Utfylling av kapittel 4. Miljøaspekter

Grunnlaget for vurderingene skal være: 

• veiledning på denne nettsiden

• statlig og kommunal miljøpolitikk gitt i lover, forskrifter, myndighetskrav osv., som er relevant for prosjektet

• oppdragsgivers overordnet miljøpolitikk (i denne veilederen omtalt som "Trondheim kommunes krav og politikk" under hvert tema, samt under 1.5 Overordnede føringer og referanser)

• konsekvensutredning (KU) for prosjektet, dersom slik er utarbeidet

• krav fra reguleringsplaner og eventuelle andre vedtak og føringer

Vurderingene skal omfatte aktiviteter som er en følge av prosjektet. Prosjekterende bør gjennomgå veiledningsmaterialet i denne nettsiden for å identifisere miljøaspektene med høy risiko og tilpasse vurderingen til prosjektet. 

Målene skal være prosjektspesifikke og velges for å bidra til å oppnå Trondheim kommunes mål. Lenker til strategi- og måldokumenter i Trondheim kommune finnes i denne veilederen for hvert tema. Målene skal formuleres slik at de er etterprøvbare. Gode mål:

• er forståelige og entydige

• definerer ambisjonsnivå

• definerer omfang for beregninger

Eksempler på formuleringer:

• miljøkvalitet: “vannkvalitet nedstrøms anlegget/bygget skal være egnet som drikkevann”

• utslippsmål: “klimagassutslippet skal ikke være høyere enn 40 kg CO2-eq/m2/år”

• aktivitetsmål: “inn og utkjøringer til og fra eiendommen skal ikke overstige 30 per døgn mellom kl. 07 og kl. 18” (ligger tett opptil forslag til løsning eller tiltak som vil bidra til å tilfredsstille et miljøkvalitetsmål som “støynivå skal ikke overstige 55 LSD”)

• mål som beskriver krav til utførelse: “alle lastebiler skal som et minimum tilfredsstille Euro V-standard for utslipp”

Miljøkvalitetsmål bør alltid inngå.

Tiltak beskrives på en av følgende måter:

• Krav til utførelse: Dette må bindes i kontrakten med konsekvens for mislighold (bøter/dagmulkt). 

Eksempel: Det skal brukes lavkarbonbetong klasse B. 

Dette kravet bakes inn i eksisterende poster i mengdebeskrivelsen og kravet nevnes i disse postene. Postnummer vises i MOP.

• Tiltak beskrevet i mengdebeskrivelsen: Det refereres til postnummer i MOP. 

Eksempel: Entreprenøren må hindre spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Slike masser må mellomlagres på tett dekke og dekkes med ugjennomtrengelig duk.

• Tiltak knyttet til lover og forskrifter som en påminnelse om regelverket. 

Eksempel: Avfall i gravemasser sorteres ut og leveres til godkjent avfallsmottak.

• Tiltak gjort i prosjekteringsfasen. 

Eksempel: Beslutning om å stenge en vei for trafikk for å frigjøre plass for gjenbruk av stedlige masser. 

For hvert nytt tiltak lages det en ny tabell som vist i malen og nummerering fortsetter fra forrige tabell for gjeldende tema. Nummerering utformes med en eller flere bokstav som representerer miljøaspektet og et tall. Miljøaspektene representeres med følgende bokstaver:

• Naturmiljø, landbruk og friluftsliv: N

• Forurensning: F

• Ressursbruk: R

• Klimatilpasning: Kli

• Kulturminner og kulturmiljø: Kul

• Landskapsbilde og stedlige kvaliteter: L

Alle tiltak skal beskrives med et kort navn som gjør det lett å forstå hva tiltaket innebærer. Det er viktig å holde oversikt over hvilket postnummer i mengdebeskrivelsen ivaretar tiltaket. Dette skal skrives i tabellen i Postnr-cellen. Hvis tiltaket ikke blir knyttet til postnummer må dette begrunnes i tabellen under "oppfølging og dokumentasjon i byggefase".

I tabellen, under Oppfølging og dokumentasjon i byggefase, beskrives hvordan tiltaket dokumenteres gjennomført og av hvem. Dette kan være ved månedsrapportering av entreprenør, eller ved levering av kvittering eller for eksempel EPD. Under Oppfølging og dokumentasjon i driftsfase tar man hensyn til spesielle behov. Bør det lages driftsinstruks om det spesifikke temaet? Er det noen viktige dokumenter/data som bør være en del av sluttdokumentasjon? God dialog i prosjekteringsfasen med Trondheim bydrift vil være avgjørende for å stille krav om tjenlig FDV- og sluttdokumentasjon ut over eller mer spesifikt enn det som er beskrevet i gjeldende veileder for FDV- og sluttdokumentasjon.

Før man ferdigstiller tiltak skal man kvalitetssikre at tiltakene kan realiseres i anleggsfasen, med for eksempel byggelederen.