2.5 Friluftslivets ferdselsårer
Kunnskapsgrunnlag: Friluftslivets ferdselsårer
Mål: Friluftslivets ferdselsårer skal være det attraktive hovednettet av turveger og skiløyper som knytter sammen ulike deler av de grønne områdene ut fra definerte målpunkt.
Status
Turvegene og skiløyptraseene med tilhørende skilting, utgjør ut i fra friluftspyramiden hovedtyngden av de typiske anleggene for friluftsliv. Dette er friluftslivets ferdselsårer.
Utviklingstrekk
Mange mindre turveier og turstier bærer preg av stor slitasje. Slitasjen skyldes en kombinasjon av måten de har blitt bygd på, økt bruk og endret klima med mer konsentrert nedbør enn tidligere. Hovedturveiene i turdragene fra sjøen til marka blir stadig mer brukt som følge av økende befolkning. Mange forventer å kunne bruke hovedturveiene året rundt.
Skiløyper
Totalt kjøres det opp over 300 km med skiløyper i kommunen. Løypenettet går over både kommunale og private eiendommer. Selv om vintrene ikke er like stabile som tidligere, er tilrettelegging for det tradisjonelle vinterfriluftslivet fortsatt en svært viktig del i Trondheim kommune. Skiløypetraseene for friluftslivet er i tillegg også svært viktige for skiidrettene. For å kunne kjøre opp løyper over andres eiendommer, må rettigheter være avklart mellom kommunen og grunneierne.
Merking og skilting
Bedre skilting og merking er et viktig tiltak for at flere skal være mer ute enn de er i dag. For å få til en bedre og mer effektfull skilting, er det utarbeidet nye skiltmaler spesielt tilpasset friluftslivets behov. I hovedsak kan skiltstrukturen som benyttes deles inn i tre: Tilviserskilt til målpunkt, rundeskilt for nærturer og informasjonsskilt og skilttavler.
Ladestien ved Ringvebukta og Sponhuset.
Utfordringer
Turveier. Klimaendringer med økt og mer konsentrert nedbør medfører store utfordringer for de eksisterende turveiene og turstiene. Utvasking, andre erosjonsproblemer og ikke minst økt slitasje fører til et økende rehabiliteringsbehov. Dette må tas mer hensyn til ved utforming av nye anlegg.
Skiløyper.
Med økt press på bruk av arealene inn mot markaområdene kan det oftere enn tidligere bli konflikter mellom almennhetens bruk og grunneiernes egne interesser Særlig for de sentrale hovedtraseene inn i marka er det viktig å få etablert langsiktige rettigheter til bruk av grunn for opparbeiding og kjøring av skiløyper Mange skiløyper har behov for å bli flyttet til fastmark eller bygges på måter som tåler klimaforandringene.
Skilting. Dagens skiltstrukturer, særlig i marka, er mangelfull og mangler sammenhenger. Det må utarbeides nye skiltplaner etter nye maler for merking og skilting for friluftslivet.
Bildet viser erosjonsutfordringer på stien mellom Granåsen og Rønningen.