Regelverk - kulturminner og kulturmiljø
Et kulturminne kan gis juridisk vern på flere måter, både gjennom fredning og gjennom hensynssoner og bestemmelser i overordnede planer og i detaljplaner.
Kulturminneloven
Fredning etter kulturminneloven er den sterkeste formen for vern. Fredede kulturminner vises på Trondheim kommunes kulturminnekart og kulturminnesøk.
Automatisk fredning innebærer at kulturminnet er fredet direkte i kraft av sin alder, uten særskilt vedtak. Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredete kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter rundt det automatisk fredede objektet. Automatisk fredete kulturminner omfatter faste kulturminner fra før 1537, samiske kulturminner fra 1917 eller eldre og stående byggverk fra perioden 1537-1649.
Vedtaksfredete kulturminner er fredet gjennom enkeltvedtak etter kulturminneloven. Vedtaksfredninger kan omfatte bygninger, anlegg, hager og fartøy.
Forskriftsfredete kulturminner er fredet ved forskrift, ikke ved enkeltvedtak. Dette gjelder for byggverk og anlegg i statlig eie (kulturminneloven § 22a) og kulturmiljøer (kulturminneloven § 20) som fredes ved forskrift.
Listeførte kirker omfatter alle kirker bygd mellom 1650 og 1850. I tillegg er en rekke kirker bygget etter 1850 også listeførte. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven inneholder flere paragrafer som omfatter vern av kulturminner, -miljøer og landskap.
Bygninger med verneklasse A, B og C: Alle bygninger med verneklasse A, B eller C finnes i kulturminnekartet
Reguleringsplaner: I flere reguleringsplaner er bygninger/anlegg og bygningsmiljøer regulert til bevaring/hensynssone kulturmiljø. Alle hensynssoner finnes i kulturminnekartet
Kommuneplanens arealdel: Gjennom kommuneplanens arealdel har det siden 2013 vært en rekke hensynssoner kulturmiljø. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel er det foreslått flere nye hensynssoner, med nye bestemmelser og retningslinjer. Se Trondheim kommunes nettside for mer informasjon.
SEFRAK (bygninger fra før 1900)
SEFRAK-registreringen ble gjennomført i årene 1975-1995. Bygninger bygd før 1900 ble registrerte over hele landet. Alle SEFRAK-bygninger finnes i kulturminnekartet.