Vegetasjon og særlig trær har en verdi også etter at de må felles. Stående døde trær, såkalte høystammer, bidrar til det biologiske mangfoldet i byen. De gir tilholdssted for insekter, sopp og mikroorganismer som igjen er føde for fugler og andre dyr. Store stammer kan legges i et dødveddepot eller være lekeelementer på lekeplasser. Dette må vurderes før treet blir til ved eller kompost. (Trestrategi)
Insekter spiller en viktig rolle i naturen. De gjør alt fra å rydde opp i dødt materiale til å være mat for fugler, flaggermus og andre dyr. De pollinerer også blomstene sånn at vi får frukt og grønt. Viktige leveområder for insekter er blomsterenger, men også gamle trær og død ved er livsmiljøer som mange insekter er avhengige av. Slike insektboliger kan det være mangel på, spesielt i byen. Med noen enkle tiltak kan det legges til rette for at disse insektsgruppene finner et sted å bo.
Viser også til Overordnede føringer/Naturmiljø og bynatur.
Død ved er en av de viktigste faktorene for biologisk mangfold i norsk natur og fungerer som et viktig levested for insekter, sopp, moser, lav og fugler. Dødved fungerer som et kunstig habitat som kompenserer for mangelen på naturlig nedfall i moderne landskap.
Døde trær har:
Betydning for naturmangfold: Døde trær er hjem for en mengde insekter, sopp, moser, lav og fugler. Opp mot 25 % av skoglevende arter er avhengige av død ved for å overleve.
Økologisk funksjon: Når trærne dør, begynner sopp og insekter å bryte ned veden, noe som resirkulerer næringsstoffer tilbake til jordsmonnet.
Hulrom for dyreliv: Hule og døde trær gir beskyttende yngleplasser for fugler og små dyr.
En kan skille mellom stående død ved (gadd) og liggende død ved (læger).
Stående døde trær spiller en svært viktig økologisk rolle i urbane områder. I moderne parkforvaltning lar man ofte døde trær stå dersom de ikke utgjør en sikkerhetsrisiko med fare for å skade mennesker eller materiell. Om ikke hele treet kan stå igjen, kan det settes igjen høystubber med 3-4 meters høyde.
Liggende død ved er stokker og greiner fra trær som legges igjen i grøntanlegg for å øke biologisk mangfold.
Plassering, sikkerhet og estetikk
Dødveddeponiet bør plasseres ut ifra hvilke arter en ønsker å legge til rette for. Deponiet må ligge:
soleksponert hvis målet er å tiltrekke seg insekter (som biller)
skyggefullt og fuktig hvis målet er å fremme mose og sopp
kontakt med jord. Depotet bør ha ulik grad av jordkontakt for å sikre variert fuktighet og nedbrytningshastighet
Mange av de rødlistede billene vil ha det varmt. Plasser gjerne deler av depotet i sola, mens andre deler kan ligge skyggefullt og fuktig for å støtte sopp og moser.
I parker er det best å legge deponiene i ytterkantene av arealet eller i små "lommer" med naturlig vegetasjon. Dette gjøres for å unngå misforståelser om at det er "forsøpling" eller "glemt hageavfall" og unngår slitasje av lekende barn.
Et dødveddepot blir bare bedre med årene etter hvert som ulike "gjester" flytter inn i takt med forråtnelsen. Mens estetikken og sikkerheten gjerne blir redusert.
Dimensjoner og arter
Grove stokker >30 cm diameter er langt mer verdifulle for biologisk mangfold enn tynne greiner. Men et godt dødveddepot bør inneholde ulike tykkelser for å tiltrekke ulike arter.
Det anbefales å blande ulike treslag, både løv- og bartrær, for å tiltrekke et bredere artsmangfold. Store mengder med fersk gran må unngås, for å unngå å tiltrekke granbarkebillen som kan gjøre skade på skog.
Stående død ved kan være en skulptur i landskapet i tillegg til boplass for utallige arter av moser, sopp og insekter. Fra Trentham Estate i Stoke-on-Trent i England. (Foto: Sigrid Gilleberg)
Liggende død ved kan være spennende i seg selv med moser og sopp, men får en ekstra dimensjon hvis det skjæres ut figurer i veden som her fra Trentham Estate i Stoke-on-Trent i England. (Foto: Sigrid Gilleberg)
Depot av kvister og greiner kan holdes på plass på ulike måter. I Trentham Estate i Stoke-on-Trent i England er det brukt stående stokker som er bundet sammen i toppen. (Foto Sigrid Gilleberg)
Et insekthotell er en kunstig konstruksjon som gir enslige villbier, humler og andre insekter et trygt sted å legge egg, yngle og overvintre. For å hjelpe disse viktige pollinatorene kan et insektshotell være til hjelp. I tillegg er det viktig å være klar over at ferdigproduserte insekthoteller fra utlandet ofte er laget for større insekter enn de som er vanlige her. Derfor kan det være like greit å bygge et insekthotell selv. Hva bør du tenke på?
plasseres soleksponert og beskyttet for regn og vind, minst 1-1,5 meter over bakken
plasseres i nærheten av et rikt blomsterutvalg da biene trenger mat
bygges av naturmaterialer av hule rør, treverk med borede hull, strå, bambus, bjørnekjeks, o.l.
treverket bør være hardt og tørt, f.eks. bjørk og furu, unngå hurtigvokst, løst treverk som gran og or
hull i varierende størrelser fra 4-10 mm, lag gjerne noen hull på 2-3 mm for de minste biene
dybde på hullene bør være mellom 8 og 15 cm (aldri mindre enn 6 cm)
minst 1-2 cm mellom hullene
hullene må være lukket i bakkant
unngå fliser eller skarpe kanter som kan skade de skjøre vingene
i offentlige anlegg må insekthotell ha en robust utførelse med lang levetid
insekthoteller bør ikke males, impregneres eller lakkeres
Et insektshotell bør bygges av naturmaterialer og treverket bør være hardt og tørt. Bildene er tatt ved Ringve botaniske hage. (Foto: Marit Solum)
Publikasjoner:
Slik lager du insekthotell, Naturhistorisk museum: https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/insekthotell/