2.7 Andre kvaliteter i grønne områder

Sanitærtilbud

Sanitærtilbud i tilknytning til grønne områder er viktig for at områdene skal være attraktive. Publikum etterspør stadig toalett i de tilrettelagte grønne områdene som for eksempel offentlige parker, friområder, badeplasser, idrettsanlegg, turdrag og ved parkeringsplasser i tilknytning til disse.

Trondheim kommune har 23 fast installerte sanitæranlegg i byens parker, friområder og markaområder. I tillegg plasserer vi i sommersesongen ut festivaltoalett samt mobile toalettvogner enkelte steder. Totalt tilbys toalett 40 steder i kommunens grønne områder. Vi skal fortsatt ha økt satsning i vårt arbeid med å etablere offentlige sanitæranlegg i grøntområder. Nye sanitæranlegg må ligge i nærheten av oppholdsarealer. 

Miljøvennlig transport

Det er et mål for Trondheim kommune å bidra til nullvekst i personbiltrafikken og øke andelen som går, sykler eller bruker kollektivtransport. Dette gir føringer for all arealutvikling. Det betyr også at vi må tilrettelegge for at det skal være enkelt å benytte miljøvennlige transportmidler for utfart til marka og andre grønne områder for friluftsliv og rekreasjon.

Ifølge Reisevaneundersøkelsen fra 2019 utgjør fritidsreiser 22 % av alle reiser i Trondheim. Undersøkelsen viser også at det brukes mye bil til fritidsreiser, og at bilandelen øker med reiselengde. Å sikre befolkningen nærhet til frilufts- og rekreasjonsområder, og å tilrettelegge for miljøvennlig transport til og ved viktige utfartsområder, er derfor viktig for å bidra til å nå nullvekstmålet. Tiltak kan være å etablere sykkelparkering av høy kvalitet og som er godt synlig og gi god informasjon om sykkel- og kollektivtilbud. 

Støy og stillhet

Støy defineres ofte som uønsket lyd. Ifølge Folkehelseinstituttet virker støy negativt på helsen, skaper mistrivsel, fører til atferdsendringer, forstyrrer tale og kan oppleves som en plage. Fravær av støy er en verdi i alle de grønne områdene, og mange grøntområder har potensial til å bli stille områder i byen. I den nye kommuneplanens arealdel er det gjort en kartlegging av grønne områder med støynivåer fra veg/bane under 55/58 dB. Slike areal som har rekreasjons- og brukskvaliteter bør ivaretas som stille områder gjennom all arealplanlegging. 

Leke- og rekreasjonsområder kan i seg selv bli en støykilde for omgivelsene. Lyd fra aktivitet som ballspill og skating kan oppfattes som støy av naboer. Vi ser en økning i støy- og brukskonflikter knyttet til offentlige friområder nær boligområder. Samtidig bidrar leke- og rekreasjonsområder til å lage et allsidig og godt oppvekst- og utemiljø. I en inaktiv hverdag er det viktig å tilrettelegge for møteplasser med mulighet for lek, idrett og fysisk aktivitet. Lett tilgang til gode leke- og rekreasjonsområder er viktig for folkehelsen. 

Når vi planlegger nye nærmiljøanlegg og friområder tilrettelagt for aktivitet, må risiko for konflikter knyttet til lyd og støy fra aktivitet utredes og vurderes. Slike vurderinger bør også gjøres i plan- og byggesaker som gjelder nye boliger nær slike områder. 

Grønne områder for alle

Det er et mål å gi tilbud innen friluftsliv, rekreasjon og folkehelse til alle i befolkningen. Dagens samfunnsutvikling gjør likevel at det er viktig å oppmerksomhet på grupper av befolkningen som trenger en spesielt gjennomtenkt tilrettelegging.

Planens kunnskapsgrunnlag omtaler følgende målgrupper spesielt:

• Barn og unge. Barn og unge er en sårbar gruppe som aktivt må involveres i arbeidet med nye arealer og anlegg. 

• Jenter. Kunnskap om bruken av leke- og rekreasjonsområdene tilsier at unge jenter bruker disse områdene mindre enn gutter. Det er viktig å utforme områder som også engasjerer unge jenter. 

• Studenter. Trondheim er en studentby der rundt 14 prosent av befolkningen er studenter. Studentene er i en aktiv alder i livet  og er også ofte de første som begynner med nye friluftsaktiviteter og nye trender i måten å bruke de grønne områdene på.

• Eldre. Eldregruppen er en en stor og variert gruppe som har mange forskjellige behov alt etter hvordan deres fysiske og psykiske situasjon er. Det vil derfor være behov for ulike tiltak for å møte denne gruppen.

• Etniske minoriteter. Det er over 100 nasjonaliteter i Trondheim. De største innvandrergruppene er fra Polen, Sverige, Tyskland, Irak og Tyrkia. Det er store kulturelle forskjeller i bruken av de offentlige og private uterommene blant de ulike nasjonalitetene. Mange nasjonaliteter har med seg andre tradisjoner for opphold og utendørsaktiviteter enn de vi tradisjonelt er vant med. De ulike nasjonalitetene er heller ingen homogene grupper og det er store forskjeller i forhold til behov, 

preferanser og ønsker for bruk og tilrettelegging av de grønne områdene.