6. Stillhet og stille områder

Mål - Alle byens beboere og brukere skal ha god tilgjengelighet til et stille område innenfor rimelig nærhet

Utviklingstrekk og utfordringer

Støy defineres ofte som uønsket lyd. I følge Folkehelseinstituttet virker støy negativt på helsen, skaper mistrivsel, fører til atferdsendringer, forstyrrer tale og kan oppleves som en plage. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder skal ha full verdi, og stillhet er en viktig kvalitet i grøntområdene. Samtidig har også grøntområdene et potensial til å være/bli nettopp de stille områdene i byen og bydelene. 

EUs støydirektiv peker på behovet for å etablere stille soner i de store byene for å beskytte befolkningen mot støy. Anbefalingen fra EU er tatt inn i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012, under kap. 2.3.1. I retningslinjene er det anbefalt en støygrense for stille områder og større sammenhengende grønnstruktur på Lden 50 dB i tettsteder, og Lden 40 dB utenfor by/tettsteder. 

Trondheim kommunes handlingsplan mot støy

Støynivåer i Trondheim ble kartlagt i 2012. Kartleggingen omfattet støy fra vegtrafikk og bane (jernbane og trikk). Beregningene viste blant annet at omtrent 74 000 personer er bosatt i gul støysone, og av disse bor 18 000 i rød støysone. Kartleggingen er fulgt opp med Trondheim kommunes handlingsplan mot støy 2013-2018, som skal være grunnlaget for videre tiltak mot støy. I handlingsplanen er stille områder  definert som ”områder med verdifulle kvaliteter for rekreasjon (opphold, ferdsel, lek og mosjon) for alle bruker- og aldersgrupper og skal være offentlig tilgjengelig.” 

Det vises til at stille soner i utgangspunktet skal ha støyverdier tilsvarende Lden 50 dB eller lavere, men at det er naturlig å se på en viss nyansering blant annet sett i forhold til hvor sentrumsnært områdene er. Målet for handlingsplanarbeidet er å ivareta og sikre stille områder mot ytterligere støy og å bedre støysituasjonen for viktige sentrumsnære rekreasjonsområder. Et hovedprinsipp er at hovedturveger, gravlunder, parker og friområder skal ha et støynivå under Lden 50dB.

Kilder til støy

Det finnes mange kilder til støy i et bymiljø. Utover støy fra trafikk, oppleves det støy fra industri, landbruk, kraftlinjer og transformatorer. Lyd fra idrettsanlegg og serveringssteder kan også oppleves som støy, avhengig av situasjon, varighet og tidspunkt på dagen. Det er flere store utendørs konserter og arrangementer nå enn for 10 år siden. For disse arrangementene kan man styre for eksempel konsertslutt og hyppighet. 

Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. Folks forventninger til støynivå kan også påvirke hvor sjenerende støyen oppleves. 

Med økt fortetting og utbygging av nye boligområder, øker både omfanget av infrastrukturen og trafikken, og det tilrettelegges for nytt innhold og aktivitet i områder som tidligere har vært stille. 

Støykart over Trondheim kommune. Kartbildet er klikkbart og leder til Trondheim kommunes støykart. 

Betydning for de ulike grønne områdene 

Fravær av støy er en verdi i alle de grønne områdene. Det er i de bynære grøntområdene, med nærhet til infrastruktur, hvor utfordringene er størst og hvor det er størst behov for å gjøre tiltak for å få tilfredsstillende støynivå. I marka er det ikke tilsvarende utfordringer med støy fra veger og annen infrastruktur, men det kan også her periodevis oppleves støy fra skogsdrift, idrettsarrangementer og annen aktivitet. 

Oppfølgingspunkter

• Få oversikt over områder med ”grønne/stille” kvaliteter: Stille- og støyforholdene i de grønne områdene bør kartlegges, og det bør utføres dekningsanalyser som utgangspunkt for å definere områder som skal prioriteres som stille områder. I første omgang bør det tas utgangspunkt i eksisterende kartlegging av støy fra veg og bane. For vegtrafikkstøy er det kartlagt områder med et støynivå under 50dB. For jernbane er det kartlagt områder med støynivå under 58 dB. Disse grenseverdiene er i samsvar med kriterier for soneinndeling angitt i T-1442/2012.

• Utarbeide retningslinjer for å redusere støy i områder som kan blir stille områder: Det må utarbeides en plan for hvordan en kan ivareta stille områder, og for hvordan en kan håndtere støyutfordringer i grøntområder som kan bli stille områder. Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur- og friluftsområder støymessig. Oppfølging kan ikke gjøres kun som del av planlegging av grønne områder, men som en del av all arealplanlegging. Nye støykilder bør ikke lokaliseres slik at verdifulle stille rekreasjonsområder forsvinner eller reduseres i omfang. 

• Sikre god tilgjengelighet til et mangfold av stille områder: Ofte blir gravplasser trukket fram som eksempler på stille områder i byen. Gravplasser kan ofte tilby stillhet, men begrensninger i bruk og tilgang. Det er derfor behov for at det også finnes andre grønne områder som kan tilby stillhet. 

• Se på lokale tiltak for å redusere støy i områder som med kan få redusert støynivå til under 50 dB