Naturmiljø, landbruk og friluftsliv

Landbruk-, natur- og friluftslivsområder er gjerne områdetyper som overlapper hverandre. De grønne områdene kan ha status som viktige områder for alle tre hensyn, men i noen av områdene kan et av hensynene stå sterkere enn de andre. Det er den faktiske situasjonen og områdenes planstatus som sier noe om områdets betydning for landbruk, natur og friluftslivet. 

Landbruksområder er landbrukets næringsarealer. Dyrkajord og beiteområder brukes til matproduksjon, og produktive skogarealer produserer tømmer.  Områdene er stort sett LNF i kommuneplanens arealdel, og kan omfattes av hensynssone marka eller grønn strek. Skogsområdene fungerer også ofte som turområder.

Naturområder kan være viktige leveområder for sjeldne, sårbare eller truede arter. De kan ha en funksjon som viktige leve- og spredningsområder for planter og dyr (økologiske korridorer). Naturområder som er sjeldne eller sårbare i et lokalt, regionalt, nasjonalt eller globalt perspektiv er særs viktige å ivareta. Slike områder er som regel kartlagt og registrert i lokale og nasjonale kartbaser. Men også den såkalte “hverdagsnaturen” er viktig å ta vare på. Det vil si naturen i tettbebyggelsen og i jordbrukslandskapet, som ikke nødvendigvis er definert som truet eller har høyt innhold av rødlistearter. Det kan være parker, skog og myrområder. 

Friluftslivsområder er områder for ferdsel, opphold og rekreasjon i friluft. Områdene kan ha ulik planstatus og det er områdets bruk som er av betydning av om områdene vurderes som friluftslivsområder. Områdene kan være eksisterende skogområder, kulturlandskapet, myrområder, parker og andre grønne områder som brukes av allmennheten til ferdsel, opphold og rekreasjon.