2.3 Grønne korridorer

2.3 Grønne korridorer

Kunnskapsgrunnlag: Grønne korridorer

Mål: De grønne korridorene og turdragene gir oss gode og sammenhengende oppholdsområder og  ferdselsforbindelser for friluftsliv nært der folk bor

Status

Grønne korridorer er større, sammenhengende, grønne områder som ligger utenfor markaområdene. De gir muligheter for ferdsel i og mellom rekreasjons- og friluftslivsområder. De grønne korridorene består av hovedaksene strandsonen, Nidelvkorridoren, samt turdragene. Disse skaper sammenheng mellom hovedaksene og markaområdene. 

Strandsonen defineres av 100-metersbeltet langs sjø som strekker seg fra grensen mot Melhus og Skaun i vest til grensen mot Malvik i øst. Strandsonen er mest tilrettelagt for friluftsliv og ferdsel øst for bykjernen, i bydelene Lade og Ranheim. Strandsonens lengde er ca. 50 km. Nidelvkorridoren strekker seg fra Nidelvas utløp i Trondheimsfjorden og til Trongfossen i Klæbu. Elvestrekningen er en del av Neavassdraget og er ca. 31 km. Nidelvkorridoren er tilrettelagt for ferdsel fra Valøya til Nedre Leirfoss. Turdragene er ferdselsforbindelser som skaper sammenheng mellom de grønne hovedaksene. Eksempler på turdrag er Stokkbekken i øst, Iladalen i sentrum og Sørabekken i sør. 

Utviklingstrekk

De grønne korridorene blir stadig viktigere for utøvelse av friluftsliv i en by der befolkningsveksten skal skje i eksisterende boligområder. Samtidig forventer publikum en høyere standard på drift av friluftsanleggene. De grønne områdene og ferdselsforbindelsene er under et økt utbyggings- og privatiseringspress. Samtidig blir korridorene viktigere som nærturområder for en voksende befolkning. Kommunen møter oftere enn før privatiserende stengsler i strid med friluftsloven, der ferdselsretten utfordrer grunneieres råderett. Friluftsliv og naturmangfold er også hensyn som av og til er i konflikt, der man må veie mellom tilrettelegging og ivaretakelse.  

Utfordringer

Det er en utfordring at store grønne korridorer nedbygges og fragmenteres. Dispensasjoner og reguleringsplaner utgjør en bit for bit nedbygging over tid som over mange år utgjør vesentlige inngrep, men som det er vanskelig å se helheten av i hver enkelt sak. Det er derfor viktig at planen, sammen med kommuneplanens arealdel, legges til grunn for strengere praksis når det kommer til dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplaner og kommuneplaner  og  ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Områdene er også sårbare for økt bruk og slitasje i en tid der man har fått mer erosjon som følge av ekstremvær.