2.4 Leke- og rekreasjonsområder

Parker

Kunnskapsgrunnlag: Parker

Mål: Trondheim kommune tilbyr parker med høy kvalitet, variasjon og mangfold innen rimelig avstand fra bolig.

Status

Parker er areal for opphold, lek, aktivitet og ferdsel, med høy grad av tilrettelegging og skjøtsel. De er bevisst anlagt både estetisk og arkitektonisk. Parkene er sosiale arenaer som skal være multifunksjonelle og fleksible. Parkene skal innby til samling, stillhet og feiring gjennom hele året, og de skal være identitetsskapende.

Trondheim kommune har i dag 74 parker der 23 er store parker. Flere av disse har høy grad av tilrettelegging og opparbeidelse, mens noen er mer naturpreget. 10 parker er mellomstore og 41 parker er små parker.  

Det er stor underdekning av parkområder utenfor sentrumsområdene. Parkene har også en veldig skjev geografisk fordeling. Siden 2017 har Trondheim kommune fått flere nye parker. Disse har en bred geografisk spredning i kommunen. Flere eldre parker har blitt totalrenovert eller fått nytt lekeareal.

Navnsetting av de ulike parkene er en pågående prosess. 

Utviklingstrekk

Byen vokser og det er hele tiden behov for nye areal til parker. Fortetting og økt befolkningstetthet gjør at parkene blir stadig viktigere som offentlige rekreasjonsområder. Parkene brukes hyppigere som uterom og “hage” for ulike brukergrupper, og det blir flere brukere på mindre areal. For å møte økt bruk og slitasje, blir det enda viktigere at parkene fylles med relevant innhold av høy kvalitet tilrettelagt for ulike brukergrupper.

Klimatilpasning, universell utforming, god lesbarhet og etablering av sanitæranlegg er viktige momenter i etablering og renovering av parker. 

Utfordringer

Nye, store nok og godt egnede arealer til park er utfordrende å finne, spesielt i fortettings- og utbyggingsområder. Parkene bør ha ulikt innhold og funksjoner tilpasset ulike brukergrupper og aktiviteter. Noen aktiviteter krever større plass enn andre. Å finne egnet areal til store bydelsparker er spesielt utfordrende, siden disse skal ha områder til både opphold og aktivitet. Fortetting gir også mer intensiv bruk og stiller større krav til sambruk og vedlikehold. Bydelene utenfor sentrumsområdene har ikke like god tilgang til opparbeidede og tilrettelagte parkarealer. Det er utfordrende å sikre opparbeidelsen av områder regulert som parker slik at arealene bevares som allment tilgjengelige grønne arealer og ikke ender opp som annet formål. 

Det er anbefalt stille områder i grønnstruktur med maksimal støygrense på 50-55 dBA. Dette er utfordrende å få til i tettbygde strøk, spesielt om det settes av for små areal til park i reguleringsprosesser.

Lekeareal

Kunnskapsgrunnlag: Lekeareal

Mål: Det samlede tilbudet av lekearealer i Trondheim skal oppleves variert, attraktivt og tilgjengelig.

Status

Et offentlig lekeareal er et avgrenset areal tilrettelagt for lek. Disse kan ha stor grad av opparbeiding eller være mer naturpreget. Det skal finnes mulighet for fri lek, sosial kontakt og sanselig opplevelse. Høy kvalitet og jevnlig vedlikehold er viktig. 

Trondheim kommune har 111 kommunale lekeareal med stor variasjon i størrelse, innhold og standard. De største lekearealene i de store parkområdene er tilrettelagt for ulike aldersgrupper. 

I perioden 2017-2023 har Trondheim kommune etablert 15 nye lekeareal. Flere lekeareal er totalrenovert og mange er oppgradert med noe nytt utstyr. Flere er under planlegging, etablering og renovering. Likevel er det i store deler av kommunen underdekning av offentlige lekeareal. En strategi- og handlingsplan for kommunale lekeareal utarbeides og blir førende for videre arbeid. 

Utviklingstrekk

Mange av kommunens lekeplasser ble anlagt i forbindelse med boligutbygging på 70- 90-tallet, og fungerte som samlingsplasser for barnefamiliene på dagtid. I dag er barna i SFO eller barnehage, bruken av lekeplasser har endret seg og behovet er annerledes. De største lekearealene blir besøkt av hele befolkningen, skoler, barnehager og SFO, uavhengig av hvor i byen de holder til. Dette stiller høyere krav til kvalitet på utstyr, drift og vedlikehold. Befolkningsvekst og fortetting i boligområder gir økt bruksintensitet, og etterspørselen øker etter flere og bedre tilrettelagte lekeareal. Små lekeareal har en viktig funksjon som uformell og samlende møteplass for nærmiljøet. Naturprega områder med vegetasjon eller andre terrengformer som egner seg til frilek, blir også viktige arealer for lek når byen fortettes. 

Universell utforming er ivaretatt i nyere lekearealer, mens det er behov for større utbedringer i de fleste eldre anlegg.

Utfordringer

Lekearealer må ha gode solforhold og bør ligge i tilknytning  til offentlig nærmiljøanlegg, friluftsareal eller andre grønne områder for å gi god tilgang, et komplett opplevelsestilbud og fungere som møtested for alle. Ved utbygging og fortetting er dette utfordrende da grønne- og naturprega områder til frilek ofte står i fare for å bli nedbygget og oppdelt. 

Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge krever at arealer som er i bruk eller er egnet for lek ikke kan bygges ut eller tas i bruk til andre formål uten at de erstattes. Dette er utfordrende i praksis. Alle kommunale lekeareal bør sikres bedre i kommunens planer, både i KPA og ved detaljregulering. 

Kommunens strategi for en plastsmart by, samt krav om tilgjengelighet for alle og universell utforming gir kommunen utfordringer når nye lekeareal skal bygges, eller gamle renoveres. Utstrekningen av plast- og gummidekker begrenses til sonene der gjeldende sikkerhets- og tilgjengelighetskrav gjør materialbruken nødvendig.

Resultatene fra siste års Ungdataundersøkelser viser at det er en nedgang blant ungdom som trener på treningssenter eller i idrettslag og flere velger å trene alene inne eller ute. Disse tallene er påvirket av ungdommens treningsvaner under koronapandemien, men er også en viktig påminnelse om at et mangfold i anlegg, aktiviteter og tidspunkter for å kunne trene på egne premisser er viktigere enn noen gang. 

Utfordringer

Det er behov for oppgradering av flere av de eksisterende nærmiljøanleggene. Oppgradering kan handle om heving av teknisk standard på anleggene, men også om gode rammer for sosial aktivitet rundt anleggene. 

De private utbyggerne bidrar i stor grad til utviklingen av byen. Det stilles krav til opparbeidelse av gode aktivitets- og lekearealer og at nye boligområder skal som et minimum dekke det behovet de selv skaper. Det er viktig at kommunen er godt involvert i disse prosessene med tanke på å sikre areal og opparbeidelse av gode og allment tilgjengelige nærmiljøanlegg.

Aktivitetsområder

Kunnskapsgrunnlag: Aktivitetsområder

Mål: Trondheim kommune tilbyr attraktive aktivitetsområder i nærheten av der folk bor

Status

Aktivitetsområder er områder med lav tilrettelegging i form av permanente installasjoner, men som likevel har stor verdi som arealer til lek og rekreasjon. De skiller seg fra lekeareal og nærmiljøanlegg  ved at de ikke har noen særlig teknisk tilrettelegging med apparater og konstruksjoner. Arealene kan likevel ha omfattende drift for å holde de i stand, feks klipping av gressflater og islegging av grusflater på vinteren.  Grusløkker, gressletter, isbaner og akebakker utgjør vesentlige arealtyper innenfor temaet. 

Utviklingstrekk

Det er stort press på disse arealene. Mange av de har status som grønnstruktur i KPA, og er gjennom det til en viss grad skjermet mot utbygging. Men i og med at arealene ofte ligger sentralt og ikke har noen spesifikk eller klart definert bruk eller målgrupper, er de også lette å peke på som tomtereserve for ulike utbyggingsformål eller som arealer egnet for bygging av mer tekniske lekeplasser og nærmiljøanlegg i tilknytning til boligutbygginger

Utfordringer

Hovedutfordringene er knyttet både til det å ta vare på disse arealene med den egenverdien de har som u-programmerte og lite teknisk tilrettelagte aktivitetsområder, og å stå imot presset for bruk av disse arealene til andre formål enn lek og rekreasjon.

Badeplasser

Kunnskapsgrunnlag: Badeplasser

Mål: Det skal sikres og bygges gode offentlige badeplasser med tilrettelegging for lek og opphold på land og i vann. 

Status

De offentlige badeplassene er grønne områder ved sjøen eller ved ferskvann som er spesielt tilrettelagt for bading, lek og opphold ved vannet.

Saltvannsbadeplassene ved sjøen er i hovedsak tilrettelagte friområder og er sikret i både reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel. Ferskvannsbadeplassene ligger i hovedsak innenfor markagrensa, som er en byggegrense i kommuneplanens arealdel, og gir et tilsvarende sterkt vern. 

I Trondheim finnes det 20 offentlige badeplasser, 8 ferskvannsbadeplasser og 12 saltvannsbadeplasser.  Langs sjøen finnes de fleste badeplassene langs strandlinja øst for sentrum i bydelene Lade og Ranheim. Ferksvannsbadeplassene i markaområdene finnes i Strindamarka, i Bymarka og ved Selbusjøen.

I Klæbu er det badeplass ved Brøttem i Selbusjøen. I Bymarka ligger de fleste ferskvannsbadeplassene tett på bebyggelsen, mens i Strindamarka ligger Estenstaddammene en kort gåtur unna utfartsparkeringen på Bekken.

Det arbeides etter en politisk vedtatt handlingsplan for langsiktig standardheving av eksisterende og nye badeplasser. Utvikling av badeplassene tar utgangspunkt i tilrettelegging med gode adkomstkvaliteter, bedre betingelser for opphold på land og lek i vann. 

Utviklingstrekk

Badeplassene i Trondheim har vært i bruk som badeplasser i lang tid. Publikums forventninger om drift, vedlikehold og ny tilrettelegging har økt vesentlig med årene. Der badekulturen fra tidligere år var preget av tilgang til vannet og solingsarealer, ser vi nå at støttende tiltak som skaper mer innhold i badeplassene i større grad forventes. Et av de mest sentrale ønskene fra publikum er at badeplassene suppleres med faste toalettinstallasjoner og med bedre tilrettelegging for vannlek.

Utfordringer

Kommunen ser at prosjektøkonomien for investeringer i oppgradering av badeplassene er utfordrende sett opp mot målsettingen om å oppgradere én badeplass i året. 

Vi ser også at oppgraderte anlegg stiller langt større krav til drift og vedlikehold enn eldre badeplasser som kun har gressletter og enkel tilrettelegging.

Det er en utfordring å få god og bred medvirkning på utviklingen av badeplassene. Kommunen har som ambisjon å skape gode medvirkningsarenaer for utviklingen. Barn og unges behov skal spesielt høres i prosjektutviklingen. Økt tilrettelegging for vannlek kan også medføre støy og mer sikkerhetskrevende situasjoner. Dette må vurderes og hensyntas i tilretteleggingen.

Markaportaler

Kunnskapsgrunnlag: Markaportaler

Mål: Markaportalene kan utvikles i områder med spesielle kvaliteter eller forutsetninger som innbyr til opphold, rekreasjon og aktivitet for ulike typer brukere hele året

Status

Enkelte områder i randsonen til marka framstår som spesielt attraktive fordi de er lett tilgjengelige og har særlige kvaliteter for lek og opphold. Dette gjør at de oppsøkes av mange ulike brukergrupper. Noen av disse områdene har opplagte forutsetninger for å kunne utvikles videre slik at de blir enda mer attraktive som målpunkt, oppholds- og aktivitetsområder hele året. 

Utviklingstrekk

Ulike aktiviteter og områdetyper krever  ulik type og  grad av tilrettelegging. Hovedtendensen er at kravene til kvalitet i tilretteleggingen øker. Innenfor markagrensa er målet å ta vare på det arealet vi har som naturlandskap uten store inngrep. Gjennom å kanalisere og konsentrere ulike aktiviteter vil en utvikling av markaportaler bidra til redusert press i andre områder. Variasjon i områdekvaliteter og innhold vil bidra til ulik og variert bruk for mange brukergrupper. Helårsbruk av områdene er også et mål. Målet er å gi markaportalene gjennomgående og gjenkjennbare kvaliteter slik som enkel adkomst med miljøvennlige transportmidler, robuste turveier og stier, innbydende raste- og oppholdsområder og gode løsninger for avfallshåndtering, med sanitærtilbud der det ligger til rette for det. Ambisjonen er at markaportalene legger til rette for alle, men med et særlig fokus på barnefamilier.

Utfordringer

Det må utarbeides en plan for helhetlige vurderinger av ulike områder sin egnethet og potensial for bruk som markaportal. 

Gjennomføring og etablering vil noen ganger kreve grundige planleggingsprosesser for å sikre at tiltakene blir gjort slik at vi får den ønskede kvaliteten uten at de tekniske inngrepene blir store.

Leke- og rekreasjonsområder med begrenset tilgjengelighet

Kunnskapsgrunnlag: Leke- og rekreasjonsområder med begrenset tilgjengelighet

Utover de offentlig tilgjengelige friområdene, parkene og lekearealene finnes det mange andre grønne leke- og rekreasjonsområder i Trondheim. Disse har en begrenset tilgjengelighet for allmennheten, da de enten er i privat eie (f.eks. fellesområder ved større borettslag), tilrettelagt for konkrete aktiviteter (f.eks. hundeluftegårder), har en sensitiv hovedbruksfunksjon som kun kan kombineres med et veldig begrenset utvalg av andre aktiviteter (f.eks. gravplasser), eller bare er tilgjengelig utenom åpningstiden til hovedbrukeren  i området (f.eks. skolegårder, barnehager og idrettsanlegg).

Selv om disse områdene er begrenset tilgjengelige, har de en viktig supplerende funksjon for å gi et samlet,  godt og variert tilbud til befolkningen. Målet med kommunens tilrettelegging for hundeluftegårder er å tilby inngjerdede områder for lufting og dressur av hund på utvalgte steder i kommunen.

Med unntak for hundeluftegårder, omtaler kommunedelplanen kun områdene for deres betydning for rekreasjon og friluftsliv. Vi utformer ikke egne målformuleringer eller strategier for områdene. Langsiktig  forvaltning og utvikling av anleggene ivaretas innenfor andre planer, eksempelvis i Plan for idrett og fysisk aktivitet, Plan for areal til offentlige tjenester og i Skolebehovsplanen.