Universell utforming

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Verdigrunnlaget for universell utforming vil være å legge til rette for likeverd og inkludering i det bygde miljø. Universell utforming er et tverrfaglig fagområde som bygger på kunnskap om menneskelige behov som en forutsetning for utforming av omgivelsene. Universell utforming er et samspill mellom bygde omgivelser og menneskelige behov for å gi deltakelse og inkludering.

Trondheim kommune har en egen nettside om Universell utforming med mange gode reusrsser og verktøy.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har produsert flere aktuelle hefter om universell utforming som kan være til hjelp og inspirasjon i planleggingsprosessen av infrastruktur, byrom og grøntanlegg.

Definisjon

«Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.» (FN- konvensjonen, ratifisert av Norge i 2013)

Syv prinsipper for universell utforming

Disse prinsippene er hentet fra Bufdir sinn nettside om universell utforming. Prinsippene ble utarbeidet i USA i 1997, av en gruppe ved Centre of Universal Design ved North Carolina State University.

1. Like muligheter for bruk

Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.

2. Fleksibel i bruk

Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.

3. Enkel og intuitiv i bruk

Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.

4. Forståelig informasjon

Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.

5. Toleranse for feil

Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.

6. Lav fysisk anstrengelse

Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.

7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.

Politikk og føringer

Den 25. januar 2005 forankret Trondheim kommune, gjennom et politisk vedtak, arbeidet med universell utforming gjennom saken «Trondheim, en funksjonsvennlig by».  «Formannskapet vedtar at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for planlegging og utførelse i Trondheim kommune.»

I 2009 ble universell utforming forankret i plan- og bygningsloven gjennom formålsparagrafen til loven. §1.1 «...Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.»

Regjeringens handlingsplan for universell utforming; “Bærekraft og like muligheter- et universelt utformet Norge”, er et viktig dokument og  føring for arbeidet med universell utforming. Handlingsplanen bygger på de 17 bærekraftsmålene. 

Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA)

Kommuneplanens arealdel 2022-2034.

Relevante bestemmelser

§ 7 Levekår og folkehelse 

§ 7.1 Folkehelse

Alle planforslag skal bidra til å utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn, som motvirker utenforskap og bidrar til tilhørighet og deltakelse. 

Støy og luftkvalitet, solforhold, tilgang til gode uteoppholdsarealer og sosiale møteplasser i gangavstand, tilrettelegging for fysisk aktivitet, kriminalitets- og ulykkesforebygging og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller skal vektlegges. 

Planforslag skal redegjøre for planens bidrag til kommunens mål for folkehelse og levekår, og virkninger for folkehelse i planområdet og influensområder.

§ 7.2 Universell utforming

Alle planforslag skal redegjøre for universell utforming i planområdet og i sammenheng med omgivelsene. Der det kan oppstå konflikt mellom ulike hensyn skal planarbeidet avveie alternative løsninger basert på prinsippet om inkludering og likeverd, og hensynet til universell utforming skal veie tungt. 

Retningslinje: Uttalelser fra kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser, samt berørte organisasjoner, brukes som dokumentasjon i saker som omhandler universell utforming.

Brukergruppers behov

Ulike brukergrupper har ulike behov for tilrettelegging i anlegg. Vi planlegger for brukere med nedsatt bevegelsesevne, nedsatt syn, nedsatt hørsel, nedsatt orienteringsevne og nedsatt toleranse for stoffer i miljøet. Ved å legge til rette for disse brukergruppers behov, vil det gi bedre funksjonalitet for alle.

Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle l  i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. Løsningene skal i sin  grunnutforming gjøre det enkelt og intuitivt å orientere seg.

Orienterbarhet og tilgjengelighet for alle skal i størst mulig grad være integrert som en naturlig del i selve utformingen. 

I Byggteknisk forskrift TEK 17 (direktoratet for byggkvalitet) stilles det krav til fysisk utforming som skal sikre god framkommelighet. Krav til bl.a til maks stigning på gangareal, tverrfall på veger og plasser, overflate og friksjon på dekke, belysning og visuell og taktil avgrensning skal følges i alle Trondheim kommune sine anlegg. 

I tillegg kommer noen spesielle krav til hvilemuligheter og inngangspartier.

Nedsatt orienteringsevne

Romlig orientering handler om vår evne til å kjenne oss igjen og til å finne fram i omgivelsene. Når denne evnen svikter oss, risikerer vi å gå oss bort. For mange personer med demens er redusert evne til å kjenne seg igjen i omgivelsene et av de første tegnene på at noe er i ferd å skje.

Nedsatt bevegelsesevne

De fleste vil før eller siden i kortere eller lengre tid ha nedsatt bevegelsesevne, nedsatt utholdenhet og nedsatt balanse. Flere trenger permanent tekniske hjelpemidler som stokk, rullator og rullestol. Personer med nedsatt bevegelseevne og nedsatt balanse har behov for ryddige og forutsigbare gangforbindelser med fast underlag og begrenset tverrfall. Personer med nedsatt bevegelsesevne og utholdenhet har behov for benker med jevne mellomrom. Dette gjør det mulig å ferdes i det offentlige rom.

Balanseevne er en funksjon som ofte tas for gitt, inntil man selv eller personer i ens nære omgang opplever utfordringer knyttet til dette. Duguid (kilde: Brian Duguid (Bridges for wobbly people. Balance disorders as an example of inclusive design. Footbridge 2022: Creating Experience, Madrid, Spain, 2022) ) hevder at det finnes over 350 medisinske tilstander som kan påvirke balanseevnen, og at 35% av personer over 40 år har en eller annen form for nedsatt balanse. Tilstanden kan være forbigående for noen, mens den for andre er av kronisk karakter. Nedsatt balanseevne kan være et resultat av både diagnostiserte og ikke-diagnostiserte lidelser, med tilknytning til blant annet indre øre, sentralnervesystemet, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Det forventes at andelen av befolkningen som berøres av nedsatt balanseevne, vil øke i takt med den demografiske utviklingen.

Funn og anbefalinger er relevante, også for andre anleggsprosjekt.

Nedsatt syn

En stor del av befolkningen har nedsatt syn. Å miste deler av synet kan gjøre at en bruker lengre tid på å bli kjent med nye omgivelser og å se personer rundt seg. Balansen vil også bli en utfordring med nedsatt syn. Det er nødvendig med kontraster i omgivelsene samt forskjell i taktilt underlag for trygt å ta seg frem. Når en sans svikter, brukes ofte de øvrige sanser ekstra mye for å kompensere.

God orienterbarhet i omgivelsene slik at de blir enkle og intuitive i bruk, vil også ha stor effekt med hensyn til personer med nedsatt syn.

Belysning er viktig for å tydeliggjøre omgivelsene også i mørket. Belysning skal ikke blende. Lyskilder i underlag bør unngås. Bevisst plassering av lyskilder vil gi større orienterbarhet også for svaksynte.

Nedsatt hørsel

En halv million nordmenn har problemer med hørselen. Dette kan føre til mindre oppmerksomhet i omgivelsene. De ulike lydmiljø vil gi mindre effekt for orienterbarhet og oppmerksomhet. Det er nødvendig med kompensering med tekniske installasjoner som Teleslynge lagt permanent på arrangementplasser. Teleslynge er koblet til uttak for mikrofon og høyttaler.

Som kompensering for nedsatt hørsel, brukes synet. Kontraster i omgivelsene vil også her bety mye for å gi større oppmerksomhet. Omgivelser som er enkle og intuitive å forstå, vil også gjøre denne brukergruppen godt.

Svært mange bruker høreapparat for å kompensere for nedsatt hørsel. Støykilder/bakgrunnstøy i omgivelsene forstyrrer ekstra mye ved bruk av høreapparat. Det er behov for områder i det offentlige rom, der en kan trekke seg tilbake og oppleve mer ro.

Teleslynge

En teleslynge kan gjøre offentlige utemiljøer mer tilgjengelige for personer med nedsatt hørsel. Å installere teleslynger i gater, byrom og grøntanlegg, kan bidra til økt deltakelse og inkludering for hørselshemmede i samfunnet. Teleslynger i utemiljøer kan være spesielt nyttig ved arrangementer, taler og forestillinger, slik at alle kan følge med på det som skjer.

Teleslynge skal alltid kobles til mikrofon og høyttaler for å kunne brukes. Etter hvert vil trådløst system overta. Enn så lenge bør Teleslynge legges permanent i områder der det planlegges bruk av mikrofon og høyttaler. 

Nedsatt toleranse for stoffer i miljøet

Hvordan uteområder organiseres, valg av planter, busker, trær og underlag vil ha betydning for hvor brukbart området er for personer med astma og allergi. Ved nyplanting bør det velges planter, busker og trær som er allergivennlige. Bevisst planlegging av omgivelsene med hensyn til personer med nedsatt toleranse for stoffer i miljøet er viktig. Uteområdene må derfor planlegges slik at sand og støv i minst mulig grad trekkes inn i bygningene. Hvordan vann ledes vekk fra overflater har stor betydning i denne sammenheng.

Mange mennesker er plaget av pollen og duft fra ulike planter, og dette kan begrense deres mulighet til å bruke offentlige rom. Ved å prioritere allergivennlige arter, sikrer man at utemiljøet er tilgjengelig og trivelig for alle. 

Orienterbarhet

Det er nødvendig å utforme omgivelsene slik at det er enkelt og intuitivt å finne frem, spesielt for mennesker med nedsatt syn og orienteringsevne.

Rapporten “Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning” (Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet) gir faglige råd til hvordan arkitektoniske virkemidler kan brukes bevisst for å gjøre det enkelt å orientere seg og finne vei. Veilederen presenterer syv prinsipper som Trondheim kommune ønsker innarbeides i alle prosjekter med infrastruktur, byrom og grøntanlegg. 

Syv prinsipper for god orientering og veifinning (basert på Statens vegvesen og direktoratet for byggkvalitet)

1. Enkelt lesbart overordnet grep 

Hovedløsningen skal utformes med fokus på enkel orientering, og dette må prioriteres tidlig i planleggingsprosessen. Ved valg av komposisjon, volumer, størrelser, høyder og hierarki for bygninger, utearealer og transportanlegg, må man sørge for at bevegelsesflyten blir intuitiv og lett forståelig for brukerne.

2. Ryddighet og inndeling i soner 

De enkelte bygnings- og landskapselementene må komponeres og plasseres på en oversiktlig og ryddig måte, slik at det blir trygt og enkelt for alle å orientere seg og bevege seg i området. Ved å etablere definerte soner for møblering og utstyr, samt egne gangsoner fri for hindringer, skapes et oversiktlig og lett tilgjengelig miljø. Overgangen mellom soner kan utformes som naturlige ledelinjer, for eksempel ved å bruke ulike taktile dekker som gir kontrast og bidrar til bedre orientering for alle. Soneinndeling danner naturlig ledelinje for svaksynte og ryddighet for alle. 

3. Gjenkjennelse og enhetlig informasjon 

Vi tolker informasjon basert på tidligere erfaringer, og gjenkjennelse av kjente elementer gjør det lettere å orientere seg raskt og effektivt. Dette gjelder både på et overordnet nivå, som å kjenne igjen bydeler eller landemerker, og på et mer detaljert nivå, som å identifisere dører, busskur eller skilt. Standardisering av informasjon, som bruk av like elementer og farger på ulike steder, bidrar til økt forutsigbarhet og enklere navigasjon.

I Trondheim kommune brukes taktile heller ved fotgjengeroverganger og trapper for å gjøre det lettere for synshemmede å orientere seg. Dette er et eksempel på hvordan standardisering og bruk av kjente elementer kan gjøre byen mer tilgjengelig og inkluderende for alle.

4. Tydelige, synlige og lett forståelige detaljer 

Detaljert utforming av elementer som inngår i veifinningssystemer må være tydelige, synlige og intuitive. De bør utformes med tilstrekkelig kontrast til omgivelsene for å være lett gjenkjennelige. Bruk av materialer med varierende tekstur og fargekontraster vil bidra til å skape synlige og forståelige detaljer, som gjør det enklere for alle å navigere.

5. Flere ulike informasjonskilder bør formidles på ulike måter 

For å sikre god orientering og veifinning er det viktig å bruke en kombinasjon av visuelle, taktile og auditive (hørbare) virkemidler. Dette sikrer at alle har mulighet til å forstå og benytte seg av informasjonen som gis. Informasjon formidlet over høyttaler i trafikknutepunkter bør også presenteres visuelt på skilt eller skjermer. Mens skilt og visuell informasjon dekker behovene til seende, er hørbar og følbar informasjon avgjørende for personer med nedsatt syn.

6. Sikkerhet, uten risikoer eller farer 

Det skal være trygt å gå langs ledelinjer, og kjennemerker skal angi hvor man er og eventuelt varsle fare. Sonedinndeling skal være det førende prinsipp. Der det ikke lar seg gjøre med naturlig ledelinje og sammenheng i de ledende elementene, skal kunstig ledelinje vurderes. Det skal være 90 cm fri plass på begge sider av en kunstig ledelinje.

7. Sammenheng i de ledende elementene 

Det må være sammenhengende ledesystem for bevegelsesflyten gjennom området. Sammenhengen er spesielt viktig for synshemmede som kan miste kontakten med ledesystemet dersom det ikke er kontinuitet i de ledende elementene.

Veifinningsplan

I rapporten "Arkitektoniske virkemidler i orientering og veifinning” anbefaler Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet at det i alle utbyggingsprosjekter utarbeides en veifinningsplan som viser sammenhengen i de ulike ledende elementene.

Begrepet veifinningsplan for utendørs opparbeidet areal er foreløpig lite kjent og det finnes få eksempler og ingen mal for hvordan en slik plan skal utformes. Trondheim kommune har laget en veifinningsplan for Torvet som skal tas i bruk som mal inntil det finnes noe bedre. Det skal utarbeides veifinningsplan for gater, byrom og grøntanlegg som prosjekteres for Trondheim kommune. Veifinningsplanen kan brukes som grunnlag for produksjon av taktile kart for mennesker med nedsatt syn. En taktil skisse av veifinningsplanen kan benyttes i planleggingsfasen for å presentere nye prosjekter i Trondheim kommune for brukere med nedsatt syn.