Forurensning

Forurensning er definert til å omfatte blant annet tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, lys og annen stråling og påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. I dette kapittelet inkluderes også tilsvarende som kan føre til helseskade eller ulempe for omgivelsene. 

Bygge- og anleggsarbeid kan gi utfordringer med støy og støv som er til stor ulempe for omgivelsene lokalt under anleggsperioden. Hovedkilden til svevestøv i Trondheim er vegtrafikk, men tilgrising av veg i forbindelse med BA-virksomhet og medfølgende støvproblematikk er et gjentakende problem som under anleggsarbeidet kan gi perioder med dårlig luftkvalitet i nærområde. En del arbeidsprosesser kan gi forholdsvis stor støybelastning for omgivelsene, og det er derfor viktig at støy er godt vurdert i prosjekteringsfasen når arbeid utføres i områder nært støyfølsom bebyggelse slik at hensiktsmessige tiltak og kommunikasjon tas inn i planfasen. 

Under gravearbeid kan både partikler og søl fra maskinelt utstyr spres via overvann eller VA-system. I Trondheim er ferskvannsresipientene belastet med tilslamming. Det er derfor viktig å redusere spredning av partikler til resipient under gravearbeider. 

Før gravearbeid settes i gang, er man pliktig å vurdere om det kan være forurensning i jorden. I områder der det kan være grunnforurensning, f.eks langs veg, i industriområder,  i bynære områder eller områder med fyllmasser eller nedgravde tanker, skal det alltid tas prøver i tråd med gjeldende standarder og rettningslinjer.  Dersom man graver i grunn med miljøgifter, kreves det en egen godkjenning til dette. I slike tilfeller stilles det særskilte krav, inkludert til kontroll på spredning via vann.