2. Universell utforming

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. I forpliktet 2013 Norge seg til å arbeide videre for et universelt utformet samfunn gjennom ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I konvensjonen er universell utforming definert som: "Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. 

Universell utforming er forankret i flere lover og forskrifter, så som f.eks. i Plan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 1-1), byggteknisk forskrift (TEK10)  og i  Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

I Diskriminerings –og tilgjengelighetsloven 2009 med revisjon 2013 er universell utforming definert slik:

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» 

Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. Dette omfatter samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur og produktutvikling. 

Universell utforming av hovedløsningen (hovedgangveg gjennom parken) gjør at alle kan bruke denne uten behov for spesielle tekniske innretninger eller særløsninger.

Verdigrunnlaget i universell utforming gir likeverdig utforming av omgivelsene som fremmer samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse for alle. Det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike utfordringer til fremkommelighet og orienterbarhet samt til å mestre omgivelser med stoffer i miljøet som fremkaller astma og allergi. Universell utforming gir en verdi for den enkelte og samfunnet

Effektene for den enkelte, og da spesielt for personer med funksjonsnedsettelse, er godt dokumentert. Flere analyser som er gjennomført de seneste årene viser at universell utforming kan være bedriftsøkonomisk lønnsomt i tillegg til å gi samfunnsøkonomiske gevinster. 

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019

I Regjeringens handlingsplan for universell utforming viser regjeringen til en visjon med et samfunn der alle kan delta. Handlingsplanen omtaler blant annet sikring og universell utforming av viktige friluftsområder og nærmiljøsatsningen. Nærmiljøsatsingen til Miljødirektoratet og Programmet for bærekraftig byutvikling og områdesatsing i byer inkluderer universell utforming av friluftsområder, uteområder og infrastruktur.

Ved å ta et helhetsgrep med hensyn til universell utforming tidlig i planleggings- og prosjekteringsfasen og bevisste valg av løsninger som fremmer orienterbarhet og fremkommelighet med stimulering til de ulike sanser og ulike aktiviteter, gir dette omgivelser av høy brukskvalitet og funksjonalitet for alle. Tilrettelagte omgivelser gjør at flere kan være  aktive og ta omgivelsene i bruk og samtidig oppleve mestring; en folkehelsegevinst for befolkningen.

De 7 prinsippene for universell utforming

Disse 7 prinsippene for universell utforming  er laget for både å evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen. De ble utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Centre of Universal Design ved North Carolina State University i USA i 1997, og har vært en viktig referanse for å  å lage universelle løsninger. 

“Godt nok”

Det er ikke nødvendigvis alle sider ved et område eller anlegg der man får til universell utforming i alle detaljer, men det er et krav at hovedløsningen er universell utformet. 

I flere naturområder, historiske anlegg eller trange, komplekse bysituasjoner kan de naturgitte eller stedlige forutsetningene gjøre det vanskelig å oppfylle alle kravene om universell utforming og tilrettelegging for alle. Men ofte er det med enkle grep mulig å gjøre disse områdene eller anleggene tilgjengelige for langt flere. I slike tilfeller må en tilstrebe å oppnå best mulig resultat innen de gitte forhold.

Et eksempel på en løsning som “god nok” er turstien som går fra Gamle bybro sørover mot Marinen. En “fullgod” universell utforming her ville krevd en så stor rampe-konstruksjon at hele skråningen ville blitt tatt i bruk for konstruksjonen. Dagens sti har på det bratteste en stigning på 1:9, som er en stigning som elektriske rullestoler klarer. Som avbøtende tiltak er det etablert både håndløper og hvilerepos. 

Utviklingstrekk og utfordringer

Trondheim er en av de fremste byene i Norge når det gjelder universell utforming av offentlige uteareal. Ved nyanlegg og oppgradering av eksisterende anlegg legges alltid kravet om universell utforming til grunn. Likevel ser vi at det fortsatt mangler kunnskap og kompetanse både hos planleggere, utførende og driftspersonell for å få til og ivareta gode universell utformede løsninger. 

Det er viktig å ha med universell utforming i alle faser av et prosjekt. Arealplaner må sikre universell utforming gjennom hovedgrepene som tas, f.eks. ved å sette av nok areal slik at en adkomst kan få god stigning, eller plassere hovedadkomstene, hovedinngangene og viktige bruksfunksjoner slik at de er lett fremkommelige og i egnet terreng. Et område må også planlegges slik at det gis orienterbarhet i  området på en enkel og intuitiv måte. 

Ved detaljplanleggingen og gjennomføring av prosjektet er det også viktig at detaljene blir utformet og utført riktig. Det er ofte små marginer, av og til kun en liten nivåforskjell på et par centimeter, eller små lyshetsnyanser i farger, som gjør at et element som egentlig kunne vært universell utformet,ikke blir det  likevel. I driftsfasen er kunnskap om prinsippene for universell utforming og hvordan de er ivaretatt i det aktuelle anlegget/ området, avgjørende for om en klarer å opprettholde anleggets/ områdets funksjonalitet ift universell utforming.

Det er stor fokus på god fremkommelighet, men kommunen legger også stor vekt på orienterbarhet, brukbarhet og funksjonalitet av de tilrettelagte friområdene, slik at flest mulig får mulighet til å delta i aktiviteter og arrangement sammen med andre. For barn med nedsatt funksjonsevne skal det for eksempel ikke bare være enkelt å komme seg til en lekeplass, men det skal også være enkelt å komme frem til lekeutstyret og bruke det i størst mulig grad sammen med de andre barna, og på denne måten delta i leken. 

Eksempel fra Finalebanen som viser lekeaktivitet tilrettelagt for alle, med nivåfri adkomst til sandkassen.

Det er utfordringer med hensyn til vedlikehold og drift av gangveier og grøntareal, slik at det gir fremkommelighet, brukbarhet og orienterbarhet gjennom alle årstider. For å opprettholde universell utforming av uteanlegget gjennom hele året kreves et høyt drifts- og vedlikeholdsnivå og kunnskap i alle ledd i organisasjonen.

Systematisk kartlegging

Kommunen har i dag ikke fullstendig oversikt over i hvilken grad de tilrettelagte friområdene og byrommene tilfredsstiller kravet om universell utforming. Det mangler derfor også en oversikt over behovene for oppgradering til universell utforming og hva som skal til for å oppgradere eksisterende anlegg og områder til en universell utformet standard. Dette gjelder også friluftsområder. Regjeringens handlingsplan for universell utforming  2015-2019 viser til at videreføring og oppfølging er viktig for fremdriften av et universelt utformet samfunn. Det viser seg at det kan ta tid med oppgradering av eksisterende anlegg og uteområder. Indikatorer og måltall viser at det er en liten, men jevn fremgang på de fleste områder.

Trondheim kommune, i samarbeid med Statens kartverk, gjennomfører med jevne mellomrom systematisk kartlegging av turveier i marka og grønne områder med hensyn til universell utforming. Datamateriale skal gi en status over tilstand av hva som finnes og avdekke forbedringspotensial for å gjøre områdene tilgjengelige for alle. Datamateriale legges inn i Trondheim kommunes egen kartdatabase. 

I 2015 kartla Statens kartverk friluftsområder i Trondheim med hensyn til universell utforming. Kartleggingsverktøyet er svært detaljert og stiller strenge krav. Mange tiltak er gjort i marka for å fremme større tilgjengelighet, likevel viser resultat av kartleggingsarbeidet få strekninger med tilfredstillende tilgjengelighet. Kommunen ønsker å invitere Statens kartverk til drøfting av kartleggingsverktøyet og hvilke kriterier som legges til grunn for tilgjengelighet. I samarbeid med Statens kartverk ønsker kommunen å se nærmere på videreutvikling av kartleggingsverktøyet. 

Oppfølgingspunkter

Systematisk kartlegging

Det er behov for å utvide den systematiske kartleggingen til å omfatte friområder, parker og lekeplasser. Noen anlegg er allerede kartlagt, men det gjenstår en stor registreringsjobb.

Økt kompetanse i alle ledd

Det er fortsatt behov for å satse på på økt kompetanse om universell utforming i alle ledd, fra planleggere og utførende til driftspersonell. Å sikre god kompetanse om universell utforming også hos driftspersonell er avgjørende for å ivareta universell utformede løsninger over tid. I tillegg vil det være mulig å gi enkelte anlegg en bedre universel utformet standard ved gjennomføring av vedlikeholdstiltak. I forbindelse med vedlikeholdstiltak kan det ofte gjøres enkle grep og små justeringer som kan gi anlegget eller området en bedre fremkommelighet eller orienterbarhet. 

Det må jobbes videre med å sikre fremkommelighet og orienterbarhet ved utforming av leke- og rekreasjonsområder, gangveger og -stier, både urbant, i grøntdrag nær marka, samt i marka. Gangveier og -stier skal være oversiktlige, slik at det er lett å orientere seg.  I tillegg er det nødvendig å ta hensyn til astma- og allergiplager ved opparbeidelse av uteareal. Det er et stort behov for benker langs de ulike gangveiene. Dette gjør det mulig for langt flere å bevege seg over lengre strekninger. 

Videre er det behov for å planlegge og utforme opparbeidet utearel som stimulerer til ulike sanser og gir ulike aktivitetstilbud tilgjengelig for alle. 

Kunnskapsinnhenting ved å hente råd ved NHF, Blindeforbundet ol.

Universell utforming tidlig i planleggingsprosess

For å fremme universell utforming som et helhetsgrep i en plan for et området bør universell utforming tas med tidlig i planleggingsprosessen som en av forutsetningene for opparbeidelse av uteområder.

Sikre at det gjennom reguleringsplanprosesser utarbeides utomhusplan med kotehøyder.

Utomhusplan skal vise hvordan fremkommelighet og orienterbarhet er løst i planen.

Sammenhengende gangtraseer som er lett orienterbare

For å sikre gode sammenhenger er det viktig å ha fokus på sammenhengende gangveitraseer i overlappende areal for tilstøtende reguleringsplaner. God kommunikasjon og skilting er viktig for å øke orienterbarheten langs turveiene.

Strategisk skilting av turområder og gangveier i marka. Skiltene skal være synlige for alle

God skilting av turområder gir god orienterbarhet. Ulik vanskelighetsgrad langs ulike turveier kan med fordel skiltes på kartet med bruk av ulik farge eller antall støvler.

Kart over turområde med inntegnet tilgjengelige turveier 

Orienteringsskilt gir en god orientering ved startpunkt og underveis langs trasè. På alle orientering skilt  skal det være merket  av hvor du står; f eks med rundt rødt merke. Dette er vesentlig for orientering av retning i kartområdet. Målestokk på kartet må fremstå tydelig og forståelig for alle. Dette gjør det enklere å orientere seg på kartet og i marka. God skilting av turområder gir god orienterbarhet. Ulik vanskelighetsgrad langs ulike turveier kan med fordel skiltes på kartet med bruk av ulik farge eller antall støvler.

Orientering om tilgjengelige traseer og anlegg publiseres 

Tilgjengelig traseer publiseres digitalt og i papirversjon. Samarbeide med Turistforeningen i å utarbeide forslag til tilgjengelige turer som presenteres som en del av øvrig turtilbud.

Alle parker, lekeplasser, byrom og friområder med universell utformet standard publiseres i digital kartløsning.

Fra boligområder nær marka planlegges enkle adkomstmuligheter til turveier i marka

Ved å gjøre adkomstmuligheter og turveiene tilgjengelige i marka, og ved å skilte traseer og turområder, vil dette gjøre at flere bruker marka og tilbudet der.

Medvirkningsprosesser

Gode medvirkningsprosesser er viktig for å bringe fram mangfoldet av brukerbehov fra ulike brukergrupper.