5. Trygghet

MÅL - Parker, friområder, turstier og andre grønne områder skal ha en god utforming slik at de oppleves som trygge

Utviklingstrekk og utfordringer

Mange opplever utrygghet og frykt for overfall og ran i parker, friområder og langs turstier. Frykten er ofte forbundet med inntrykk som de fysiske omgivelsene gir. Smale svingete stier og veier, trær og busker, skulpturer og lignende, bidrar til å gi en park et spennende uttrykk om dagen. I mørket, med få mennesker omkring, kan imidlertid busker og trær oppfattes som steder hvor potensielle lovbrytere kan gjemme seg.

God planlegging og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser kan bidra til at det føles tryggere å ferdes i områdene. Kriminalitetsforebyggende bymiljøer handler om å skape oversiktlige og inkluderende bymiljøer. Tilhørighet og god kjennskap til sitt eget nærområde, samt aktiv bruk, bidrar til økt trygghet. 

Frykt kan være knyttet til:

• Skjulesteder: Det vil si steder som er store nok til å skjule en potensiell angriper, steder som kan gjøre at angriperen ser uten å bli sett. Trær, busker og skur som er store nok til å skjule en person er eksempler på skjulesteder.

• Folketomme plasser: Områder hvor det er vanskelig å tilkalle hjelp eller hvor andre ikke kan se et eventuelt angrep.

• Mørke og skyggefulle områder: Mørke og skygge kan begrense hva forbipasserende kan se og gir derved lovbrytere skjulesteder.

Utfordringen er å finne gode måter å utforme områder på som føles trygge. Dette innebærer å utvikle grøntområder som både gir utfoldelsesmuligheter om dagen og som samtidig oppleves som trygge å ferdes i om kvelden. Hvordan skape attraktive grøntområder som stimulerer til aktiv bruk og dermed føles trygge?

Anbefalinger som kan gi økt trygghet i parker, friområder og langs gangveger og turstier

God utforming av de fysiske omgivelsene kan redusere frykten og mulighetene for overgrep. I Tryggere nærmiljøer - En håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser (KRÅD, 2012) gis følgende råd for utforming:  

• Belysning: Belysning bidrar til å redusere mulige skjulesteder og hjelper med å se mulige overgripere. Det gir også muligheter for at andre kan se at noe galt er på ferde, slik at de kan tilkalle hjelp. All belysning er ikke like god og noen former for belysning kan skape falsk trygghet.

Følgende forhold bør vurderes ved belysning:

• • På stier og veger der de fleste ferdes må lys konsentreres på strategisk viktige plasser. Som områder hvor flest folk ferdes. Dette kan føre til at flere trekkes til disse områdene og flere kan se hva som foregår. Dette gir en større grad av sosial kontroll.

  • Lys bør plasseres over hodehøyde. Lavt plasserte lamper som bare belyser gangarealer er ikke tilstrekkelig. Denne type belysning gjør en person belyst fra kneet og ned og en ser ikke ansiktet til vedkommende. Dette kan gi økt utrygghet.

  • Det er viktig med jevn belysning. Sterke kontraster mellom lys og skygge, og blending bør unngås. Det anbefales en diffus og jevn belysning som også belyser sideterrenget.

  • Når gangveg møter sidevei, bør deler av sidevei også opplyses. Hierarki av belysning gir orienterbarhet om hvilken vei som er hovedvei.

• Oversiktlige veier og stier: Det er viktig at grøntområder er gode både på dag- og nattestid. Områdene må utformes attraktive og tiltrekke seg mye folk, samtidig som de utformes med tanke på sosial kontroll, uten å være kjedelige.

Skur og boder:Dersom det er aktuelt med skur og boder i tilknytning til grøntområder er det viktig at disse ikke står langs de mest brukte stiene og de bør ha riktig belysning. 

Betydning for de ulike grønne områdene 

Marka 

Ikke alle områder kan utformes, ryddes og tilrettelegges slik at de føles trygge.

Grønne korridorer, Natur- og friområder

Langs belyste hovedtraseer bør sidearealet være åpent og oversiktlig. Vegetasjon bør holdes nede.

Leke- og rekreasjonsområder 

God belysning og oversiktlighet er viktig.

Der man ikke har alternativer bør park/ lekeplass være godt belyst og åpen langs hovedferddselsårene. Problemområder / belastede områder bør følges opp av politiet. Ved å legge til rette og skape mer aktivitet, kan bruken av området økes og med dette kan den sosiale kontrollen styrkes. 

Trygghet ved åpent vann

Flere opplever utrygghet i nærheten av åpent vann, som kanalen, Nidelva og andre elver og bekker,eller ved dammer. Trondheim kommune ønsker at flest mulig har mulighet til å oppleve vann og komme i kontakt med det. Når en oppholder seg i nærheten av vann må alle utvise spesiell oppmerksomhet og foreldre/ foresatte må følge med barna sine. Ved planlegging av nye tiltak legges det vekt på å utforme sidearealer ved vann og bekker slik at man enkelt kan komme seg opp av vannet dersom man faller uti. Men i noen spesielle tilfeller er det behov for sikringstiltak for å hindre at noen uforvarende kan falle ut i vannet.

Senvinter 2017 inviterte Trondheim Havn kommunen til et samarbeid om risikovurdering og sikring av farlige strekninger langs kanalen og elven. Bakgrunnen er et ønske om at Trondheim kommune og Trondheim havn får en samsvarende sikringspolicy, slik at publikum ikke skal møte forskjellig grad av sikring utfra hvem som er grunneier eller driftsansvarlig   Målet er å få en omforent forståelse av når det er behov for sikringstiltak, identifisere de strekningene det gjelder og iverksette nødvendige tiltak. Grunnlag for samarbeidet er en grov risikovurdering som Trondheim Havn har utført for sine egne arealer. Denne skal utvides også til de kommunale arealene.  

Oppfølgingspunkter

I eksisterende områder som oppleves utrygge bør det følges opp med tiltak som reduserer frykt og mulighet for kriminalitet. Kartlegging av viktige ferdselsområder  og oppholdsplasser som oppleves som utrygge, bør ligge til grunn for prioritering av tiltakene.

Randsonene langs hovedferdselsårer bør være åpen og oversiktlig og gangstiene bør ha god belysning.

Ved opparbeiding av nye områder eller oppgradering av eksisterende områder bør anbefalingene fra håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser (KRÅD, 2012) følges. 

Kaifrontene og sidearealene til Kanalen, Nidelva og andre bekker samt tilrettelagte strekninger langs fjorden med stor høydeforskjell ned til vannet skal risikovurderes og sikringstiltak skal gjennomføres ved behov