Biologisk mangfold - dødveddepot og insekthotell

Levested for insekter

Vegetasjon og særlig trær har en verdi også etter at de må felles. Stående døde trær, såkalte høystammer, bidrar til det biologiske mangfoldet i byen. De gir tilholdssted for insekter, sopp og mikroorganismer som igjen er føde for fugler og andre dyr. Store stammer kan legges i et dødveddepot eller være lekeelementer på lekeplasser. Dette må vurderes før treet blir til ved eller kompost. (Trestrategi)

Insekter spiller en viktig rolle i naturen. De gjør alt fra å rydde opp i dødt materiale til å være mat for fugler, flaggermus og andre dyr. De pollinerer også blomstene sånn at vi får frukt og grønt. Viktige leveområder for insekter er blomsterenger, men også gamle trær og død ved er livsmiljøer som mange insekter er avhengige av. Slike insektboliger kan det være mangel på, spesielt i byen. Med noen enkle tiltak kan det legges til rette for at disse insektsgruppene finner et sted å bo.

Viser også til Overordnede føringer/Naturmiljø og bynatur.

Dødveddepot

Død ved er en av de viktigste faktorene for biologisk mangfold i norsk natur og fungerer som et viktig levested for insekter, sopp, moser, lav og fugler. Dødved fungerer som et kunstig habitat som kompenserer for mangelen på naturlig nedfall i moderne landskap. 

Døde trær har:

• Betydning for naturmangfold: Døde trær er hjem for en mengde insekter, sopp, moser, lav og fugler. Opp mot 25 % av skoglevende arter er avhengige av død ved for å overleve.

• Økologisk funksjon: Når trærne dør, begynner sopp og insekter å bryte ned veden, noe som resirkulerer næringsstoffer tilbake til jordsmonnet.

• Hulrom for dyreliv: Hule og døde trær gir beskyttende yngleplasser for fugler og små dyr.

En kan skille mellom stående død ved (gadd) og liggende død ved (læger).

Stående død ved (gadd)

Stående døde trær spiller en svært viktig økologisk rolle i urbane områder. I moderne parkforvaltning lar man ofte døde trær stå dersom de ikke utgjør en sikkerhetsrisiko med fare for å skade mennesker eller materiell. Om ikke hele treet kan stå igjen, kan det settes igjen høystubber med 3-4 meters høyde. 

Liggende død ved (læger) 

Liggende død ved er stokker og greiner fra trær som legges igjen i grøntanlegg for å øke biologisk mangfold. 

Plassering, sikkerhet og estetikk

Dødveddeponiet bør plasseres ut ifra hvilke arter en ønsker å legge til rette for. Deponiet må ligge:

• soleksponert hvis målet er å tiltrekke seg insekter (som biller)

• skyggefullt og fuktig hvis målet er å fremme mose og sopp

• kontakt med jord. Depotet bør ha ulik grad av jordkontakt for å sikre variert fuktighet og nedbrytningshastighet

Mange av de rødlistede billene vil ha det varmt. Plasser gjerne deler av depotet i sola, mens andre deler kan ligge skyggefullt og fuktig for å støtte sopp og moser.

I parker er det best å legge deponiene i ytterkantene av arealet eller i små "lommer" med naturlig vegetasjon. Dette gjøres for å unngå misforståelser om at det er "forsøpling" eller "glemt hageavfall" og unngår slitasje av lekende barn. 

Et dødveddepot blir bare bedre med årene etter hvert som ulike "gjester" flytter inn i takt med forråtnelsen. Mens estetikken og sikkerheten gjerne blir redusert. 

Dimensjoner og arter

Grove stokker >30 cm diameter er langt mer verdifulle for biologisk mangfold enn tynne greiner. Men et godt dødveddepot bør inneholde ulike tykkelser for å tiltrekke ulike arter.

Det anbefales å blande ulike treslag, både løv- og bartrær, for å tiltrekke et bredere artsmangfold. Store mengder med fersk gran må unngås, for å unngå å tiltrekke granbarkebillen som kan gjøre skade på skog.

Publikasjoner:

https://www.skogbruk.nibio.no/dod-ved

https://www.nibio.no/tema/landskap/senter-for-naturmangfold/biologisk-mangfold

https://www.hule-eiker.no/siteassets/dokumenter/biofokusrapport2018-13-skjotsel-hule-eiker.pdf 

Publikasjoner:

Slik lager du insekthotell, Naturhistorisk museum: https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/insekthotell/