvilke aktører som eier og har ansvar for forvaltning og drift. I mange tilfeller er det flere aktører som skal uttale seg når det skal gjøres endringer og oppgraderinger av de ulike elementene og i de ulike sonene. Illustrasjonen viser ikke alle interessenter, men gir en generell oversikt. Det er viktig å merke seg at ansvarsfordelingen kan variere avhengig av type anlegg og eierforhold. I noen tilfeller kan private aktører ha ansvar for drift og vedlikehold av enkelte elementer, for eksempel drift av fortau eller beplantning utenfor egen eiendom.

Det er mange ulike aktører med ulikt ansvar. Det overordnede ansvaret for gater og veger er fordelt mellom Statens vegvesen, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune for henholdsvis riksveger, fylkesveger og kommunale veger. I Trondheim kommune har Mobilitet- og samferdselsenheten ansvar for planlegging av nye kommunale gater, mens Kommunalteknikk har ansvaret for prosjektering og bygging. Trondheim bydrift har forvaltningsansvar for veg og gatelys. 

I noen tilfeller bygges infrastruktur, byrom og grøntanlegg av private aktører gjennom rekkefølgekrav. 

Ansvaret for vegetasjon er også sammensatt. Eierne av samferdselsanleggene har ansvar for vegetasjon i sine anlegg. Kommunalteknikk har ansvar for forvaltning av vegetasjon i byrom og grøntanlegg, mens Bydrift har ansvar for drift og vedlikehold. Gatetrær har ofte en kulturhistorisk verdi som gjør at byantikvaren skal involveres. Noen gatetrær kan ha særlig vern hvor aktuell vernemyndighet og byggesakskontoret må involveres.Skilt og plakater til reklame eller informasjon settes ut av private aktører, men plassering og utforming må avklares med byggesakskontoret. I historiske kulturmiljø skal byantikvaren også involveres. Også Klima- og miljøenheten skal involveres dersom det er store tiltak. 

Ulike etater plasserer ut benker, bord, søppelkasser og andre elementer mens Statens vegvesen er ansvarlig for trafikklys. 

Veggsonene kan være i offentlig eller privat eie, men det er reguleringsformålet som bestemmer bruken. Det må inngås avtale om leie med Eierskapsenheten. Eventuell alkoholservering må søkes og krever inngjerding.

Prioritering

Begrenset areal krever at vi tenker nytt om sambruk, spesielt i gatetverrsnittet, men også i byrom og grøntanlegg. Når arealene er knappe, blir samarbeid mellom ulike aktører avgjørende for å finne gode løsninger som ivaretar ulike behov og interesser.

Byliv gir grunnlag for bolyst, næring og trivsel. Et rikt byliv er oppskriften på et levende bysentrum og lokale sentrum. 

Gatebruk

Bygater har begrenset plass, og det er ikke alltid mulig å gi alle trafikantgrupper den plassen de ideelt sett trenger. Det er enklere å samarbeide og bli enige om bruk dersom det er gjort noen overordnede prioriteringer, for eksempel som i Gatebruksplan for Midtbyen. Det er viktig å definere hvilke brukere som skal prioriteres og hvilke behov som skal ivaretas. I offentlige gater skal opphold og gående alltid ha førsteprioritet.

For å sikre gode prioriteringer i resten av Trondheim, kan det være aktuelt å utarbeide gatebruksplaner også for andre spesifikke områder. Slike planer vil gi et overordnet rammeverk for å ta informerte beslutninger om gatebruk og sikre at byrommene blir attraktive og funksjonelle for alle.

Utformingen av gater må tilpasses de ulike brukernes behov, slik den omvendte prioriteringspyramiden fra Gatebruksplanen for Midtbyen illustrerer. Denne tilnærmingen sikrer at gater blir funksjonelle, tilgjengelige og attraktive for alle.

Gående og de som oppholder seg har førsteprioritet og for disse er trafikksikkerhet spesielt viktig. For å gi tilgjengelighet og skape trygghet, bør det være høy tetthet av benker og annet møblement, samt god kvalitet på belysningen.

Syklister har nest høyeste prioritet i gaten. Selv om de i prinsippet kan ferdes overalt, er det viktig å legge til rette for egne sykkelveier eller sykkelfelt av hensyn til universell utforming og trafikksikkerhet. Der gående og syklister deler samme sone, må syklistene ta spesielt hensyn til fotgjengere og tilpasse farten.

Å redusere hastigheten på motoriserte kjøretøy bidrar til økt sikkerhet for alle trafikanter, spesielt for de mest sårbare gruppene som fotgjengere og syklister.

Byrom og grøntanlegg

I offentlige byrom og grøntanlegg skal opphold og gående alltid ha førsteprioritet. Syklistene må ta spesielt hensyn til gående, opphold og aktivitet og farten må tilpasses. Eventuell varelevering må tilpasses bruken og legges til de tidene på døgnet med minst aktivitet. Se prioriteringspyramide over.

Vegetasjon og møblering

Selv om kampen om plassen kan føre til at bytrær, beplantning og møbler nedprioriteres, er det viktig å huske at disse elementene er avgjørende for trivsel og oppholdskvalitet. Spesielt der sittende og gående prioriteres, må det legges til rette for trivsel. Plan for friluftsliv og grønne områder omtaler Bytrær og deres verdi spesielt. 

Infrastruktur under bakken

Teknisk infrastruktur under bakken må også inngå i prioriteringen. I sentrale bystrøk hvor byliv er høyt prioritert bør det gjøres tiltak eller prosjekteres på en slik måte at eksisterende kvaliteter i omgivelsene, som for eksempel eksisterende trær, kan bevares. Det bør også gis plass til nye kvaliteter. Avstandskravene til rør og kabler må i enkelte tilfeller utfordres med dispensasjonssøknad. 

I utgangspunktet skal VA-normens avstandskrav legges til grunn i alle prosjekter, men  prioritering av byliv kan for eksempel innebære at trær plantes og elementer plasseres tettere inntil rør og ledninger enn det som er normert. 

Se Elementer, Infrastruktur og elementer under bakken. 

Sambruk

Der det er arealmangel bør sambruk alltid vurderes. Kan for eksempel et asfaltert areal benyttes som parkeringsplass på dagen og som basketbane på kvelden, og kan samme areal fordrøye overvann ved mye nedbør? En gate kan stenges midlertidig for trafikk og gi plass til arrangement, sosiale møter eller idrettsanlegg. Det er viktig å legge til rette for fleksibilitet.