1. Innledning

Trondheim skal være en grønn by med varierte, tilgjengelige og attraktive områder for rekreasjon og friluftsliv. Plan for friluftsliv og grønne områder er en plan for bevaring og videreutvikling av marka og de grønne områdene til aktivitet, rekreasjon og friluftsliv.

Forskning viser at områder med natur vi opplever gjennom ferdsel og opphold, har betydning for fysisk og psykisk helse. Å ha tilstrekkelig med grønne områder av god kvalitet til rekreasjon, friluftsliv og fysisk aktivitet er vesentlig for at Trondheim skal være en god kommune å bo i. Å ta vare på og utvikle de grønne områdene er en del av kommunens tjenesteyting og et tilbud til kommunens innbyggere.

Planen konsentrerer seg om arealene og anleggene der friluftsliv, lek og rekreasjon utøves og kvalitetene som er viktige for at mennesker trives i den grønne byen. Kommunens hovedoppgave er å sikre arealer for friluftsliv, fysisk aktivitet og rekreasjon. Arealene kan tilrettelegges med anlegg, som turstier og skiløyper, parker, lekeområder og nærmiljøanlegg av god kvalitet. Når tilgjengelige områder og anlegg er på plass, vil enkeltpersoner, lag og foreninger skape og utøve aktivitet. De fleste grønne arealene er ikke aktuelle for tilrettelegging med anlegg. Å ivareta arealer med ingen eller lav grad av tilrettelegging er viktig for å ivareta mangfoldet av opplevelseskvaliteter, i tillegg til å ivareta naturhensyn og økologiske funksjoner.  

Planen bygger på plan for friluftsliv og grønne områder fra 2017 (PFG). Planen rulleres som følge av kommunesammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim kommuner. Hensikten med planarbeidet er å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for å bedre kunne planlegge for å ta vare på og utvikle arealer og anlegg for rekreasjon og friluftsliv. Kommunen har hatt gode erfaringer med planen fra 2017 og har opplevd at den har vært et godt styringsdokument for arbeidet med tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv i tråd med de vedtatte målene i planen. Planen har vært til god  støtte og bruk i forvaltningen, av utbyggere og aktører som har interesse av kommunens tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv. En av de mest virkningsfulle grepene har vært den overordna handlingsplanen, som samlet planens mål, tiltak, strategier, retningslinjer og vedtakspunkt. Det har vært lagt vekt på å videreføre og forsterke denne delen av planen. PFG fra 2017 har vært veldig omfangsrik i kunnskapsgrunnlaget og hadde nedslagsfelt i flere beslekta fagområder.  I overgangen fra temaplan til kommunedelplan har det vært viktigere enn før å tydeliggjøre “Plan for friluftsliv og grønne områders” egne arealer, anlegg og aktiviteter, og avgrenser tydeligere mot andre sektorområder. Ny plan er mer konsis og avgrensende og overlater andre fagområders ansvar innenfor de grønne områdene til de relevante kommunedelplanene. Grønne områders bruk til friluftsliv og rekreasjon må ses i sammenheng med områdenes verdi for naturmangfold, klimatilpasning og landbruk. Ofte er interessene mellom disse feltene forenlige, men noen ganger er det også interessemotsetninger. Grønne områder håndterer overvann og gjør byen mer robust i møte med fremtidige klimaendringer. Ivaretakelse av vegetasjon bedrer luftkvaliteten og bidrar til bedre lokalklima. Grønne områder, vann og bekker gir et godt grunnlag for rikt biologisk mangfold.

Tilrettelegging av grønne områder for rekreasjon og friluftsliv, for eksempel gjennom kanalisering av ferdsel, kan være positivt for naturen. Samtidig kan tilrettelegging for opphold og ferdsel i noen tilfeller ha en uønsket effekt dersom tilretteleggingen gjør at vi påvirker natur og miljø på negativt vis. Det er viktig at hensynet til natur og miljø vurderes fra sak til sak. Generelt avveies bruken av områdene med utgangspunkt i kunnskapen som framkommer i kommunens ulike kommunedelplaner, andre kunnskapsgrunnlag og etter arealvurderinger med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner. De nært beslektede områdene som omhandler naturmangfold, landbruk, energi og klima behandles i egne kommunedelplaner. 

Plan for friluftsliv og grønne områder er en tematisk kommunedelplan. Planen er tilrettelagt som en egen nettside og med egen digital kartportal som viser arealer, anlegg og analyser. Til planen er det laget et utdypende kunnskapsgrunnlag for de ulike arealtypene og temaene som utredes. Planen og kunnskapsgrunnlaget kan leses på www.grønt.friluftsliv.trondheim.no.

I kommunens planstrategi er det vurdert at ny plan for friluftsliv og grønne områder vil bidra spesielt til følgende bærekraftsmål:

Bildet viser de av FNs bærekraftsmål som vurderes  som mest relevante for plan for friluftsliv og grønne områder

Det er i kommunens planstrategi at kommunens planbehov vurderes. Kommunedelplan for friluftsliv og grønne områder vurderes for en planhorisont fra 2023-2034, men kan både rulleres tidligere eller stå seg lengre om det vurderes som nødvendig i kommende planstrategier. 

FN sine bærekraftsmål har hatt sterk innvirkning på målformuleringer i kommuneplanens samfunnsdel (KPS), “Trondheimsløftet”. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal være utgangspunktet for satsinger og prioriteringer innenfor kommunens tjenesteyting og er et utgangspunkt for “alt vi gjør”. I plan for friluftsliv og grønne områder redegjør vi for hvilke delmål av kommuneplanens samfunnsdel vi bidrar til å løse. 

Kommuneplanens arealdel (KPA) er Trondheim kommunes overordna plan for all arealplanlegging og utbygging. Marka (rød strek), Nidelvkorridoren (blå strek), strandsonen, grønnstruktur, friluftsområder i sjø og vassdrag og andre relevante arealer for rekreasjon og friluftsliv sikres juridisk gjennom vedtak i KPA. 

Tiltak som foreslås i planen og videre detaljering av disse forankres i kommunens handlings- og økonomiplan, som gjelder for fire år av gangen og rulleres hvert år.  

1.1 Mål for planen

Målformuleringene i plan for friluftsliv og grønne områder fra 2017 har fungert godt og videreføres.

Målformuleringene er vurdert opp mot Kommuneplanens samfunnsdel, “Trondheimsløftet”. Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er vedtatt med overordna målformuleringer som skal være førende for hvordan kommunen utfører sine tjenester. I planen er det vedtatt samfunnsmål for utviklingen av kommunen med tilhørende delmål. 

Samfunnsmålene i KPS sier at:

1. Trondheim skal ta ansvar for et grønnere og mer sirkulært samfunn

2. Trondheim skal være en mangfoldig by med et sterkt fellesskap

3. Kunnskaps- og teknologihovedstaden Trondheim skal være et kraftsentrum for en bedre verden

Det er naturlig at målformuleringer i plan for friluftsliv og grønne områder har god sammenheng med  målformuleringer i kommuneplanens samfunnsdel. Av delmålene i samfunnsdelen er disse vurdert som mest relevante for arbeidet med kommunedelplan for friluftsliv og grønne områder: