2.1 Grønne områder

Kunnskapsgrunnlag: grønne områder 

Mål: Trondheim kommune skal ha en forvaltning der det vektlegges å bevare areal, ta vare på natur og tilrettelegge for rekreasjon og friluftsliv.

LNF-områdene og grønnstrukturen er arealformål i kommuneplanens arealdel og utgjør det planmessige grunnlaget for planens arealer. Disse arealformålene har stor betydning for utøvelse av rekreasjon og friluftsliv. Der planens egne arealtyper ikke overlapper de grønne arealformålene, står de på egne bein og har en egenverdi for rekreasjon og friluftsliv. I kunnskapsgrunnlaget beskrives disse arealformålenes egenverdi når de ikke er underlagt en av planens andre arealtyper. 

LNF-områder - Jordbrukslandskapets betydning 

Kulturlandskapet og de urbane jordbruksområdene har stor betydning for friluftslivet. Jordbrukets veger er viktige ferdselsårer som skaper helhetlige forbindelser sammen med gang-, sykkel- og turveger. Dyrkamarka har også spesiell verdi for vinterfriluftslivet, for skileik, aking,  m.m. Foruten å ha egenverdi som friluftsområder, er jordbrukslandskapet et viktig bindeledd mellom byen og markaområdene og kan by på andre opplevelser enn de man finner i marka og de mer bynære grønne områdene. 

De små og store områdene med grønnstruktur i tettbebyggelsen

Både de små og store områdene med grønnstruktur i tettbebyggelsen har stor verdi for rekreasjon og friluftsliv. Områdene har gjerne liten grad av teknisk tilrettelegging eller opparbeiding, med mindre de er tilrettelagt for lek- og rekreasjon. De fleste av områdene ligger i tettbebyggelsen og er viktige som nærområder for rekreasjon og friluftsliv. 

Grønne arealformåls betydning for andre økosystemtjenester

De grønne arealformålene er også sentrale arenaer for økosystemtjenester som er viktige for menneskers liv. Både fordrøyning av vann ved ekstremvær, pollinering av blomster, nyttevekster og matproduksjon er eksempler på “tjenester” som vi får fra de grønne arealformålene. Arealene er viktige utover deres betydning som friluftslivsområder. 

Utviklingstrekk 

Gjennom fortetting og økt befolkningstetthet blir det flere brukere av de bynære grønne områdene. Høyere tetthet i nye utbyggingsområder gjør samtidig jordbrukslandskapet , natur- og friområder mer verdifulle, fordi arealene kan tilby funksjoner og aktiviteter som det ikke alltid er plass til i tettbebyggelsen. 

Utfordringer

Å sikre sammenhenger gjennom LNF-områder ,  og grønnstrukturen  til turdragene, marka og Nidelvkorridoren er krevende. Det er en utfordring at de grønne områdene bygges ned uten at utbyggere og beslutningstakere ser den gradvise fragmenteringen bit-for-bit nedbygging representerer. Det er spesielt utfordrende å ta vare på små grønne områder som i utgangspunktet kan virke lite betydningsfulle, men som i virkeligheten er noens “100-metersskog” og som kan bety mye i et nærmiljø. Ved nedbygging av grønne områder er det en utfordring å finne nye grønne områder i tettbebyggelsen om man praktiserer arealnøytralitet.