Regelverk - kulturminner og kulturmiljø

Et kulturminne kan gis juridisk vern på flere måter, både gjennom fredning og gjennom hensynssoner og bestemmelser i overordnede planer og i detaljplaner. 

Kulturminneloven

Fredning etter kulturminneloven er den sterkeste formen for vern. Fredede kulturminner vises på Trondheim kommunes kulturminnekart og kulturminnesøk.

• Automatisk fredning innebærer at kulturminnet er fredet direkte i kraft av sin alder, uten særskilt vedtak. Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredete kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter rundt det automatisk fredede objektet. Automatisk fredete kulturminner omfatter faste kulturminner fra før 1537, samiske kulturminner fra 1917 eller eldre og stående byggverk fra perioden 1537-1649. 

• Vedtaksfredete kulturminner er fredet gjennom enkeltvedtak etter kulturminneloven. Vedtaksfredninger kan omfatte bygninger, anlegg, hager og fartøy. 

• Forskriftsfredete kulturminner er fredet ved forskrift, ikke ved enkeltvedtak. Dette gjelder for byggverk og anlegg i statlig eie (kulturminneloven § 22a) og kulturmiljøer (kulturminneloven § 20) som fredes ved forskrift.

• Listeførte kirker omfatter alle kirker bygd mellom 1650 og 1850. I tillegg er en rekke kirker bygget etter 1850 også listeførte. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven inneholder flere paragrafer som omfatter vern av kulturminner, -miljøer og landskap. 

• Bygninger med verneklasse A, B og C: Alle bygninger med verneklasse A, B eller C finnes i kulturminnekartet 

• Reguleringsplaner: I flere reguleringsplaner er bygninger/anlegg og bygningsmiljøer regulert til bevaring/hensynssone kulturmiljø. Alle hensynssoner finnes i kulturminnekartet

• Kommuneplanens arealdel: Gjennom kommuneplanens arealdel har det siden 2013 vært en rekke hensynssoner kulturmiljø. Se Trondheim kommunes nettside for mer informasjon.

SEFRAK (bygninger fra før 1900)

SEFRAK-registreringen ble gjennomført i årene 1975-1995. Bygninger bygd før 1900 ble registrerte over hele landet. Alle SEFRAK-bygninger finnes i kulturminnekartet.